10. februar lanserer statsråden sin bebudede melding om kvalitet i høyere utdanning, og det skjer med stor oppmerksomhet på UiA. Kunnskapsdepartementet har lovet få overraskelser, men likevel blir det spennende å høre hva meldingen byr på. Vi vet at så langt har forskningen vært universitetenes merkevare, men at undervisningen er hovedbeskjeftigelsen for de fleste vitenskapelig ansatte i sektoren, og at studentene er hovedinntektskilden for institusjonene. Vi vet også fra store nasjonale – og internasjonale undersøkelser at studentene er lite fornøyd med flere sider ved utdanningskvaliteten. Røe Isaksen etterlyser de samme høye ambisjonene for undervisningskvalitet som for forskningskvalitet, så da kan det være nyttig å tenke høyt om hva kvalitet er i denne sammenhengen. NOKUT, organet for kvalitetssikring i høyere utdanning sier ”Med utdanningskvalitet mener vi kvaliteten og relevansen på lærestedenes tilrettelegging for studentenes læring, og studentenes læringsutbytte etter endt utdanning.” Altså hvordan har institusjonene lagt til rette for læring, og hvor relevant er lærestoffet. Hovedinnholdet i utdanningskvalitetsbegrepet kan summeres opp slik:

• Hvordan er studieprogrammene laget og ledet?
• Hvordan er lærernes faglige kompetanse?
• Hvordan er deres undervisningskompetanse?
• Hvordan fungerer infrastruktur og støttefunksjoner?
• Hvordan er tilknyttingen til arbeidslivet?
• Hvordan er studentenes forkunnskaper og arbeidsinnsats?

Vi venter spent på hvilke virkemidler kvalitetsmeldinga anviser, både sentralt og lokalt.

Her er eksempler på noen av de utfordringene vi ser:

Studieledelse. Studentene går på et studium, mens vi ser en tendens til at lærerne underviser på et emne, og at det er en fare for at helheten i studieprogrammene kan bli borte. Det finnes eksempler på at studenter går på et studium som er satt sammen utelukkende av emner fra andre studier. Dette gir fare for at helheten blir vanskelig å gripe både for studentene og for lærerne. Det kan også gi manglende indre faglig sammenheng. De ulike delene av fagmiljøet er ikke alltid enige om hva studiet faktisk skal være – faglig sett. Virkemiddelet her må være tydelig og avklart studieledelse, også på innholds- og undervisningsnivå, og at ansvaret for helheten i et studium ligger innenfor de etablerte styringslinjene (institutt og dekan).

Manglende faglig kompetanse. På noen områder kan det virke som at lærere mangler tilstrekkelig innsikt i, og ikke har drevet med egen forskning på fagområdet. Det kan føre til for dårlig nivå på det faglige stoffet. Det er også en tendens til at forskningsprosjektene er svært spisset, og i for liten grad relevante for studentene. Virkemidler kan være kontinuerlig fagdebatt innenfor studieprogrammene, mer studentdeltakelse i forskning og utviklingsarbeid, og at det må forskes mer på utdanningen og på undervisningen i fagene.

Manglende undervisningskompetanse Mange lærere mangler tilstrekkelig kjennskap til undervisningsmetodikk og -planlegging, og til nye undervisningsformer, og mange mangler en overordnet forståelse for studentenes læring. Nye IT-baserte undervisningsformer representerer et viktig steg mot en fullstendig omorganisering – og nytenking omkring utdanning. Her trenges økt kompetanse og innsats. Virkemidler her kan være å framheve god undervisning med meritteringer og å satse på kompetansehevingsprogrammer. Og kanskje framfor alt å kvalitetssikre undervisningskompetansen ved ansettelser i vitenskapelige stillinger.

Hvem skal så svare på statsrådens utfordringer i kvalitetsmeldingen? Sentrale og lokale kompetanse- og kvalitetstiltak og -krav må samvirke. Vi må kunne vente at meldingen inneholder noen anvisninger om hvordan man kan oppnå bedre kvalitet, samtidig må kvalitetsdebatten foregå lokalt. Først og fremst må det gjelde lærere og studenter, men også blant de som skal legge til rette for økt kvalitet i form av bedre infrastruktur, og blant de som skal ta mot studentene etter endt studium.

Mens vi venter på meldinga er UiA godt i gang med sin nye strategi, hvor satsing på kvalitet i utdanningene er et sentralt punkt. Vi venter nå på hvilke faktiske konsekvenser den nye strategien får for utdanningene og for studentenes læring.