{"id":86,"date":"2017-01-03T15:56:44","date_gmt":"2017-01-03T14:56:44","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/gunnarh\/?p=86"},"modified":"2017-01-03T16:00:41","modified_gmt":"2017-01-03T15:00:41","slug":"mens-vi-venter-pa-kvalitetsmeldinga","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/gunnarh\/2017\/01\/03\/mens-vi-venter-pa-kvalitetsmeldinga\/","title":{"rendered":"Mens vi venter p\u00e5 kvalitetsmeldinga"},"content":{"rendered":"<p>10. februar lanserer statsr\u00e5den sin bebudede melding om kvalitet i h\u00f8yere utdanning, og det skjer med stor oppmerksomhet p\u00e5 UiA. Kunnskapsdepartementet har lovet f\u00e5 overraskelser, men likevel blir det spennende \u00e5 h\u00f8re hva meldingen byr p\u00e5. Vi vet at s\u00e5 langt har forskningen v\u00e6rt universitetenes merkevare, men at undervisningen er hovedbeskjeftigelsen for de fleste vitenskapelig ansatte i sektoren, og at studentene er hovedinntektskilden for institusjonene. Vi vet ogs\u00e5 fra store nasjonale \u2013 og internasjonale unders\u00f8kelser at studentene er lite forn\u00f8yd med flere sider ved utdanningskvaliteten. R\u00f8e Isaksen etterlyser de samme h\u00f8ye ambisjonene for undervisningskvalitet som for forskningskvalitet, s\u00e5 da kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 tenke h\u00f8yt om hva kvalitet er i denne sammenhengen. NOKUT, organet for kvalitetssikring i h\u00f8yere utdanning sier \u201d<em>Med<\/em><em> utdanningskvalitet mener vi kvaliteten og relevansen p\u00e5 l\u00e6restedenes tilrettelegging for studentenes l\u00e6ring, og studentenes l\u00e6ringsutbytte etter endt utdanning.\u201d<\/em> Alts\u00e5 hvordan har institusjonene lagt til rette for l\u00e6ring, og hvor relevant er l\u00e6restoffet. Hovedinnholdet i utdanningskvalitetsbegrepet kan summeres opp slik:<\/p>\n<ul>\n<li>Hvordan er studieprogrammene laget og ledet?<\/li>\n<li>Hvordan er l\u00e6rernes faglige kompetanse?<\/li>\n<li>Hvordan er deres undervisningskompetanse?<\/li>\n<li>Hvordan fungerer infrastruktur og st\u00f8ttefunksjoner?<\/li>\n<li>Hvordan er tilknyttingen til arbeidslivet?<\/li>\n<li>Hvordan er studentenes forkunnskaper og arbeidsinnsats?<\/li>\n<\/ul>\n<p>Vi venter spent p\u00e5 hvilke virkemidler kvalitetsmeldinga anviser, b\u00e5de sentralt og lokalt.<\/p>\n<p>Her er eksempler p\u00e5 noen av de utfordringene vi ser:<\/p>\n<p><strong>Studieledelse<\/strong>. Studentene g\u00e5r p\u00e5 et <em>studium<\/em>, mens vi ser en tendens til at l\u00e6rerne underviser p\u00e5 et <em>emne<\/em>, og at det er en fare for at helheten i studieprogrammene kan bli borte. Det finnes eksempler p\u00e5 at studenter g\u00e5r p\u00e5 et studium som er satt sammen utelukkende av emner fra andre studier. Dette gir fare for at helheten blir vanskelig \u00e5 gripe b\u00e5de for studentene og for l\u00e6rerne. Det kan ogs\u00e5 gi manglende indre faglig sammenheng. De ulike delene av fagmilj\u00f8et er ikke alltid enige om hva studiet faktisk skal v\u00e6re \u2013 faglig sett. Virkemiddelet her m\u00e5 v\u00e6re tydelig og avklart studieledelse, ogs\u00e5 p\u00e5 innholds- og undervisningsniv\u00e5, og at ansvaret for helheten i et studium ligger innenfor de etablerte styringslinjene (institutt og dekan).<\/p>\n<p><strong>Manglende faglig kompetanse<\/strong>. P\u00e5 noen omr\u00e5der kan det virke som at l\u00e6rere mangler tilstrekkelig innsikt i, og ikke har drevet med egen forskning p\u00e5 fagomr\u00e5det. Det kan f\u00f8re til for d\u00e5rlig niv\u00e5 p\u00e5 det faglige stoffet. Det er ogs\u00e5 en tendens til at forskningsprosjektene er sv\u00e6rt spisset, og i for liten grad relevante for studentene. Virkemidler kan v\u00e6re kontinuerlig fagdebatt innenfor studieprogrammene, mer studentdeltakelse i forskning og utviklingsarbeid, og at det m\u00e5 forskes mer p\u00e5 utdanningen og p\u00e5 undervisningen i fagene.<\/p>\n<p><strong>Manglende undervisningskompetanse<\/strong> Mange l\u00e6rere mangler tilstrekkelig kjennskap til undervisningsmetodikk og -planlegging, og til nye undervisningsformer, og mange mangler en overordnet forst\u00e5else for studentenes l\u00e6ring. Nye IT-baserte undervisningsformer representerer et viktig steg mot en fullstendig omorganisering \u2013 og nytenking omkring utdanning. Her trenges \u00f8kt kompetanse og innsats. Virkemidler her kan v\u00e6re \u00e5 framheve god undervisning med meritteringer og \u00e5 satse p\u00e5 kompetansehevingsprogrammer. Og kanskje framfor alt \u00e5 kvalitetssikre undervisningskompetansen ved ansettelser i vitenskapelige stillinger.<\/p>\n<p><strong>Hvem skal s\u00e5 svare p\u00e5 statsr\u00e5dens utfordringer i kvalitetsmeldingen?<\/strong> Sentrale og lokale kompetanse- og kvalitetstiltak og -krav m\u00e5 samvirke. Vi m\u00e5 kunne vente at meldingen inneholder noen anvisninger om hvordan man kan oppn\u00e5 bedre kvalitet, samtidig m\u00e5 kvalitetsdebatten foreg\u00e5 lokalt. F\u00f8rst og fremst m\u00e5 det gjelde l\u00e6rere og studenter, men ogs\u00e5 blant de som skal legge til rette for \u00f8kt kvalitet i form av bedre infrastruktur, og blant de som skal ta mot studentene etter endt studium.<\/p>\n<p>Mens vi venter p\u00e5 meldinga er UiA godt i gang med sin nye strategi, hvor satsing p\u00e5 kvalitet i utdanningene er et sentralt punkt. Vi venter n\u00e5 p\u00e5 hvilke faktiske konsekvenser den nye strategien f\u00e5r for utdanningene og for studentenes l\u00e6ring.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>10. februar lanserer statsr\u00e5den sin bebudede melding om kvalitet i h\u00f8yere utdanning, og det skjer med stor oppmerksomhet p\u00e5 UiA. Kunnskapsdepartementet har lovet f\u00e5 overraskelser, men likevel blir det spennende \u00e5 h\u00f8re hva meldingen byr p\u00e5. Vi vet at s\u00e5 &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/gunnarh\/2017\/01\/03\/mens-vi-venter-pa-kvalitetsmeldinga\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/gunnarh\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/gunnarh\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/gunnarh\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/gunnarh\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/gunnarh\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=86"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/home.uia.no\/gunnarh\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":90,"href":"https:\/\/home.uia.no\/gunnarh\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86\/revisions\/90"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/gunnarh\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=86"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/gunnarh\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=86"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/gunnarh\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=86"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}