{"id":20,"date":"2019-10-17T12:37:45","date_gmt":"2019-10-17T11:37:45","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/hannehe\/?p=20"},"modified":"2019-10-31T16:17:19","modified_gmt":"2019-10-31T15:17:19","slug":"vidunderet-fra-glimmerdalen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/hannehe\/2019\/10\/17\/vidunderet-fra-glimmerdalen\/","title":{"rendered":"Vidunderet fra Glimmerdalen."},"content":{"rendered":"

Oppgave C.<\/i><\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Tonje Glimmerdal er det eneste barnet som bor i den vesle bygden Glimmerdalen. Den nesten 10 \u00e5r gamle jenten er sterk og modig, og mottoet hennes er fart og sj\u00f8lvtillit<\/em>. Hun er nok et underholdende og friskt pust for de andre i Glimmerdalen, med alle sine morsomme p\u00e5funn. Likevel er det hvor betydningsfull hun er for menneske rundt seg, jeg merker meg mest. Nysgjerrigheten og godheten hun viser, og motet hun har til \u00e5 st\u00e5 opp for sine verdier og meninger i m\u00f8te med andre mennesker, synes jeg er interessant \u00e5 f\u00f8lge gjennom boken. Jeg f\u00f8ler at mottoet fart og sj\u00f8lvtillit ogs\u00e5 gjenspeiler henne i m\u00f8tet med andre mennesker. Hun er en sosial og nysgjerrig jente, og som tanten hennes Idunn<\/span> sier: \u00abDet burde st\u00e5 velkommen i panna p\u00e5 deg, Tonje<\/em>\u00bb. (Parr 2009, s 15) Maria Parr har skapt en spennende karakter, der barnet i historien st\u00e5r for mye av verdiformidlingen.<\/span><\/p>\n

Jeg vil se litt n\u00e6rmere p\u00e5 dette ved \u00e5 se p\u00e5 hennes relasjon til noen av de andre karakterene i boken. Jeg starter med vennskapet hennes med bestevennen og fadderen Gunnvald p\u00e5 74 \u00e5r. Selv om det er stor aldersforskjell mellom Tonje og Gunnvald, synes jeg det er et vennskap preget av trygghet, respekt og likeverd. Begge er de slagferdige i kommentaren, og de har en god replikk seg imellom. Sammen bedriver de ulike aktiviteter b\u00e5de inne og ute. Her er det b\u00e5de utvikling av den perfekte kjelke, sang og felespilling, laging av hjortegryte og gode samtaler. Etterhvert finner Tonje ut at Gunnvald har en datter som heter Heidi. Gunnvald har ikke holdt kontakten med datteren, etter at moren reiste med henne. Tonje syns det er vanskelig at Gunnvald ikke har kontaktet Heidi, og har mye sinne knyttet til dette. Hun er tydelig og \u00e6rlig med Gunnvald og sier: «\u2026.er ein pappa, s\u00e5 er ein alltid pappa.<\/em>.». Vennskapet blir satt p\u00e5 pr\u00f8ve, men selv om Tonje syns det er vanskelig velger hun \u00e5 forsone seg med Gunnvald og kommer han i m\u00f8te. «Han er b\u00e5de stor og han er ein tosk. Men han er no bestevennen hennar likevel, og ho har sakna han s\u00e5 det er rart ho ikkje har d\u00f8ydd av det.»<\/em> (s 222). Tonje viser at det er mulig \u00e5 tilgi, og gi en sjanse til \u00e5 ordne opp.<\/span><\/p>\n

Vi f\u00e5r ogs\u00e5 se handlekraften til Tonje n\u00e5r Heidi vil selge g\u00e5rden til Gunnvald. Noe Tonje motsetter seg bokstaveligtalt ved \u00e5 sitte seg p\u00e5 trappen til Heidi en hel natt. Hun er b\u00e5de sta og utholden, og jeg f\u00f8ler at det er noe Heidi merker seg. Kanskje ser hun endel av seg selv og sin egen barndom i Tonje? Ikke bare gjennom personlighet, men ogs\u00e5 gjennom deres felles glede for natur og musikk. I l\u00f8pet av boken klarer Tonje \u00e5 n\u00e6rme seg Heidi, og hun blir nok etter hvert glad i den vesle jenten med l\u00f8vekr\u00f8llene.<\/span><\/p>\n

Jeg er selv vokst opp i en liten vestlandsbygd, og jeg kan kjenne meg igjen i n\u00e6rheten til naturen og det \u00e5 ha naturen som lekeplass. Jeg synes det er spennende at Maria Parr vier s\u00e5 mye plass til naturen p\u00e5 ulike plan i boken. B\u00e5de gjennom Tonjes frie barndom der vi f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 kjelkekj\u00f8ring, m\u00f8ter med M\u00e5se-Geir, og oppdagelsesferder og utforsking. Og som faren beskriver hverdagen til Tonje: \u00abEg slepper henne ut om morgonen og h\u00e5per ho kjem att til kvelden…\u00bb<\/em> (s15) Det blir ogs\u00e5 brukt spr\u00e5kligebilder knytta til naturen for \u00e5 beskrive hennes forhold til faren. \u00abPappa er nesten som fjella i grunnen, tenkjer Tonje. Alltid her. Derfor er ho glad i han.\u00bb<\/em> (s 179). Tonje bor mye av tida sammen med bare pappa, mens moren jobber p\u00e5 Gr\u00f8nland som forsker. Tonje vet at moren har en viktig jobb p\u00e5 Gr\u00f8nland, og istedenfor \u00e5 fokusere p\u00e5 det negative f\u00f8ler jeg boken fokuserer mer p\u00e5 gjensynsgleden og gleden de kjenner p\u00e5 n\u00e5r alle er samlet. \u00ab.. d\u00e5 kan pappa endeleg vere ein tr\u00f8ytt pappa, og Tonje kan endeleg vere ei lei seg Tonje, for no er mamma heime. Gode, snille, trygge mamma.\u00bb<\/em> (s220).<\/span><\/p>\n

Tonje har nok med seg verdier b\u00e5de fra oppveksten i Glimmerdalen, og moren sitt arbeid\"\" med \u00e5 skulle ta vare p\u00e5 kloden. Dette viser seg i m\u00f8te med den pengegriske campingeieren Klaus Hagen. Han liker ikke barn, og s\u00e6rlig ikke Tonje som har mot til \u00e5 st\u00e5 opp for sine verdier og meninger. \u00abDet er heimar og venner og pappaer og mammaer og felespeling og fjella og elva og havet som stig som er viktig\u00bb<\/em>. (s 184). Jeg opplever en stor kontrast mellom Klaus Hagen, som har penger som drivkraft og den naturelskende Tonje Glimmerdal, som velger \u00e5 fokusere p\u00e5 verdier som ikke kan m\u00e5les i kroner og \u00f8rer.<\/span><\/p>\n

Jeg har skrevet mye om relasjoner og Tonjes forhold til voksne. I den sammenheng syns jeg det er viktig \u00e5 nevne, at Maria Parr er opptatt av at barn ikke skal bli ansvarliggjort for voksne sine handlinger. Den viktigste setninga i boka er if\u00f8lge Maria Parr; «Det er aldri barna sin feil»<\/em>. Hennes tanker omkring dette kan du h\u00f8re mer om her.<\/span><\/p>\n