{"id":92,"date":"2020-03-22T19:23:16","date_gmt":"2020-03-22T18:23:16","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/hannehe\/?p=92"},"modified":"2020-03-24T15:15:22","modified_gmt":"2020-03-24T14:15:22","slug":"den-onde-arven","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/hannehe\/2020\/03\/22\/den-onde-arven\/","title":{"rendered":"Den onde arven"},"content":{"rendered":"

I dette blogginnlegget vil jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 boken Den onde arven<\/em> skrevet av Thomas Enger, utgitt p\u00e5 Gyldendal forlag i 2013. Boken vant u-prisen for ungdom i 2014 og har innslag av b\u00e5de krim, skrekk og det fantastiske. Jeg vil se n\u00e6rmere p\u00e5 det fantastiske sin funksjon for tematikken og formen i boken.\"\"<\/p>\n

I boken m\u00f8ter vi 16 \u00e5r gamle Julie. Hun har f\u00e5 venner og blir mobbet p\u00e5 skolen. Faren er sporl\u00f8st forsvunnet og moren bor p\u00e5 institusjon og t\u00e5ler if\u00f8lge Julie hverken lys eller lyd. Julie bor sammen med bestefaren sin og lever et liv med f\u00e5 materielle goder. En dag drar Julie ut i skogen, og blir dratt mot et r\u00f8dt lys. Det viser seg at lyset er en gl\u00f8dende boks, som inneholder en magisk penn. Dette blir starten p\u00e5 en indre- og ytrekamp for Julie der mysteriet rundt familien hennes kommer for en dag.<\/p>\n

Handlingen foreg\u00e5r i det vi kan kalle normal virkelighet, men ting endrer seg n\u00e5r Julie finner pennen, som viser seg \u00e5 v\u00e6re en magisk gjenstand. Pennen gir det fantastiske rom, og vi kan kalle det en form for inntrengingsfantasy, der det fantastiske bringer kaos inn i en ellers ordnet verden. (Seierstad Stokke og Seip T\u00f8nnesen 2018) . Pennen gir Julie kraft b\u00e5de i form av utholdenhet og styrke. Sansene hennes forsterkes, og hun kan til og med se hva andre tenker. Pennen er ogs\u00e5 knyttet til Julies familiehistorie, som hun begynner \u00e5 n\u00f8ste i. Litt etter litt kommer en slektshistorie preget av tvillinggenetikk frem i lyset. Det er ikke bare Julie som trekkes mot pennen. Noen andre vil ogs\u00e5 ha pennen, koste hva det koste vil.<\/p>\n

I fantastisk litteratur ser vi ofte en kamp mellom det gode og det onde. I boken kan vi knytte det mot Julies kamp mot overmakten om pennen, men ogs\u00e5 rundt Julie erkjennelse av pennen. Hun ser etter hvert at pennen kan brukes b\u00e5de p\u00e5 godt og vondt, og kjenner p\u00e5 sin egen samvittighet rundt dette. Det fantastiske er med og l\u00f8fter frem etiske problemstillinger som Julie m\u00e5 ta stilling til. I starten av boken bruker hun de overnaturlige kreftene fra pennen til \u00e5 ta hevn p\u00e5 andre som tidligere har mobbet henne, og hun bruker ogs\u00e5 pennen til \u00e5 eksperimentere med kreftene sine. Julie reflekter selv rundt dette: Hvor kommer alt dette fra? Hvorfor er jeg s\u00e5 slem? Og \u2013 hvorfor liker jeg det s\u00e5 godt?<\/em> (Enger 2014:54). Vi ser ofte at hovedpersonen g\u00e5r gjennom en erkjennelsesprosess i fantastisk litteratur. Julie g\u00e5r gjennom en prosess der hun mer kritisk og bevisst bruker pennen for \u00e5 fremme det gode. Hun erkjenner at selv om ting er vanskelig m\u00e5 man aldri gi opp. Hun r\u00f8mmer ikke fra det onde, men st\u00e5r i det. Og p\u00e5 slutten av boken erkjenner Julie: Det er mulig \u00e5 forandre skjebnen sin. Jeg forandret min.<\/em> (Enger2013:347)<\/p>\n

Det at Julie er helten i historien kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 ta opp vanskelige tema. Hun opplever en vanskelig oppvekst med frav\u00e6rende foreldre, f\u00e5 venner og blir etter hvert plassert i beredskapshjem. Samtidig er hun t\u00f8ff, selvstendig og har overnaturlige egenskaper som kan skape en viss distanse til temaene som blir tatt opp. Julie fremst\u00e5r som sterk tross alt, og leseren kan kjenne p\u00e5 at det finnes h\u00e5p selv om ting er vanskelig.<\/p>\n

\"\"

thomas enger<\/p><\/div>\n

De fantastiske elementene er spenningsskapende i forhold til komposisjonen, og vi kan kjenne igjen trekk fra det fantastiske, som at Julie blir stilt overfor mange pr\u00f8velser og hindringer p\u00e5 veien. Her er det b\u00e5de flukt fra bil, vulkanutbrudd, m\u00f8te med sjamanisme, avsl\u00f8ringer og d\u00f8dsfall. I boken er det hyppige spenningstopper og vendepunkt, og informasjonen fra fortiden avdekkes litt etter litt. Spr\u00e5ket i boken b\u00e6rer preg av dialog og fortelling, og det driver handlingen fremover. I boken brukes det jeg-forteller ved Julie, og vi f\u00e5r ta del i Julies tanker som skaper en n\u00e6rhet. Handlingen er kronologisk, men med noen tilbakeblikk. Her gir det fantastiske mulighet til at Julie gjennom dr\u00f8mmene sine gjenopplever episoder fra sin tipptipptippoldermors liv, som er med \u00e5 samle tr\u00e5dene i familieg\u00e5ten. Avslutningen i boken er optimistisk, men overraskende og \u00e5pen. Selv om vi har f\u00e5tt svar p\u00e5 mye, er det et svar vi ikke f\u00e5r. Vil den onde arven f\u00f8res videre?<\/p>\n

Natur og landskap har ofte en sentral plass i fantastisk litteratur. Dette syns jeg kommer s\u00e6rlig frem i boken gjennom Uhuriaskogen. Den oppleves som et fristed for Julie, og hun beskriver selv: Jeg liker \u00e5 v\u00e6re her alene, ute blant tr\u00e6r og lyng og kvister. N\u00e5r jeg h\u00f8rer det suse i greiene rundt meg, er det som om alt p\u00e5 innsiden av meg blir stille.<\/em> (Enger 2013:29). Vi m\u00f8ter ogs\u00e5 elementer fra naturen i boken som blant annet t\u00e5ke, vind, ild n\u00e5r Julie utforsker kreftene til pennen og skal beskytte seg mot det onde.<\/p>\n

Den onde arven er en spennende bok, og allerede p\u00e5 fremsiden skapes det forventinger for de som liker spenning med blod, ravner, gravst\u00f8tte og et fryktinngytende m\u00f8rke. Bok er relativt lang med sine 348 sider, men er delt inn i korte kapittel som ofte avsluttes med en cliffhanger, som kan skape lyst til videre lesing. Persongalleriet er stort og det finnes mange handlingstr\u00e5der, men hovedpersonen Julie blir den r\u00f8de tr\u00e5den gjennom boken. Hun er uredd og selvstendig og vil nok kunne appellere b\u00e5de til gutter og jenter p\u00e5 ungdomstrinnet. Hun opplever ikke bare \u00e5 f\u00e5 overnaturlige egenskaper, men blir ogs\u00e5 en detektiv for \u00e5 finne ut av familiens hemmelighet. S\u00e5 hvis det er elever som liker krim og spenning kan denne boken absolutt passe. I klasserommet kan tema rundt det gode og det onde reflekteres rundt\u00a0og skape undring. Et sp\u00f8rsm\u00e5l kan for eksempel v\u00e6re; finnes det noen som bare er god eller ond?<\/p>\n

Hvis du \u00f8nsker \u00e5 bli bedre kjent med forfatter Thomas Enger, kan du lese et intervju gjort med han her<\/a> av den norske forfatterforeningen.<\/p>\n

Litteratur:
\nEnger, Thomas: Den onde arven: Litauen: Gyldendal, 2014(2.utg)
\nGuanio-Uluru, Lykke: -. I: Seierstad Stokke og Seip T\u00f8nnesen (red): M\u00f8ter med barnelitteratur: Introduksjon for l\u00e6rere. Oslo: Universitetsforlaget, 2018<\/p>\n

Bilder l\u00e5nt fra Gyldendal forlag.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dette blogginnlegget vil jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 boken Den onde arven skrevet av Thomas Enger, utgitt p\u00e5 Gyldendal forlag i 2013. Boken vant u-prisen for ungdom i 2014 og har innslag av b\u00e5de krim, skrekk og det fantastiske. Jeg … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2460,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/hannehe\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/92"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/hannehe\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/hannehe\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hannehe\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2460"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hannehe\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=92"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hannehe\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/92\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":108,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hannehe\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/92\/revisions\/108"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/hannehe\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=92"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hannehe\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=92"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hannehe\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=92"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}