Nettsted for Harald Tveterås https://home.uia.no/haralt17 Fri, 09 Oct 2020 07:09:02 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=5.9.9 En bærekraftig undervisning om en bærekraftig utvikling https://home.uia.no/haralt17/2020/10/09/en-baerekraftig-undervisning-om-en-baerekraftig-utvikling/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=en-baerekraftig-undervisning-om-en-baerekraftig-utvikling Fri, 09 Oct 2020 07:09:02 +0000 http://home.uia.no/haralt17/?p=84 Les videre ]]> For å gjøre dagens elever rustet til teknologi og miljøutfordringer i stadig endring, mener jeg at det er viktig at vi gir dem det jeg vil kalle en bærekraftig undervisning. Det er undervisning som gjenvinner kunnskaper om og fra fortiden, utvikler nye kunnskaper og ferdigheter i nåtiden som man trenger i dagens samfunn, og som de unge kan benytte til å omstille seg for endringer i framtiden.

 

Bærekraftig utvikling

Drivhusgasser, miljøstasjoner, iskanten, mikroplast, klimagasser, flyskam og ladestasjoner. Dette er ord og begreper som knapt eksisterte før 1987 da FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling la frem rapporten Vår felles framtid som ble ledet av vår egen Gro Harlem Brundtland. Dette er sannsynligvis første gang begrepet bærekraftig utvikling ble brukt i en offisiell sammenheng. «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» er FN sin definisjon av dette begrepet. (fn.no) I fagfornyelsen, som er en revisjon av læreplanen for grunnskolen og den videregående skolen, har bærekraftig utvikling nå kommet inn som et av tre tverrfaglige temaer. «Gjennom arbeid med temaet skal elevane utvikle kompetanse som gjer dei i stand til å ta ansvarlege val og handle etisk og miljøbevisst», står det i læreplanen. (Udir).

Å ta valg og handle i forhold til en bærekraftig utvikling gjelder alle elever enten de er på et høyt nivå på tiende trinn på ungdomsskolen eller elever i grunnskolen på voksenopplæringen med et annet morsmål enn norsk. Men i en artikkel på forskning.no går det tydelig frem at klimaengasjementet blant unge har stor sammenheng med foreldrenes holdninger og handlinger. (forskning.no) Hva med alle de unge som ikke har foreldre som engasjerer seg eller bryr seg noe særlig om en bærekraftig utvikling? Hva med flyktninger og innvandrere som er kommet til landet uten familie og har språkferdigheter på et lavt nivå? Alle har rett til å få kunnskaper om en bærekraftig utvikling og muligheten til å engasjere seg i dette. Da kan vi skjønne at norsklærerne har en stor utfordring

 

Drivhusgasser, drivhus+gasser, driv. hus. gas. ser, d-r-i-v-h-u-s-g-a-s-s-e-r

Det er viktig å ha i bakhodet at bærekraft utvikling er et tverrfaglig tema, noe som betyr at norskfaget ikke skal ha ansvaret for dette alene. Tvert imot. De forskjellige fagene skal gi kunnskaper om temaet ut ifra sine fagområder. Selv om naturfaglæreren skal ha en innfallsvinkel til bærekraftig utvikling fra et naturfaglig perspektiv, må elevene også arbeide med nye ord og begreper slik de ofte opplever i norskfaget. I forhold til de nye ordene og begrepene skal elevene ikke bare oppleve en semantisk utvikling. (Traavik, H. og Kolberg Jansson, B s. 20) I naturfag eller andre fag bør de også få muligheten til å få en fonologisk og morfologisk bevissthet og en ordbevissthet. (Traavik, H. og Kolberg Jansson, B s. 26) En minoritetsspråklig elev kan ha problemer med fonologien i enkelte ord hvis lydene avviker sterkt eller ikke finnes i morsmålet. Det kan også by på store utfordringer hvis det ikke er samsvar mellom fonem og grafem som i ordet energikilder. En svak leser kan trenge hjelp av stavelser for å kunne lese lange ord. Til slutt vil det være helt naturlig å se på ordlagingen og sammensetningen av et ord som drivhusgasser. Hva er et drivhus og hvilken sammenheng har dette ordet med gasser? Kort fortalt skal alle elever få muligheten til å lære å lese og forstå betydningen av viktige begreper i alle fag.

Elevene må også forstå begrepene i en kontekst. Drivhusgassene fører til issmelting. Er dette en riktig påstand?  Hvis det ikke var for de viktigste drivhusgassene vanndamp og CO2 ville temperaturen på jorda vært mer enn 30 grader kaldere og ubeboelig for mennesker. (forskning.no) Derfor er ikke drivhusgasser ensbetydende negative! Men denne setningen kan ha vært skrevet i et innlegg som et varsko om menneskeskapte utslipp som fører til en økning av CO2 i atmosfæren. For å forstå betydningen av begrepet i en tekst er det også viktig at elevene får opplæring i å kombinere gode fagkunnskaper og kunnskaper om kritisk lesing og kildevurdering.

 

Den globale oppvarmingen er enorm – kanskje opplever vi en global oppvarming?

Norskfaget sin styrke i tverrfaglig arbeid er at det gir elevene kunnskaper om ulike tekstkonvensjoner som sjangertrekk, tekststruktur og språklige virkemidler. (Blikstad-Balas og Roe, s. 39) Tekstkunnskapen bidrar ikke bare til å forstå når de lytter og leser, den hjelper også elevene når de skal ytre seg muntlig eller skriftlig. Dette er viktig om elevene for eksempel ønsker å ta del i den offentlige debatten. Samtidig er det også viktig med mottakerbevissthet. Kanskje ønsker de å skrive en appell til ungdommene om å engasjere seg for en bærekraftig utvikling? Da vil de sikkert bruke noen setningsadverbialer som forsterker budskapet og skaper engasjement hos ungdommene. Hvis det er en elev som bruker det tverrfaglige temaet om bærekraftig utvikling som inspirasjon til å fremme et forslag til nytt prinsipprogram i Fremskrittspartiets Ungdom, vil det kanskje være mer naturlig å bruke dempere som kan moderere utsagnene. (Skjelbred, s. 129)

Tekstkunnskap, kunnskaper om ord, setninger og mottakerbevissthet er et viktig bidrag fra norskfaget i et tverrfaglig tema for å nå alle elevene. Denne måten å arbeide på i forhold til bærekraft mener jeg er et viktig ledd i å lære elevene å kombinere og bruke kunnskapene i en verden som er i stadig endring. Det vil uten tvil også engasjere elevene mye mer når de får bruke kunnskapene og ferdighetene i et arbeid som ikke bare hører til skolen, men som absolutt er en del av deres hverdag!

 

Kilder:

Blikstad-Balas, M og Roe, A. (2020), Hva foregår i NORSKTIMENE, Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet (1. utg.). Oslo: Universitetsforlaget

FN: https://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling

forskning.no: https://forskning.no/barn-og-ungdom-klima-media/derfor-gjor-de-unge-klimaoppror/1338089 og https://forskning.no/klima-kronikk/kronikk-klimadiskusjonen—fakta-eller-feil/1185838

Skjelbred, Dagrun. (2017), Elevens tekst, Et utgangspunkt for skriveopplæring (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm AS.

Traavik, H. og Kolberg Jansson, B. (2013), Norskboka 1; norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7, Oslo: Universitetsforlaget

Udir: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/2.5.3-barekraftig-utvikling/?lang=nno

]]>
Femavsnittstekster – det enkle er ofte det beste! https://home.uia.no/haralt17/2020/09/18/femavsnittstekster-det-enkle-er-ofte-det-beste/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=femavsnittstekster-det-enkle-er-ofte-det-beste Fri, 18 Sep 2020 12:42:51 +0000 http://home.uia.no/haralt17/?p=72 Les videre ]]> Hvordan norskfaget kan gjøre en betydning for demokrati og medborgerskap

Skal dagens elever bli aktive medborgere og delta i demokratiske prosesser er det viktig at de blir gode skrivere. I en kronikk 20. september 2017 i forskning.no, skriver Kjell Lars Berge som er professor i tekstvitenskap ved UiO og professor i skriveforskning ved Skrivesenteret, NTNU, at norske elever skriver dårlig. I et landsomfattende forskningsprosjekt om skriving i alle fag i grunnskolen ble det avdekket at flere lærere i andre fag enn norsk aldri hadde gitt skriveoppgaver der det skulle produseres lengre sammenhengende tekster. (Blikstad-Balas & Roe, 2020, s. 50) Når elever har skrevet fagtekster har det i stor grad vært innholdet som har stått i fokus mens det har vært lite vekt på form og formål. (Blikstad-Balas & Roe, 2020, s. 66) Derfor mener jeg at norskfaget og norsklærerne kan gå foran som gode eksempler for alle lærere og utvikle elevenes skriveferdigheter med utgangspunkt i femavsnittstekster. Denne metoden vil gjøre det lettere å få lærere til å arbeide med skriving i forskjellige fag og det vil gjøre elevene til bedre skrivere. Da vil de også ha bedre forutsetninger for å være aktive deltakere i demokratiske prosesser.

For det første kan en femavsnittstekst tilpasses forskjellige teksttyper i forskjellige fag. Innledningen skal inneholde en presentasjon og en problemstilling, mens man avslutter med en oppsummering og konklusjon i det femte avsnittet. Disse rammene ligger fast. I avsnitt to, tre og fire som hører til hoveddelen svarer elevene på problemstillingen i innledningen. Her kan lærerne tilpasse teksten til faget og formålet. Hvis elever skal ha en skriftlig presentasjon av en undersøkelse i naturfag kan de skrive om hypotese, teori og metode i det andre avsnittet, datamateriale i det tredje avsnittet og analysen av datamaterialet i det fjerde avsnittet. I norsk eller samfunnsfag kan det hende at elevene skal argumentere for eller mot «Svenskehandel». Elevene bruker avsnitt to, tre og fire til å argumentere: For det første, for det andre og til slutt. Slik kan denne tekstformen kort fortalt brukes i forskjellige fag og til ulike formål. På den måten kan norskfaget også bli en pådriver i å utvikle rike oppgaver på tvers av fag hvor elevene skal utvikle gode skriveferdigheter i den demokratiske dannelsesprosessen.

For det andre er det lettere å utvikle og snakke om skriving når lærere og elever har et felles rammeverk. Derfor mener jeg at dette er veien å gå for at det skal bli naturlig at vi lærere kan diskutere hvilken teksttype som passer best til hvilken funksjon. Når man har valgt en teksttype vil det bli naturlig å kunne lage en skriveramme og finne et utvalg gode setningsstartere. Hvis elevene opplever at vi lærere bruker et felles metaspråk for å beskrive eller forklare hva som er viktig å for å skrive en god tekst vil dette i mye større grad smitte over på dem. Dette er også viktig for å få elevene oppmerksomme om tekstens innhold og form. Den systematiske oppbyggingen av en femavsnittstekst gjør at selv en erfaren naturfaglærer vil begynne å bruke et metaspråk i forhold til skriving. Den har en like logisk oppbygging som periodesystemet og gjør at alle faglærere smelter sammen til skrivelærere! Hvis elevene kan få litt strukturert skrivetrening i andre fag blir det også større mulighet for norsklærerne til å løfte dem til nye høyder i forhold til skriveferdigheter.

Til slutt kan denne metoden hjelpe elevene til å lage en retorisk appell. Det betyr at vi også har et nyttig redskap hvor vi kan hjelpe og veilede elevene i forhold til å forberede et muntlig innlegg. I fagfornyelsen er det et mål i norsk etter 10. trinn at elevene skal kunne bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer. I bladet Norsklæraren viser Line Ellingsen som er norsklektor og læremiddelforfatter hvordan man på en ypperlig måte kan kombinere retoriske grep med femavsnittsmetoden. Etter innledningen har man påstander med bare bruk av logos i avsnitt to. I avsnitt tre og fire bruker man etos og patos før man prøver å få til en avslutning med «litt snert». (Norsklæraren, 2016) Når et av målene for at elevene skal bli bedre skrivere er at de skal få større engasjementet og mulighet til å delta i demokratiske prosesser, så er vel ingen ting bedre enn at de samtidig kan utvikle de retoriske ferdighetene?

Femavsnittstekster har tydelige rammer for å undervise i skriving og gjør det lettere for elevene å lære hvordan man kan skrive en god tekst til forskjellige formål. Disse kunnskapene og ferdighetene kan de bruke som gode medborgere til å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i demokratiske prosesser. Selv om skriving er en ferdighet som gjelder for alle fag er det viktig at norsklærerne går foran som gode eksempler. Ved å arbeide strukturert og målrettet med skriving i norskfaget kan det ta vekk frykten hos kolleger i andre fag til å begynne å arbeide med skriving. Kan vi la være å ta i bruk en femavsnittstekst som gir så mange muligheter? Husk: Det enkle er ofte det beste!

 

Kilder:

Berge, K.L. (2017, 20. september). Vi må styrkeskriveopplæringen i skolen [Kronikk]. Hentet fra: https://forskning.no/barn-og-ungdom-kronikk-skole-og-utdanning/kronikk-vi-ma-styrke-skriveopplaeringen-i-skolen/1162311

Blikstad-Balas, M og Roe, A. (2020), Hva foregår i NORSKTIMENE, Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet (1. utg.). Oslo: Universitetsforlaget

Elvebakken, L. E. (2016), Appel etter femavsnittsmetoden. Norsklæraren, 2016 (2), s. 38-45.

Skjelbred, Dagrun. (2017), Elevens tekst, Et utgangspunkt for skriveopplæring (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm AS.

skrivesenteret.no: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/hva-er-skriving-i-samfunnsfag/

 

 

]]>
Fra kodestøy til kodegøy https://home.uia.no/haralt17/2018/02/19/fra-kodestoy-til-kodegoy/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=fra-kodestoy-til-kodegoy Mon, 19 Feb 2018 09:57:57 +0000 http://home.uia.no/haralt17/?p=32 Les videre ]]> Av Harald Tveterås

 Det er tette bånd mellom de skandinaviske landene historisk, politisk og kulturelt. Så tidlig som i 1397 ble Erik av Pommern kronet til felles konge av unionen mellom Norge, Danmark og Sverige. Unionen ble aldri formelt oppløst, og helt frem til 1800-tallet var det en tanke om å samle de tre nordiske landene. Språklig har også landene en felles historie. Fra rundt 200-500 e. Kr i urnordisk tid hadde vi sannsynligvis et felles språk. Selv om språkene har endret seg gjennom århundrene, har likevel de tette båndene mellom disse tre landene gjort at vi kan kommunisere med hverandre på morsmålene. Med denne bakgrunnen arbeider Foreningen Norden for at Danmark, Norge og Sverige skal styrke språksamarbeidet med slagordet – bruk skandinavisk! 

Bilderesultat for skandinavisk språk

På hjemmesiden har foreningen informasjon for å fremme dette arbeidet. Her forteller de at 80-90% av danske, norske og svenske ord er identiske eller like. I tillegg vil et styrket språkfellesskap i Norden gi tilgang til et studie- og arbeidsmarked og regionen vil også bli styrket kulturelt. Foreningen er hele tiden oppdatert i forhold til det arbeidet som blir gjort i de respektive hjemlandene. Her i Norge viser den til at regjeringen i sin erklæring fra Jeløya 14. januar 2018 ønsker at det skal være mindre dubbing av skandinavisk på NRK og de forteller om arbeidet for å få beholde begrepet Norden i den generelle delen av læreplanen i forbindelse med revideringen av Kunnskapsløftet. Helsingforsavtalen fra 1962, som ble vedtatt av landene som utgjør Nordisk ministerråd, er en viktig referanseramme for foreningen. Den har blitt omtalt som «Nordens Grunnlov» og har artikler om kulturutveksling og språkforståelse.

Det er viktig at barn og unge så tidlig som mulig får en forståelse og glede av nabospråkene. Derfor har Foreningen Norden utviklet en nettbasert læringsplattform som heter Norden i skolen. I likhet med læreplanene i de skandinaviske landene, er fokuset først og fremst på de reseptive ferdighetene –  forstå, lese og lytte. Målet er ettspråkprinsippet, at vi skal kunne kommunisere med hverandre på vårt eget morsmål. Elevene må tilegne seg en språklig elastisitet i møte med nabospråkene slik at de kan filtrere bort kodestøyen. Først da kan informasjonsutvekslingen forløpe mest mulig problemfritt. Det som skaper litt kodestøy er jo bare gøy. Både store og små kan ha glede av en quiz hvor man skal finne betydningen av falske venner på norsk og svensk som anledning, artig, glass eller rar. Eller hva med en konkurranse om å være først med å si tallene 55 eller 74 på dansk?  Ved hjelp av tekster, lydfiler og filmer på Norden i skolen kan elever få lese og høre nabospråkene. Her er det også oppgaver knyttet til læringsmateriellet. Dette gjør det enkelt for lærere å lage undervisningsopplegg som fremmer et positivt forhold til nabospråkene.

Bilderesultat for skam politiken

«TV-serie om gymnasielivet gør Norge cool for første gang» var en overskrift på kultursidene til den danske avisa Politiken 7. august 2016. Dette forteller litt om språkklimaet i Danmark og holdningene til det norske språket. Når det først er i 2016 at det er «cool» med norsk, har det vist liten vilje til språklig elastisitet. Men den norske TV-serien om en vennegjeng på Hartvig Nissen videregående skole i Oslo skapte nesten et hysteri blant ungdommer i Danmark, og den ble veldig populær i Sverige også. En årsak til dette er at serien tar opp viktige temaer som overgrep, voldtekt, seksualitet, religion og press. Dermed ble det også stor interesse blant tenåringer i Danmark for å få kunnskaper om ordene som skaper kodestøyen. Avisa Politiken i Danmark laget en ordliste over 25 ord. Blant dem var to falske venner som hyggelig og rar, og de særnorske russ og russebuss. Slik får de også kulturell innsikt i en særnorsk ungdomskultur. Dette engasjementet om SKAM-serien hos ungdommer i våre to naboland, viser at det er riktig og viktig å sende TV-serier på morsmålet. Når temaet engasjerer seerne, enten det er for barn, ungdom eller voksne, pirrer det nysgjerrigheten og fremmer en motivasjon og vilje til å lære mer om nabospråkene. 

Bilderesultat for skam danmark

Foreningen Norden tar opp arven etter Kalmarunionen og arbeider for å styrke det kulturelle og språklige samarbeidet mellom de nordiske landene i et nytt format. På hjemmesiden finnes informasjon og undervisningsmateriell. De formidler også forfatterbesøk og ikke minst kontakt mellom skoler i Norden. Slik kan elever får direkte kontakt med hverandre. Det er den beste måten å få utviklet kunnskapene om de skandinaviske språkene. Ungdommer har mange felles interesser enten det er musikk, dataspill, TV-serier, filmer eller klær. De vil helt sikkert ha nok å snakke om. Jeg oppfordrer herved lærere til å bruke undervisningsopplegget til Foreningen Norden for å utvikle kunnskapene om nabospråkene. Kodestøy er kodegøy!

 

Kilder:

Nabospråk og nabospråkundervisning, Stian Hårstad, Oslo 2015, Cappelen Damm Akademisk

https://snl.no/Kalmarunionen

http://www.norden.no/hva-mener-vi/bruk-skandinavisk/

https://www.youtube.com/watch?time_continue=49&v=AfYDYXpxmuA

http://www.norden.no/alle-barn-og-unge-skal-laere-om-norden-fordi/

https://politiken.dk/kultur/art5633531/TV-serie-om-gymnasielivet-g%C3%B8r-Norge-cool-for-f%C3%B8rste-gang)

https://www.topp.no/annet/%C2%ABskam%C2%BB-dette-tror-svenskene-%C2%ABskam%C2%BB-ordene-betyr-26870

https://no.wikipedia.org/wiki/Skam_(TV-serie)

https://politiken.dk/kultur/filmogtv/art5638633/Skam-er-tilbage-Her-er-25-norske-ord-du-ikke-fatter

]]>