{"id":32,"date":"2018-02-19T10:57:57","date_gmt":"2018-02-19T09:57:57","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/haralt17\/?p=32"},"modified":"2018-02-19T10:57:57","modified_gmt":"2018-02-19T09:57:57","slug":"fra-kodestoy-til-kodegoy","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/2018\/02\/19\/fra-kodestoy-til-kodegoy\/","title":{"rendered":"Fra kodest\u00f8y til kodeg\u00f8y"},"content":{"rendered":"

Av Harald Tveter\u00e5s<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong>Det er tette b\u00e5nd mellom de skandinaviske landene historisk, politisk og kulturelt. S\u00e5 tidlig som i 1397 ble Erik av Pommern kronet til felles konge av unionen mellom Norge, Danmark og Sverige. Unionen ble aldri formelt oppl\u00f8st, og helt frem til 1800-tallet var det en tanke om \u00e5 samle de tre nordiske landene. Spr\u00e5klig har ogs\u00e5 landene en felles historie. Fra rundt 200-500 e. Kr i urnordisk tid hadde vi sannsynligvis et felles spr\u00e5k. Selv om spr\u00e5kene har endret seg gjennom \u00e5rhundrene, har likevel de tette b\u00e5ndene mellom disse tre landene gjort at vi kan kommunisere med hverandre p\u00e5 morsm\u00e5lene. Med denne bakgrunnen arbeider Foreningen Norden<\/em> for at Danmark, Norge og Sverige skal styrke spr\u00e5ksamarbeidet med slagordet \u2013 bruk skandinavisk!\u00a0<\/strong><\/p>\n

\"Bilderesultat<\/p>\n

P\u00e5 hjemmesiden har foreningen informasjon for \u00e5 fremme dette arbeidet. Her forteller de at 80-90% av danske, norske og svenske ord er identiske eller like. I tillegg vil et styrket spr\u00e5kfellesskap i Norden gi tilgang til et studie- og arbeidsmarked og regionen vil ogs\u00e5 bli styrket kulturelt. Foreningen er hele tiden oppdatert i forhold til det arbeidet som blir gjort i de respektive hjemlandene. Her i Norge viser den til at regjeringen i sin erkl\u00e6ring fra Jel\u00f8ya 14. januar 2018 \u00f8nsker at det skal v\u00e6re mindre dubbing av skandinavisk p\u00e5 NRK og de forteller om arbeidet for \u00e5 f\u00e5 beholde begrepet Norden i den generelle delen av l\u00e6replanen i forbindelse med revideringen av Kunnskapsl\u00f8ftet. Helsingforsavtalen fra 1962, som ble vedtatt av landene som utgj\u00f8r Nordisk ministerr\u00e5d, er en viktig referanseramme for foreningen. Den har blitt omtalt som \u00abNordens Grunnlov\u00bb og har artikler om kulturutveksling og spr\u00e5kforst\u00e5else.<\/p>\n

Det er viktig at barn og unge s\u00e5 tidlig som mulig f\u00e5r en forst\u00e5else og glede av nabospr\u00e5kene. Derfor har Foreningen Norden<\/em> utviklet en nettbasert l\u00e6ringsplattform som heter Norden i skolen.<\/em> I likhet med l\u00e6replanene i de skandinaviske landene, er fokuset f\u00f8rst og fremst p\u00e5 de reseptive ferdighetene –\u00a0 forst\u00e5, lese og lytte. M\u00e5let er ettspr\u00e5kprinsippet, at vi skal kunne kommunisere med hverandre p\u00e5 v\u00e5rt eget morsm\u00e5l. Elevene m\u00e5 tilegne seg en spr\u00e5klig elastisitet i m\u00f8te med nabospr\u00e5kene slik at de kan filtrere bort kodest\u00f8yen. F\u00f8rst da kan informasjonsutvekslingen forl\u00f8pe mest mulig problemfritt. Det som skaper litt kodest\u00f8y er jo bare g\u00f8y. B\u00e5de store og sm\u00e5 kan ha glede av en quiz hvor man skal finne betydningen av falske venner p\u00e5 norsk og svensk som anledning, artig, glass eller rar. Eller hva med en konkurranse om \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst med \u00e5 si tallene 55 eller 74 p\u00e5 dansk?\u00a0 Ved hjelp av tekster, lydfiler og filmer p\u00e5 Norden i skolen <\/em>kan elever f\u00e5 lese og h\u00f8re nabospr\u00e5kene. Her er det ogs\u00e5 oppgaver knyttet til l\u00e6ringsmateriellet. Dette gj\u00f8r det enkelt for l\u00e6rere \u00e5 lage undervisningsopplegg som fremmer et positivt forhold til nabospr\u00e5kene.<\/p>\n

\"Bilderesultat<\/p>\n

\u00abTV-serie om gymnasielivet g\u00f8r Norge cool for f\u00f8rste gang\u00bb var en overskrift p\u00e5 kultursidene til den danske avisa Politiken 7. august 2016. Dette forteller litt om spr\u00e5kklimaet i Danmark og holdningene til det norske spr\u00e5ket. N\u00e5r det f\u00f8rst er i 2016 at det er \u00abcool\u00bb med norsk, har det vist liten vilje til spr\u00e5klig elastisitet. Men den norske TV-serien om en vennegjeng p\u00e5 Hartvig Nissen videreg\u00e5ende skole i Oslo skapte nesten et hysteri blant ungdommer i Danmark, og den ble veldig popul\u00e6r i Sverige ogs\u00e5. En \u00e5rsak til dette er at serien tar opp viktige temaer som overgrep, voldtekt, seksualitet, religion og press. Dermed ble det ogs\u00e5 stor interesse blant ten\u00e5ringer i Danmark for \u00e5 f\u00e5 kunnskaper om ordene som skaper kodest\u00f8yen. Avisa Politiken i Danmark laget en ordliste over 25 ord. Blant dem var to falske venner som hyggelig og rar, og de s\u00e6rnorske russ og russebuss. Slik f\u00e5r de ogs\u00e5 kulturell innsikt i en s\u00e6rnorsk ungdomskultur. Dette engasjementet om SKAM-serien hos ungdommer i v\u00e5re to naboland, viser at det er riktig og viktig \u00e5 sende TV-serier p\u00e5 morsm\u00e5let. N\u00e5r temaet engasjerer seerne, enten det er for barn, ungdom eller voksne, pirrer det nysgjerrigheten og fremmer en motivasjon og vilje til \u00e5 l\u00e6re mer om nabospr\u00e5kene.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"Bilderesultat<\/strong><\/p>\n

Foreningen Norden<\/em> tar opp arven etter Kalmarunionen og arbeider for \u00e5 styrke det kulturelle og spr\u00e5klige samarbeidet mellom de nordiske landene i et nytt format. P\u00e5 hjemmesiden finnes informasjon og undervisningsmateriell. De formidler ogs\u00e5 forfatterbes\u00f8k og ikke minst kontakt mellom skoler i Norden. Slik kan elever f\u00e5r direkte kontakt med hverandre. Det er den beste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 utviklet kunnskapene om de skandinaviske spr\u00e5kene. Ungdommer har mange felles interesser enten det er musikk, dataspill, TV-serier, filmer eller kl\u00e6r. De vil helt sikkert ha nok \u00e5 snakke om. Jeg oppfordrer herved l\u00e6rere til \u00e5 bruke undervisningsopplegget til Foreningen Norden<\/em> for \u00e5 utvikle kunnskapene om nabospr\u00e5kene. Kodest\u00f8y er kodeg\u00f8y!<\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder:<\/strong><\/p>\n

Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/em>, Stian H\u00e5rstad, Oslo 2015, Cappelen Damm Akademisk<\/p>\n

https:\/\/snl.no\/Kalmarunionen<\/a><\/p>\n

http:\/\/www.norden.no\/hva-mener-vi\/bruk-skandinavisk\/<\/a><\/p>\n

https:\/\/www.youtube.com\/watch?time_continue=49&v=AfYDYXpxmuA<\/a><\/p>\n

http:\/\/www.norden.no\/alle-barn-og-unge-skal-laere-om-norden-fordi\/<\/a><\/p>\n

https:\/\/politiken.dk\/kultur\/art5633531\/TV-serie-om-gymnasielivet-g%C3%B8r-Norge-cool-for-f%C3%B8rste-gang<\/a>)<\/p>\n

https:\/\/www.topp.no\/annet\/%C2%ABskam%C2%BB-dette-tror-svenskene-%C2%ABskam%C2%BB-ordene-betyr-26870<\/a><\/p>\n

https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Skam_(TV-serie)<\/a><\/p>\n

https:\/\/politiken.dk\/kultur\/filmogtv\/art5638633\/Skam-er-tilbage-Her-er-25-norske-ord-du-ikke-fatter<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Harald Tveter\u00e5s \u00a0Det er tette b\u00e5nd mellom de skandinaviske landene historisk, politisk og kulturelt. S\u00e5 tidlig som i 1397 ble Erik av Pommern kronet til felles konge av unionen mellom Norge, Danmark og Sverige. Unionen ble aldri formelt oppl\u00f8st, … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1651,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/32"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1651"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=32"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/32\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":52,"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/32\/revisions\/52"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=32"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=32"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=32"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}