{"id":72,"date":"2020-09-18T13:42:51","date_gmt":"2020-09-18T12:42:51","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/haralt17\/?p=72"},"modified":"2020-09-18T13:42:51","modified_gmt":"2020-09-18T12:42:51","slug":"femavsnittstekster-det-enkle-er-ofte-det-beste","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/2020\/09\/18\/femavsnittstekster-det-enkle-er-ofte-det-beste\/","title":{"rendered":"Femavsnittstekster – det enkle er ofte det beste!"},"content":{"rendered":"

Hvordan norskfaget kan gj\u00f8re en betydning for demokrati og medborgerskap<\/strong><\/p>\n

Skal dagens elever bli aktive medborgere og delta i demokratiske prosesser er det viktig at de blir gode skrivere. I en kronikk 20. september 2017 i forskning.no, skriver Kjell Lars Berge som er professor i tekstvitenskap ved UiO og professor i skriveforskning ved Skrivesenteret, NTNU, at norske elever skriver d\u00e5rlig. I et landsomfattende forskningsprosjekt om skriving i alle fag i grunnskolen ble det avdekket at flere l\u00e6rere i andre fag enn norsk aldri hadde gitt skriveoppgaver der det skulle produseres lengre sammenhengende tekster. (Blikstad-Balas & Roe, 2020, s. 50) N\u00e5r elever har skrevet fagtekster har det i stor grad v\u00e6rt innholdet som har st\u00e5tt i fokus mens det har v\u00e6rt lite vekt p\u00e5 form og form\u00e5l. (Blikstad-Balas & Roe, 2020, s. 66) Derfor mener jeg at norskfaget og norskl\u00e6rerne kan g\u00e5 foran som gode eksempler for alle l\u00e6rere og utvikle elevenes skriveferdigheter med utgangspunkt i femavsnittstekster. Denne metoden vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 l\u00e6rere til \u00e5 arbeide med skriving i forskjellige fag og det vil gj\u00f8re elevene til bedre skrivere. Da vil de ogs\u00e5 ha bedre forutsetninger for \u00e5 v\u00e6re aktive deltakere i demokratiske prosesser.<\/p>\n

For det f\u00f8rste kan en femavsnittstekst tilpasses forskjellige teksttyper i forskjellige fag. Innledningen skal inneholde en presentasjon og en problemstilling, mens man avslutter med en oppsummering og konklusjon i det femte avsnittet. Disse rammene ligger fast. I avsnitt to, tre og fire som h\u00f8rer til hoveddelen svarer elevene p\u00e5 problemstillingen i innledningen. Her kan l\u00e6rerne tilpasse teksten til faget og form\u00e5let. Hvis elever skal ha en skriftlig presentasjon av en unders\u00f8kelse i naturfag kan de skrive om hypotese, teori og metode i det andre avsnittet, datamateriale i det tredje avsnittet og analysen av datamaterialet i det fjerde avsnittet. I norsk eller samfunnsfag kan det hende at elevene skal argumentere for eller mot \u00abSvenskehandel\u00bb. Elevene bruker avsnitt to, tre og fire til \u00e5 argumentere: For det f\u00f8rste, for det andre og til slutt. Slik kan denne tekstformen kort fortalt brukes i forskjellige fag og til ulike form\u00e5l. P\u00e5 den m\u00e5ten kan norskfaget ogs\u00e5 bli en p\u00e5driver i \u00e5 utvikle rike oppgaver p\u00e5 tvers av fag hvor elevene skal utvikle gode skriveferdigheter i den demokratiske dannelsesprosessen.<\/p>\n

For det andre er det lettere \u00e5 utvikle og snakke om skriving n\u00e5r l\u00e6rere og elever har et felles rammeverk. Derfor mener jeg at dette er veien \u00e5 g\u00e5 for at det skal bli naturlig at vi l\u00e6rere kan diskutere hvilken teksttype som passer best til hvilken funksjon. N\u00e5r man har valgt en teksttype vil det bli naturlig \u00e5 kunne lage en skriveramme og finne et utvalg gode setningsstartere. Hvis elevene opplever at vi l\u00e6rere bruker et felles metaspr\u00e5k for \u00e5 beskrive eller forklare hva som er viktig \u00e5 for \u00e5 skrive en god tekst vil dette i mye st\u00f8rre grad smitte over p\u00e5 dem. Dette er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 f\u00e5 elevene oppmerksomme om tekstens innhold og form. Den systematiske oppbyggingen av en femavsnittstekst gj\u00f8r at selv en erfaren naturfagl\u00e6rer vil begynne \u00e5 bruke et metaspr\u00e5k i forhold til skriving. Den har en like logisk oppbygging som periodesystemet og gj\u00f8r at alle fagl\u00e6rere smelter sammen til skrivel\u00e6rere! Hvis elevene kan f\u00e5 litt strukturert skrivetrening i andre fag blir det ogs\u00e5 st\u00f8rre mulighet for norskl\u00e6rerne til \u00e5 l\u00f8fte dem til nye h\u00f8yder i forhold til skriveferdigheter.<\/p>\n

Til slutt kan denne metoden hjelpe elevene til \u00e5 lage en retorisk appell. Det betyr at vi ogs\u00e5 har et nyttig redskap hvor vi kan hjelpe og veilede elevene i forhold til \u00e5 forberede et muntlig innlegg. I fagfornyelsen er det et m\u00e5l i norsk etter 10. trinn at elevene skal kunne bruke spr\u00e5klige virkemidler og retoriske appellformer. I bladet Norskl\u00e6raren viser Line Ellingsen som er norsklektor og l\u00e6remiddelforfatter hvordan man p\u00e5 en ypperlig m\u00e5te kan kombinere retoriske grep med femavsnittsmetoden. Etter innledningen har man p\u00e5stander med bare bruk av logos i avsnitt to. I avsnitt tre og fire bruker man etos og patos f\u00f8r man pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 til en avslutning med \u00ablitt snert\u00bb. (Norskl\u00e6raren, 2016) N\u00e5r et av m\u00e5lene for at elevene skal bli bedre skrivere er at de skal f\u00e5 st\u00f8rre engasjementet og mulighet til \u00e5 delta i demokratiske prosesser, s\u00e5 er vel ingen ting bedre enn at de samtidig kan utvikle de retoriske ferdighetene?<\/p>\n

Femavsnittstekster har tydelige rammer for \u00e5 undervise i skriving og gj\u00f8r det lettere for elevene \u00e5 l\u00e6re hvordan man kan skrive en god tekst til forskjellige form\u00e5l. Disse kunnskapene og ferdighetene kan de bruke som gode medborgere til \u00e5 kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i demokratiske prosesser. Selv om skriving er en ferdighet som gjelder for alle fag er det viktig at norskl\u00e6rerne g\u00e5r foran som gode eksempler. Ved \u00e5 arbeide strukturert og m\u00e5lrettet med skriving i norskfaget kan det ta vekk frykten hos kolleger i andre fag til \u00e5 begynne \u00e5 arbeide med skriving. Kan vi la v\u00e6re \u00e5 ta i bruk en femavsnittstekst som gir s\u00e5 mange muligheter? Husk: Det enkle er ofte det beste!<\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder:<\/p>\n

Berge, K.L. (2017, 20. september). Vi m\u00e5 styrkeskriveoppl\u00e6ringen i skolen<\/em> [Kronikk].<\/em>\u00a0Hentet fra: https:\/\/forskning.no\/barn-og-ungdom-kronikk-skole-og-utdanning\/kronikk-vi-ma-styrke-skriveopplaeringen-i-skolen\/1162311<\/a><\/p>\n

Blikstad-Balas, M og Roe, A. (2020), Hva foreg\u00e5r i NORSKTIMENE, Utfordringer og muligheter i norskfaget p\u00e5 ungdomstrinnet <\/em>(1. utg.). Oslo: Universitetsforlaget<\/p>\n

Elvebakken, L. E. (2016), Appel etter femavsnittsmetoden. Norskl\u00e6raren<\/em>, 2016 (2), s. 38-45.<\/p>\n

Skjelbred, Dagrun. (2017), Elevens tekst, Et utgangspunkt for skriveoppl\u00e6ring (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm AS.<\/p>\n

skrivesenteret.no: http:\/\/www.skrivesenteret.no\/ressurser\/hva-er-skriving-i-samfunnsfag\/<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hvordan norskfaget kan gj\u00f8re en betydning for demokrati og medborgerskap Skal dagens elever bli aktive medborgere og delta i demokratiske prosesser er det viktig at de blir gode skrivere. I en kronikk 20. september 2017 i forskning.no, skriver Kjell Lars … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1651,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1651"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=72"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":80,"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72\/revisions\/80"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=72"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=72"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/haralt17\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=72"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}