For \u00e5 gj\u00f8re dagens elever rustet til teknologi og milj\u00f8utfordringer i stadig endring, mener jeg at det er viktig at vi gir dem det jeg vil kalle en b\u00e6rekraftig undervisning. Det er undervisning som gjenvinner kunnskaper om og fra fortiden, utvikler nye kunnskaper og ferdigheter i n\u00e5tiden som man trenger i dagens samfunn, og som de unge kan benytte til \u00e5 omstille seg for endringer i framtiden.<\/p>\n
\u00a0<\/strong><\/p>\n B\u00e6rekraftig utvikling<\/strong><\/p>\n Drivhusgasser, milj\u00f8stasjoner, iskanten, mikroplast, klimagasser, flyskam og ladestasjoner. Dette er ord og begreper som knapt eksisterte f\u00f8r 1987 da FNs Verdenskommisjon for milj\u00f8 og utvikling la frem rapporten V\u00e5r felles framtid som ble ledet av v\u00e5r egen Gro Harlem Brundtland. Dette er sannsynligvis f\u00f8rste gang begrepet b\u00e6rekraftig utvikling ble brukt i en offisiell sammenheng. \u00abUtvikling som im\u00f8tekommer dagens behov uten \u00e5 \u00f8delegge mulighetene for at kommende generasjoner skal f\u00e5 dekket sine behov\u00bb er FN sin definisjon av dette begrepet. (fn.no) I fagfornyelsen, som er en revisjon av l\u00e6replanen for grunnskolen og den videreg\u00e5ende skolen, har b\u00e6rekraftig utvikling n\u00e5 kommet inn som et av tre tverrfaglige temaer. \u00ab<\/em>Gjennom arbeid med temaet skal elevane utvikle kompetanse som gjer dei i stand til \u00e5 ta ansvarlege val og handle etisk og milj\u00f8bevisst\u00bb, st\u00e5r det i l\u00e6replanen. (Udir).<\/p>\n \u00c5 <\/u><\/em>ta valg og handle i forhold til en b\u00e6rekraftig utvikling gjelder alle elever enten de er p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 tiende trinn p\u00e5 ungdomsskolen eller elever i grunnskolen p\u00e5 voksenoppl\u00e6ringen med et annet morsm\u00e5l enn norsk. Men i en artikkel p\u00e5 forskning.no g\u00e5r det tydelig frem at klimaengasjementet blant unge har stor sammenheng med foreldrenes holdninger og handlinger. (forskning.no) Hva med alle de unge som ikke har foreldre som engasjerer seg eller bryr seg noe s\u00e6rlig om en b\u00e6rekraftig utvikling? Hva med flyktninger og innvandrere som er kommet til landet uten familie og har spr\u00e5kferdigheter p\u00e5 et lavt niv\u00e5? Alle har rett til \u00e5 f\u00e5 kunnskaper om en b\u00e6rekraftig utvikling og muligheten til \u00e5 engasjere seg i dette. Da kan vi skj\u00f8nne at norskl\u00e6rerne har en stor utfordring <\/em><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/em><\/p>\n Drivhusgasser, drivhus+gasser, driv. hus. gas. ser, d-r-i-v-h-u-s-g-a-s-s-e-r<\/strong><\/em><\/p>\n Det er viktig \u00e5 ha i bakhodet at b\u00e6rekraft utvikling er et tverrfaglig tema, noe som betyr at norskfaget ikke skal ha ansvaret for dette alene. Tvert imot. De forskjellige fagene skal gi kunnskaper om temaet ut ifra sine fagomr\u00e5der. Selv om naturfagl\u00e6reren skal ha en innfallsvinkel til b\u00e6rekraftig utvikling fra et naturfaglig perspektiv, m\u00e5 elevene ogs\u00e5 arbeide med nye ord og begreper slik de ofte opplever i norskfaget. I forhold til de nye ordene og begrepene skal elevene ikke bare oppleve en semantisk utvikling. (<\/em>Traavik, H. og Kolberg Jansson, B s. 20) I naturfag eller andre fag b\u00f8r de ogs\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 f\u00e5 en fonologisk og morfologisk bevissthet og en ordbevissthet. (<\/em>Traavik, H. og Kolberg Jansson, B s. 26) En minoritetsspr\u00e5klig elev kan ha problemer med fonologien i enkelte ord hvis lydene avviker sterkt eller ikke finnes i morsm\u00e5let. Det kan ogs\u00e5 by p\u00e5 store utfordringer hvis det ikke er samsvar mellom fonem og grafem som i ordet energikilder. En svak leser kan trenge hjelp av stavelser for \u00e5 kunne lese lange ord. Til slutt vil det v\u00e6re helt naturlig \u00e5 se p\u00e5 ordlagingen og sammensetningen av et ord som drivhusgasser. Hva er et drivhus og hvilken sammenheng har dette ordet med gasser? Kort fortalt skal alle elever f\u00e5 muligheten til \u00e5 l\u00e6re \u00e5 lese og forst\u00e5 betydningen av viktige begreper i alle fag. <\/em><\/p>\n Elevene m\u00e5 ogs\u00e5 forst\u00e5 begrepene i en kontekst. Drivhusgassene f\u00f8rer til issmelting. Er dette en riktig p\u00e5stand? \u00a0Hvis det ikke var for de viktigste drivhusgassene vanndamp og CO2 ville temperaturen p\u00e5 jorda v\u00e6rt mer enn 30 grader kaldere og ubeboelig for mennesker. (forskning.no) Derfor er ikke drivhusgasser ensbetydende negative! Men denne setningen kan ha v\u00e6rt skrevet i et innlegg som et varsko om menneskeskapte utslipp som f\u00f8rer til en \u00f8kning av CO2 i atmosf\u00e6ren. For \u00e5 forst\u00e5 betydningen av begrepet i en tekst er det ogs\u00e5 viktig at elevene f\u00e5r oppl\u00e6ring i \u00e5 kombinere gode fagkunnskaper og kunnskaper om kritisk lesing og kildevurdering. <\/em><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/em><\/p>\n Den globale oppvarmingen er enorm \u2013 kanskje opplever vi en global oppvarming?<\/strong><\/em><\/p>\n Norskfaget sin styrke i tverrfaglig arbeid er at det gir elevene kunnskaper om ulike tekstkonvensjoner som sjangertrekk, tekststruktur og spr\u00e5klige virkemidler. (Blikstad-Balas og Roe, s. 39) Tekstkunnskapen bidrar ikke bare til \u00e5 forst\u00e5 n\u00e5r de lytter og leser, den hjelper ogs\u00e5 elevene n\u00e5r de skal ytre seg muntlig eller skriftlig. Dette er viktig om elevene for eksempel \u00f8nsker \u00e5 ta del i den offentlige debatten. Samtidig er det ogs\u00e5 viktig med mottakerbevissthet. Kanskje \u00f8nsker de \u00e5 skrive en appell til ungdommene om \u00e5 engasjere seg for en b\u00e6rekraftig utvikling? Da vil de sikkert bruke noen setningsadverbialer som forsterker budskapet og skaper engasjement hos ungdommene. Hvis det er en elev som bruker det tverrfaglige temaet om b\u00e6rekraftig utvikling som inspirasjon til \u00e5 fremme et forslag til nytt prinsipprogram i Fremskrittspartiets Ungdom, vil det kanskje v\u00e6re mer naturlig \u00e5 bruke dempere som kan moderere utsagnene. (Skjelbred, s. 129)<\/em><\/p>\n Tekstkunnskap, kunnskaper om ord, setninger og mottakerbevissthet er et viktig bidrag fra norskfaget i et tverrfaglig tema for \u00e5 n\u00e5 alle elevene. Denne m\u00e5ten \u00e5 arbeide p\u00e5 i forhold til b\u00e6rekraft mener jeg er et viktig ledd i \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 kombinere og bruke kunnskapene i en verden som er i stadig endring. Det vil uten tvil ogs\u00e5 engasjere elevene mye mer n\u00e5r de f\u00e5r bruke kunnskapene og ferdighetene i et arbeid som ikke bare h\u00f8rer til skolen, men som absolutt er en del av deres hverdag!<\/em><\/p>\n \u00a0<\/em><\/p>\n Kilder:<\/em><\/p>\n Blikstad-Balas, M og Roe, A. (2020), Hva foreg\u00e5r i NORSKTIMENE, Utfordringer og muligheter i norskfaget p\u00e5 ungdomstrinnet <\/em>(1. utg.). Oslo: Universitetsforlaget<\/p>\n FN: <\/em>https:\/\/www.fn.no\/tema\/fattigdom\/baerekraftig-utvikling<\/a><\/p>\n forskning.no: https:\/\/forskning.no\/barn-og-ungdom-klima-media\/derfor-gjor-de-unge-klimaoppror\/1338089<\/a> og https:\/\/forskning.no\/klima-kronikk\/kronikk-klimadiskusjonen—fakta-eller-feil\/1185838<\/a><\/p>\n Skjelbred, Dagrun. (2017), Elevens tekst, Et utgangspunkt for skriveoppl\u00e6ring<\/em> (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm AS.<\/p>\n Traavik, H. og Kolberg Jansson, B. (2013), Norskboka 1; norsk for grunnskolel\u00e6rarutdanning 1-7<\/em>, Oslo: Universitetsforlaget<\/p>\n Udir: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/tverrfaglige-temaer\/2.5.3-barekraftig-utvikling\/?lang=nno<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" For \u00e5 gj\u00f8re dagens elever rustet til teknologi og milj\u00f8utfordringer i stadig endring, mener jeg at det er viktig at vi gir dem det jeg vil kalle en b\u00e6rekraftig undervisning. Det er undervisning som gjenvinner kunnskaper om og fra fortiden, … Les videre