Hva er riktig, lærer?

Publisert av

Jeg våger tre påstander; mange kommer til Norge uten eller med så svake lese- og skriveferdigheter at de ikke kan delta i norsk demokrati, og være medborgere etter norske forventinger. Mange mangler trening i å komme med sitt standpunkt og å diskutere meninger. Og at mange får for lite tid i skolesystemet til å utvikle disse ferdighetene.

I den overordnede delen av læreplanen står det at alle elever i norsk grunnskole og videregående skal få «..kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser…» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 1) 

Alle elever i norsk grunnskole og videregående betyr voksne som har kommet til Norge fra andre kulturer. Det betyr voksne med skolebakgrunn utenfor vår kulturkrets, og det betyr voksne uten skolebakgrunn eller med mangelfull så dann. Jeg har jobbet med grunnskole for voksne fremmedspråklige i mange år. Etter mange samtaler med mine kollegaer har jeg forstått at en av nøklene for å forstå demokratibegrepet eller å handle «demokratisk» ligger i norskfaget.

Å kunne lese, er den viktigste ferdigheten av alle! Det norske samfunnet er et skriftsamfunn der man må kunne lese for kunne fungere. Å forstå hva som skjer rundt deg og vurdere hva du vil være en del av, når du ikke kan lese selv kan ikke være lett, om det i det hele tatt er mulig. Individet som ikke kan lese vil komme i et avhengighetsforhold til personer som kan lese. Å bli en funksjonell leser krever mye av den voksne eleven. Det krever nok tid, nok oppfølging og tekster som både er enkle nok og har et relevant innhold.

«Språk er makt. Den som behersker et språk og har god grammatisk og kommunikativ kompetanse, står i et maktforhold til en person som ikke behersker alle sider ved språket like godt.» (Dahl, 2019) Gjennom å jobbe med kritisk tilnærming til tekster får elevene trening i å se hvilke tekster som utøver makt og på hvilken måte. (Veum & Skovholdt, 2020, s 29). Når en lærer seg et nytt språk er det vanskelig å lære seg nyansene i språket. Og det kan være vanskelig å vite hvilke ord som passer i de forskjellige situasjonene, følgelig vanskelig å forstå hvordan makt blir utøvd. Med trening i å «lese» det visuelle kan leseren få større forståelse. Som Dahl skriver, er det å kunne uttrykke seg sentralt. Dersom man ikke behersker språket kan man streve med å ytre seg.

Kompetansemål fra 7.trinn sier «lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler» (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 8) For mange elever i voksenopplæringa er dette uvant. Mange kommer fra totalitære regimer der det å ytre egne standpunkt kan være farlig. Å gå bort fra egen erfaring, over i den norske ytringskulturen på et nytt språk, er en krevende øvelse. Ofte hører jeg elever si, «Hva er riktig, lærer?» selv på spørsmål der de er bedt om å komme med sin mening eller å grunngi hva de er uenig i.

I voksenopplæringa ser vi daglig eksempel på hinder elevene må forsere for å bli demokratiske medborgere, og jeg tar av meg hatten for den innsatsen mange legger inn i denne jobben.

Kilder:

Hei, verden!

Publisert av

Fagblogg – nabospråk

Jeg har undersøkt ei flott ressursside som foreningen Norden har laget til bruk i skolen. Og sammen med det jeg har lest i Stian Hårstad si bok «Nabospråk og nabospråksundervisning» har det blitt til en fagblogg om nabospråk.

Norden i Skolen – Bokmål

Hvert av de nordiske språkene er svært små i verdenssammenheng, men dersom vi ser de under ett, kommer de på 100.plass, og av 6000 språk i verden, det er ikke så verst. Når man jobber med nabospråk i skolen er det for å utvide bruksområdet til hvert av de tre skandinaviske språka. Målet er å kunne bruke sitt eget språk uansett hvor i Skandinavia vi befinner oss. Ettspråksprisippet er ikke å gjøre de tre språka til ett språk, men å gjøre oss i stand til motta og forstå kommunikasjon på et språk og respondere på et annet, vårt eget. (Hårstad side 12)

Vi må helt tilbake til 200-500 e.kr for å hevde at vi hadde ett felles språk i Norden – urnordisk. Dette språket utviklet seg gradvis i ulike retninger. Politikk og handel spilte en stor rolle for hvordan språket ble. Å vite litt om denne språkhistorien øker forståelsen mellom språka. Det er lettere å forstå at «kake» og «kage» er det samme ordet når man vet hvorfor det har utviklet seg slik.

I vår tid har språkene utviklet seg så mye at det for mange er vanskelig å forstå nabospråkene. Helsingforsavtalen fra 1962 sier: «utdanninga i skolene i de nordiske landene «i passelig omfang» skal omfatte undervisning om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvrige nordiske land» (Hårstad side 16) Foreningen Norden, startet i 1919, arbeider for å styrke samarbeidet og forståelsen mellom landene. Blant anna har de utvikla ei ressursside til bruk i skolen. Kompetansemåla setter ikke krav til produktive ferdigheter, men til de reseptive ferdighetene. Det betyr å forstå det man hører og leser. Hårstad skriver i boka si, at det ikke er meningen å øke mengden av tekster ved å jobbe med nabospråk. Men at man kan bruke nabospråkets tekster når en jobber med fag i skolen. På ressurssidene til Foreningen Norden finnes et bredt utvalg av opplegg for alle klasser innenfor mange fagområder og emner. Fremdeles er skriftspråka i de ulike landene ganske like og med litt trening er det være mulig å tilegne seg fagstoffet ved å lese på nabospråk.

De ordene som vi har hatt lengst i språka kalles arveord. (Hårstad side 36) Det er ord som har med menneskelige forhold, natur, dyr og landbruk. I naturfag vil vi finne mange begrep som er like mellom språka. Og det egner seg derfor godt å bruke ressurser på svensk og dansk her. Norden i skolen har mange undervisningsopplegg knyttet til dette faget.

Ulikhetene i ordtilfanget mellom Svensk og Norsk/dansk kan komme av de politiske ulikhetene rundt middelalderen. Danmark-Norge orienterte seg mot Tyskland, mens Sverige hadde flere forbindelser med Frankrike. Ord som språka har tatt opp i seg gjennom kontakt med andre språk kalles lånord. (Hårstad side 36) Vi ser at svensk har ei rekke franske lånord. Lånord som har same eller veldig lik form, men som har helt ulik betydning kalles «falske venner» (Hårstad side 45). Å se på slike ord, og lage lister kan være svært morsomt for barn. Og det kan rydde unna en del misforståelser. Språkbrukerne vil gjøre kommunikasjonen enklere ved å vite om falske venner og ikke bruke dem feil, i det minste forstå at danskene ikke gråter selv om de sier «griner».

De reseptive ferdighetene består i å forstå både snakket og skrevet ord. Det er etter hvert blitt store fonetiske forskjeller mellom nabospråka. Og de ulike språkbrukerne har ulike utfordringer. Det spesielt i møte med lydsystemet til danskene nordmenn får problemer. Dansk har gjennomgått ei rekke svekkelser og reduksjoner (Hårstad side 47) i lydsystemet. Det gjelder mange områder, både konsonanter, R-lyden og endelse stavelser har endret seg og blitt svært ulike fra norsk. I tillegg er det blitt slik at flere ord uttales likt selv om det er forskjellige ord som skrives ulikt. Nettressursen Norden i skolen har laget en lydordbok som elevene selv kan sitte og utforske og høre ulike ord. De har laget også laget en egen filmpakke med filmer for alle trinn i skolen, fra småtrinn til videregående. Gjennom å se film, kan elevene bli mer vant til nabospråk.

Velkommen til home.uia.no.