Jeg jobber i voksenopplæring, med elever som skal komme seg igjennom norsk grunnskole. Vi må følge både læreplanen for grunnskolen og læreplanen i grunnleggende norsk. Jeg har norsktimer i ei klasse med svært begrensa kunnskaper i norsk. Når jeg nå sitter og kikker på alle ressursene Foreningen Norden har lagt ut fikk jeg lyst til å lage en markering av «Nordens dag» den 23. mars og bruke ressurser fra Foreningen Norden. Hårstad presiserer i boka si at nabospråk ikke bare skal være et eget tema, men at det også kan gjøre tekstutvalget større. Det tenker jeg er noe jeg vil ha med i planlegginga av min «Nordens dag». Jeg vil at elevene min skal høre og se dansk og svensk, spesielt svensk siden det er noe likere norsk fonetisk.

Elevene mine kan ikke mye norsk, derfor må jeg gjøre opplegget mitt enkelt. Først tenkte jeg å plassere Norden geografisk, både med kart, flagg og kongehus. De fleste av elevene mine er flykninger, kanskje de har familie og venner i de andre nordiske landene. Det hadde vært moro å finne ut. Det er ikke hensiktmessig å gi dem tekster de skal sammenligne. Men vi kan bruke lydbokboka til Norden skolen og prøve å høre på uttalen og se på skrivemåten til ord de kjenner på norsk. For eksempel «mor», «kake», «gate»…

Vi er også glade i å synge. Jeg tenkte at vi kunne synge den svenske sangen «Vem kan sägla». Der kan vi se på teksten og sammenligne skrivemåten med norsk.

Elevene mine kommer fra ulike steder i verden. Både på skolen og før de kom til Norge har de brukt ulike lingua franca, et felles språk for kommunikasjon som ikke nødvendigvis er noens morsmål. I klasserommet mitt er det for det meste to språk som blir brukt, arabisk og swahili. Denne erfaringen kan jeg bruke til å forklare litt av språkhistorien til Norge, Sverige og Danmark.