{"id":4,"date":"2022-02-15T13:06:59","date_gmt":"2022-02-15T12:06:59","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/hegest\/?p=1"},"modified":"2022-02-28T10:12:24","modified_gmt":"2022-02-28T09:12:24","slug":"hei-verden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/hegest\/2022\/02\/15\/hei-verden\/","title":{"rendered":"Hei, verden!"},"content":{"rendered":"

Fagblogg \u2013 nabospr\u00e5k<\/strong><\/p>\n

Jeg har unders\u00f8kt ei flott ressursside som foreningen Norden har laget til bruk i skolen. Og sammen med det jeg har lest i Stian H\u00e5rstad si bok «Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5ksundervisning» har det blitt til en fagblogg om nabospr\u00e5k.<\/p>\n

Norden i Skolen – Bokm\u00e5l<\/a><\/p>\n

\"\"Hvert av de nordiske spr\u00e5kene er sv\u00e6rt sm\u00e5 i verdenssammenheng, men dersom vi ser de under ett, kommer de p\u00e5 100.plass, og av 6000 spr\u00e5k i verden, det er ikke s\u00e5 verst. N\u00e5r man jobber med nabospr\u00e5k i skolen er det for \u00e5 utvide bruksomr\u00e5det til hvert av de tre skandinaviske spr\u00e5ka. M\u00e5let er \u00e5 kunne bruke sitt eget spr\u00e5k uansett hvor i Skandinavia vi befinner oss. Ettspr\u00e5ksprisippet er ikke \u00e5 gj\u00f8re de tre spr\u00e5ka til ett spr\u00e5k, men \u00e5 gj\u00f8re oss i stand til motta og forst\u00e5 kommunikasjon p\u00e5 et spr\u00e5k og respondere p\u00e5 et annet, v\u00e5rt eget. (H\u00e5rstad side 12)<\/p>\n

Vi m\u00e5 helt tilbake til 200-500 e.kr for \u00e5 hevde at vi hadde ett felles spr\u00e5k i Norden \u2013 urnordisk. Dette spr\u00e5ket utviklet seg gradvis i ulike retninger. Politikk og handel spilte en stor rolle for hvordan spr\u00e5ket ble. \u00c5 vite litt om denne spr\u00e5khistorien \u00f8ker forst\u00e5elsen mellom spr\u00e5ka. Det er lettere \u00e5 forst\u00e5 at \u00abkake\u00bb og \u00abkage\u00bb er det samme ordet n\u00e5r man vet hvorfor det har utviklet seg slik.<\/p>\n

I v\u00e5r tid har spr\u00e5kene utviklet seg s\u00e5 mye at det for mange er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 nabospr\u00e5kene. Helsingforsavtalen fra 1962 sier: \u00abutdanninga i skolene i de nordiske landene \u00abi passelig omfang\u00bb skal omfatte undervisning om spr\u00e5k, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de \u00f8vrige nordiske land\u00bb (H\u00e5rstad side 16) Foreningen Norden, startet i 1919, arbeider for \u00e5 styrke samarbeidet og forst\u00e5elsen mellom landene. Blant anna har de utvikla ei ressursside til bruk i skolen. Kompetansem\u00e5la setter ikke krav til produktive ferdigheter, men til de reseptive ferdighetene. Det betyr \u00e5 forst\u00e5 det man h\u00f8rer og leser. H\u00e5rstad skriver i boka si, at det ikke er meningen \u00e5 \u00f8ke mengden av tekster ved \u00e5 jobbe med nabospr\u00e5k. Men at man kan bruke nabospr\u00e5kets tekster n\u00e5r en jobber med fag i skolen. P\u00e5 ressurssidene til Foreningen Norden finnes et bredt utvalg av opplegg for alle klasser innenfor mange fagomr\u00e5der og emner. Fremdeles er skriftspr\u00e5ka i de ulike landene ganske like og med litt trening er det v\u00e6re mulig \u00e5 tilegne seg fagstoffet ved \u00e5 lese p\u00e5 nabospr\u00e5k.<\/p>\n

De ordene som vi har hatt lengst i spr\u00e5ka kalles arveord. (H\u00e5rstad side 36) Det er ord som har med menneskelige forhold, natur, dyr og landbruk. I naturfag vil vi finne mange begrep som er like mellom spr\u00e5ka. Og det egner seg derfor godt \u00e5 bruke ressurser p\u00e5 svensk og dansk her. Norden i skolen har mange undervisningsopplegg knyttet til dette faget.<\/p>\n

Ulikhetene i ordtilfanget mellom Svensk og Norsk\/dansk kan komme av de politiske ulikhetene rundt middelalderen. Danmark-Norge orienterte seg mot Tyskland, mens Sverige hadde flere forbindelser med Frankrike. Ord som spr\u00e5ka har tatt opp i seg gjennom kontakt med andre spr\u00e5k kalles l\u00e5nord. (H\u00e5rstad side 36) Vi ser at svensk har ei rekke franske l\u00e5nord. L\u00e5nord som har same eller veldig lik form, men som har helt ulik betydning kalles \u00abfalske venner\u00bb (H\u00e5rstad side 45). \u00c5 se p\u00e5 slike ord, og lage lister kan v\u00e6re sv\u00e6rt morsomt for barn. Og det kan rydde unna en del misforst\u00e5elser. Spr\u00e5kbrukerne vil gj\u00f8re kommunikasjonen enklere ved \u00e5 vite om falske venner og ikke bruke dem feil, i det minste forst\u00e5 at danskene ikke gr\u00e5ter selv om de sier \u00abgriner\u00bb.<\/p>\n

De reseptive ferdighetene best\u00e5r i \u00e5 forst\u00e5 b\u00e5de snakket og skrevet ord. Det er etter hvert blitt store fonetiske forskjeller mellom nabospr\u00e5ka. Og de ulike spr\u00e5kbrukerne har ulike utfordringer. Det spesielt i m\u00f8te med lydsystemet til danskene nordmenn f\u00e5r problemer. Dansk har gjennomg\u00e5tt ei rekke svekkelser og reduksjoner (H\u00e5rstad side 47) i lydsystemet. Det gjelder mange omr\u00e5der, b\u00e5de konsonanter, R-lyden og endelse stavelser har endret seg og blitt sv\u00e6rt ulike fra norsk. I tillegg er det blitt slik at flere ord uttales likt selv om det er forskjellige ord som skrives ulikt. Nettressursen Norden i skolen har laget en lydordbok som elevene selv kan sitte og utforske og h\u00f8re ulike ord. De har laget ogs\u00e5 laget en egen filmpakke med filmer for alle trinn i skolen, fra sm\u00e5trinn til videreg\u00e5ende. Gjennom \u00e5 se film, kan elevene bli mer vant til nabospr\u00e5k.<\/p>\n

Velkommen til home.uia.no<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Fagblogg \u2013 nabospr\u00e5k Jeg har unders\u00f8kt ei flott ressursside som foreningen Norden har laget til bruk i skolen. Og sammen med det jeg har lest i Stian H\u00e5rstad si bok «Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5ksundervisning» har det blitt til en fagblogg om … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3312,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/hegest\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/hegest\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/hegest\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hegest\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3312"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hegest\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hegest\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":164,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hegest\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4\/revisions\/164"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/hegest\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hegest\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hegest\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}