Slik starter Jørn Lier Horsts første bok i spenningsserien CLUE. Serien handler om de 4 vennene Cecilia, Leo, Une og hunden Egon som blir kastet ut i mystiske og rare hendelser som skjer. CLUE, er det engelske ordet for ledetråd, noe vi vet er veldig viktig når du skal løse mysterier. Men det er og forbokstavene til hovedpersonene i serien.
I den første boka “Salamandergåten”, får vi møte de 4 hovedpersonene når en død mann skylles inn til land rett ved Perlen pensjonat i Skutebukta. Cecilia og de nye vennene oppdager fort at alt er ikke slik det ser ut til ved pensjonatet. De bestemmer seg for å ta dette mysteriet i egne hender når de voksne ikke gjør det. De oppdager noen mistenksomme mennesker som sjekker inn på pensjonatet, og i kapittel 10 bestemmer vennene seg for å sjekke ut rommet deres mens de er vekke, det de finner der, var ikke noe de helt forventet;
“”Senga!” sa Leo.
Den var bred, og dersom de krøp sammen, kunne de få plass under den alle tre.
Han var på vei under da Cecilia hvisket fra døra: “Jeg tror de har gått videre.”
De ble stående urørlig i et halvt minutt før Cecilia la øret til døra og lyttet.
“Ja, de har gått”, hvisket hun.
“La oss komme oss vekk”, foreslo Une.
“Vent litt”, ba Leo.
Han skjøv seg ut fra senga og dro med seg en hvit plastpose som inneholdt noe firkantet.
“Hva er det?” spurte Une.
“Jeg vet ikke”, svarte Leo og plasserte posen på senga. “men de hadde stukket den oppunder plankene i sengebunnen.”
Han åpnet den og tok ut en stor brun konvolutt.
De kikket på hverandre. Konvolutten var limt igjen, men i det ene hjørnet var det en åpning.
Leo holdt flikene fra hverandre, la øyet inntil og kikket inn.
“Penger!” utbrøt han. “Den er full av penger!””
Salamandergåten er en veldig spennende bok, en god blanding av thriller og krim for deg som er mellom 10 og 13 år. Når du først begynner å lese den, er det vanskelig å legge den fra seg!
Den kan selvfølgelig lånes på biblioteket, som bok eller lydbok!
Forfatteren har laget et kart over Skutebukta! Det finnes med en gang du åpner boka.
Hei, Helene!
Dette var en interessevekkende bokanbefaling, synes jeg. Du sier såpass mye at interessen blir vekket, men røper ikke vesentlige deler av handlinga. Slik bør det være. Sitatet i overskriften er oppsiktsvekkende og driver leseren videre. Det er også et velvalgt sitat du har brukt lenger nede i teksten, og det gir leserne et inntrykk av stilen i boka – kjappe replikkvekslinger, god framdrift i fortellinga.
Relevante lenker. I tillegg til å vise hvor boka kan lånes, får leseren et inntrykk av hvor populær den er, for mange steder er den jo utlånt. Jeg oppdaget ellers at også kartet fungerer som lenke, til Horsts hjemmeside. Det kunne kanskje vært opplyst, for overser leseren det, mister han jo koplinga. På den andre sida fungerer det som et mysterium., noe leseren sjøl må oppdage.
Vennlig hilsen
Svein Slettan
Hei Helene!
Du fører oss rett inn i en skummel scene, noe som skaper forventning fra første stund. Mysteriet starter med den døde personen på stranden, og vi ønsker å følge vennegjengen på ferden mot å løse dette. Du gir små hint av både spennende ledetråder for videre handling, samt opplysninger om selve bokas utforming slik som illustrasjonen av kartet over området. Utdraget fra boken er for meg en cliff-hanger. Her er det bare å komme seg på biblioteket og låne boken!
Hei Helene!
Overskriften du har valgt på blogginnlegget ditt fanget meg og gjorde meg interessert med en gang. En slik overskrift kan skape mange bilder og spørsmål hos dem som ikke har lest boka. Et DØDT menneske? Hvem kan det vært? Og hvorfor er mennesket dødt?
Med bakgrunn i det du har skrevet i andre avsnitt og utdraget fra kapittel 10, blir man nok en gang interresert i å få vite.. Vite hva CLUE-gjengen oppdager ved Perlen pensjonat, hvem disse mistenksomme menneskene som sjekker inn der er, og ikke minst få svar på hvorfor de hadde penger gjemt under senga!
Du har brukt utdraget på en god måte, og valgt et utdrag som ikke avslører «hele» bokas handling. Det liker jeg godt – og det mener jeg også er viktig for å ikke miste lesere.