
{"id":86,"date":"2018-03-15T15:40:25","date_gmt":"2018-03-15T13:40:25","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/helema17uia-no\/?p=86"},"modified":"2018-04-03T19:54:29","modified_gmt":"2018-04-03T17:54:29","slug":"hvor-er-det-fantastiske","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/helema17uia-no\/hvor-er-det-fantastiske\/","title":{"rendered":"Hvor er det fantastiske?"},"content":{"rendered":"<p><span style=\"font-weight: 400\">\u00c5 plassere en bok p\u00e5 en sjangerinndeling er ikke alltid lett. Noen ganger kan en bok lure deg med bakside teksten og forlaget sin sjangerinndeling. Og noen ganger ser du p\u00e5 hvilken sjanger forlaget sier boka er, men bakside teksten gir ingen inntrykk p\u00e5 det. Dette skjer ofte med fantastisk litteratur som ikke er hundre prosent fantastisk, som Gyldig Frav\u00e6r av Harald Rosenl\u00f8w Eeg. Det er ikke f\u00f8r du kommer veldig langt inn i boka f\u00f8r du f\u00e5r en mistanke om at her er ikke alt helt realistisk.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Men det jeg synes er mest interessant er n\u00e5r boka p\u00e5 alle m\u00e5ter ser, omtales og gir uttrykk for \u00e5 v\u00e6re en bok innenfor sjangeren fantastisk litteratur. Men det \u00e5 finne det fantastiske er ikke s\u00e5 lett alltid. Et godt eksempel p\u00e5 det, synes jeg er &laquo;<a href=\"https:\/\/samlaget.no\/collections\/lene-kaaberbol\/products\/skammarens-dotter\">Skammarens dotter<\/a>&raquo; av<\/span><a href=\"https:\/\/samlaget.no\/collections\/lene-kaaberbol\"> <span style=\"font-weight: 400\">Lene Kaaberb\u00f8l<\/span><\/a><span style=\"font-weight: 400\">. Den danske forfatteren har i Norge blitt kjent for \u00e5 v\u00e6re den forfatteren l\u00e6rere og bibliotekarer anbefaler n\u00e5r elever skal begynne med nynorsk. &laquo;Skammarens dotter&raquo; er f\u00f8rste boka i Skammarserien. Serien handler om Dina, datter av skammeren, en som kan se inn i sjela til et menneske og se hva galt de har gjort, og hva de skammer seg over. Serien tar sted i Dunark og Bj\u00f8rkeby. Gjennom serien blir vi kjent med skammere, drager og svartemestere.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Det h\u00f8res jo veldig fantastisk ut. Men n\u00e5r du h\u00f8rer at en bok er fantastisk, s\u00e5 forventer du nok mer, jeg gj\u00f8r i hvert fall det. Litt magi, alver, basert p\u00e5 norr\u00f8n mytologi og mer. Det er det jeg umiddelbart forventer. Men det er ikke mye av de typiske trekkene i &laquo;Skammarens dotter&raquo;. Ta vekk skammerevnen til Dina og dragen, hva har vi da? Historien kan virke mer som en middelalderhistorie i Danmark, hvor en usurpasjon skjer. Vi trenger egentlig ikke ta vekk skammerevnen eller dragene, skammerevnen kan sees p\u00e5 som gammel heksekunst en trodde p\u00e5 i middelalderen, og dragene kan v\u00e6re komodovaraner som bare var st\u00f8rre f\u00f8r. Eller en annen \u00f8gleart som n\u00e5 er utd\u00f8dd.\u00a0<\/span><\/p>\n<p style=\"text-align: left\"><span style=\"font-weight: 400\">Men f\u00f8lger &laquo;Skammerens dotter&raquo; formen som forventes i fantastisk litteratur? \u00a0Her blir boken og serien som f\u00f8lger interessant. For den f\u00f8lger noen av de store kjennetegnene vi er vant til \u00e5 se i fantastisk litteratur., mer spesifikt det som kalles &laquo;<a href=\"http:\/\/www.lesersorvis.no\/fantasy-2-2\/barn-fantasy\/\">heroisk fantasy&raquo;<\/a>. Om vi g\u00e5r ut i fra at Dunark og H\u00f8ylandet ikke bare er middelalder steder, s\u00e5 foreg\u00e5r hele handlingen i en sekund\u00e6r verden.<a href=\"https:\/\/samlaget.no\/products\/skammarens-dotter\"><br \/>\n<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignright\" src=\"https:\/\/cdn.shopify.com\/s\/files\/1\/0721\/6979\/products\/9788252187953_framside_grande.jpg?v=1488294810\" alt=\"Skammarens dotter\" width=\"256\" height=\"404\" \/><\/a>\u00a0Et veldig typisk trekk i denne typen fantastisk litteratur. Og det at vi kan nesten lure litt p\u00e5 om det bare er en historie fra et middelaldersamfunn er ogs\u00e5 et klassisk trekk. En trenger ikke lete lenger enn Tolkien sitt univers for \u00e5 finne noe lignende samfunn. \u00a0<\/span><\/p>\n<p>Hovedpersonen Dina sin personlighet og reise speiler mange andre hovedpersoner vi finner i &laquo;heroisk fantasy&raquo;. Hun er det &laquo;utvalgte barnet&raquo;, en hendelse kaster henne ut i et eventyr og hun er redningen verden trenger. N\u00e5r moren blir hentet for \u00e5 reise til Dunark, men ikke kommer tilbake, har Dina sitt personlige oppdrag. Men hun er for god og \u00e6rlig til \u00e5 la det hele stoppe etter hun f\u00e5r moren fri. I de neste b\u00f8kene har Dina en sentra rolle for \u00e5 redde fyrsted\u00f8mmet de alle kaller deres hjem. \u00a0Der er og en lang reise Dina m\u00e5 p\u00e5, b\u00e5de fysisk og mentalt. Hun m\u00f8ter p\u00e5 store og sm\u00e5 pr\u00f8velser, hun er en del av det gode som kjemper mot det onde.<\/p>\n<p>S\u00e5 boka f\u00f8lger mye av det vi forventer i oppbyggingen til en bok innenfor fantastisk litteratur. \u00a0Men hva med tematikken? Sammen med de store typiske trekkene, som en kan kanskje legge under tematikken, kan vi se noen veldig hverdagslige temaer. En veldig stor del av boka og videre i serien ligger i navnet, skammer. Skam og l\u00f8gn er en stor del, spesielt videre i serien. Men jeg ser en stor vekt, i hvert fall i f\u00f8rste boka, p\u00e5 forholdene mellom boka sin tre store karakterer og deres foreldre. Et veldig n\u00e6rliggende tema for mange, og som sagt, veldig hverdagslig. Dina og moren sitt forhold virker som et kj\u00e6rlig og godt ett. Men samtidig, Dina legger ikke skjul p\u00e5 at hun er veldig klar over evnen hun har arvet, og at den er fra moren. Skammerevnen er noe Dina ser mer p\u00e5 som en forbannelse i begynnelsen. Det gj\u00f8r henne til et ensomt barn. Men n\u00e5r moren blir fanget av Drakan, gj\u00f8r Dina alt for \u00e5 f\u00e5 henne tilbake. Faren til Dina er bortv\u00e6rende i f\u00f8rste boka, og senere i serien finner vi ut hvorfor. Drakan og Nico derimot har enda mer problematisk forhold til sine foreldre. Da spesielt sin far. Nico som var arvingen til fyrsted\u00f8mmet vokser opp med at faren er kritisk og hard mot han, mens Drakan vokser opp med en far som ikke anerkjenner han som sin s\u00f8nn. Moren til Drakan gj\u00f8r alt hun kan for \u00e5 f\u00e5 s\u00f8nnen til \u00e5 bli fyrste, men en kan vel stille sp\u00f8rsm\u00e5l om det er ut av kj\u00e6rlighet, eller gr\u00e5dighet.<\/p>\n<p>&laquo;Skammarens dotter&raquo; er bok som er lett \u00e5 anbefale. Balansen mellom det den mangler av det typiske vi ser etter i fantastisk litteratur og det den har, gj\u00f8r at boka kan v\u00e6re god og lett engasjerende for de som liker og ikke liker denne sjangeren. Men det er kanskje de forskjellige temaene som Kaaberb\u00f8l fletter inn i fortellingen som engasjerer mest. Hun har selv kommentert at hun skriver sosialrealisme med drager, og hun klarer \u00e5 fenge de som liker sosialrealisme, og de som liker drager ved \u00e5 gj\u00f8re dette.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00c5 plassere en bok p\u00e5 en sjangerinndeling er ikke alltid lett. Noen ganger kan en bok lure deg med bakside teksten og forlaget sin sjangerinndeling. Og noen ganger ser du p\u00e5 hvilken sjanger forlaget sier boka er, men bakside teksten gir ingen inntrykk p\u00e5 det. Dette skjer ofte med fantastisk litteratur som ikke er hundre &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/home.uia.no\/helema17uia-no\/hvor-er-det-fantastiske\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abHvor er det fantastiske?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1400,"featured_media":96,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[26,22,20,24],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/helema17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/helema17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/helema17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helema17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1400"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helema17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=86"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helema17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":119,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helema17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86\/revisions\/119"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helema17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/96"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/helema17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=86"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helema17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=86"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helema17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=86"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}