![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/helenecs\/files\/2020\/09\/image00000411-1-300x175.jpg\")
Foto: Morten Norseth. Brukt med tillatelse.<\/p><\/div>\n
S\u00e5 begynte jeg p\u00e5 ungdomsskolen og her kan jeg faktisk ikke huske biblioteket i det hele tatt. Ikke engang hvor det l\u00e5. Faglitteraturen forteller ogs\u00e5 at lesegleden er spesielt s\u00e5rbar for overgangen mellom barneskole og ungdomsskole. P\u00e5 ungdomsskolen der jeg jobber har jeg nettopp tatt over biblioteket, og jeg er sv\u00e6rt opptatt av \u00e5 bidra til gode leseopplevelser blant en generasjon som lever gjennom 10 sekunders videoer p\u00e5 TikTok. P\u00e5 hvilke m\u00e5ter bidrar v\u00e5rt bibliotek allerede i prosessen med \u00e5 utvikle og opprettholde leseglede, og hvordan kan det bli enda bedre?<\/p>\n
<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/helenecs\/files\/2020\/09\/image00000211-300x164.jpg\")
Foto: Morten Norseth. Brukt med tillatelse.<\/p><\/div>\n
Biblioteket v\u00e5rt har flere positive egenskaper innenfor rom, samling og funksjon som bidrar til \u00e5 opprettholde og utvikle leseglede. N\u00e5r det gjelder rom har vi faktisk et bibliotek, som frem til nylig ble styr av en bibliotekar i tiln\u00e6rmet full stilling. N\u00e5 er stillingsprosenten nedskalert, men de \u00f8nsker i hvert fall \u00e5 beholde noen med formell kompetanse i en gitt stilling, som jo ogs\u00e5 er et viktig poeng. I de tilfellene biblioteket er stengt er det satt ut en kasse slik at elevene enkelt kan levere inn l\u00e5nte b\u00f8ker de er ferdige med. Biblioteket er lyst og luftig med store vinduer. Det er ikke alle skoler som er like heldige n\u00e5r det kommer til prioriteringen av et bibliotek, eller formell kompetanse hos den ansvarlige. Dessuten er det sentralt plassert rett ved hovedinngangen til skolen, som ogs\u00e5 er foajeen til administrasjonen og kantina. Sett bort fra disse korona-tider er denne sentrale plasseringen ikke annet enn ideell. Plasseringen inneb\u00e6rer enkel tilgang for alle som vil l\u00e5ne b\u00f8ker. I tillegg er ogs\u00e5 biblioteket synlig, ikke bare for ledelsen som jo delegerer pengene, men ogs\u00e5 elevene som blir minnet p\u00e5 at vi er her – hver gang de har et friminutt. Ikke nok med det, men ogs\u00e5 l\u00e6rerne har godt av den sentrale plasseringen. De kan gjennom egne utl\u00e5n modellere leseengasjement og ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad inkludere litteraturen i skoledagen. Det har blitt gjort fors\u00f8k p\u00e5 litteraturformidling av samlingen gjennom en egen seksjon som heter \u00abSist lest av andre elever\u00bb. Det blir dessuten sjelden krevet inn gebyrer, dersom elevene skulle v\u00e6re s\u00e5 uheldige \u00e5 miste en bok. Noen kan miste lesegleden, eller i alle fall biblioteksgleden, av \u00e5 f\u00e5 en h\u00f8y bot i posten til foreldrene. Biblioteket har ogs\u00e5 funksjon som et rom der man kan f\u00e5 til andre aktiviteter, for eksempel har det v\u00e6rt arrangert sjakkturnering og det blir flittig brukt til \u00e5 engasjere elever som av en eller annen grunn ikke deltar i den ordin\u00e6re undervisningen. Da vil elevene omg\u00e5s b\u00f8kene, og gjennom fristende utstillinger tar de kanskje med seg en bok p\u00e5 vei ut igjen. V\u00e5rt n\u00e5v\u00e6rende bibliotek har alts\u00e5 et veldig godt utgangspunkt for \u00e5 bli et vellykket skolebibliotek som kan v\u00e6re til hjelp og st\u00f8tte i undervisningen, men ogs\u00e5 som en n\u00f8kkel inn til lesing, leseglede og spennende m\u00f8ter med verden utenfor.<\/p>\n
P\u00e5 tross av mange gode egenskaper ved bibliotekets rom, samling og funksjon, er det noen omr\u00e5der der jeg ser muligheter for utvikling. F\u00f8rst og fremst er rommet innredet uten s\u00e6rlig plass til \u00e5 oppholde seg der inne. Det er f\u00e5 og ubehagelige stoler. Det finnes ikke arbeidsbord, og heller ikke arbeids-PC\u2019er. Dessuten er bibliotekaren n\u00e5 kun tildelt 30% stilling, slik at det er sv\u00e6rt begrenset \u00e5pningstid for elevene. Systemene er relativt gamle, slik at det ikke er mulighet for elevene \u00e5 l\u00e5ne ut b\u00f8ker i den elektroniske databasen, kun gjennom \u00e5 skrive seg opp p\u00e5 et ark, som senere blir registrert av bibliotekaren. Her er det rom for glipp \u2013 s\u00e6rlig n\u00e5r en hel klasse skal l\u00e5ne b\u00f8ker samtidig. I og med at man ikke kan forvente at l\u00e6rerne har like god kontroll p\u00e5 samlingen, vil mange elever synes det er vanskelig \u00e5 finne noe \u00e5 lese. De elevene som ikke er spesielt leseglade fra f\u00f8r av er nok de som merker mangelen p\u00e5 veiledning tydeligst. \u00c5<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/helenecs\/files\/2020\/09\/image00000311-300x225.jpg\")
Foto: Morten Norseth. Brukt med tillatelse.<\/p><\/div>\n
finne b\u00f8ker som interesserer er e<\/span>nda vanskeligere i det n\u00e5v\u00e6rende oppsettet, som er et tradisjonelt system der b\u00f8kene er sortert etter forfatterens etternavn, i stedet for eksempel tematisk. N\u00e5r det er sagt s\u00e5 er utvalget ogs\u00e5 sv\u00e6rt begrenset. Dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re noe av grunnen til at elevene p\u00e5 ingen m\u00e5te \u00abbader i b\u00f8ker\u00bb, de befinner seg stort sett p\u00e5 biblioteket. Innkj\u00f8p av nye b\u00f8ker har ikke blitt prioritert i stor grad de senere \u00e5r, og i og med at b\u00f8ker er \u00abferskvare\u00bb kan det fort oppleves utdatert for leseglade elever. Det mangler ogs\u00e5 et godt samarbeid med folkebiblioteket i kommunen, som er en \u00f8konomisk l\u00f8sning for \u00e5 spe p\u00e5 en mager samling. P\u00e5 tross av en noenlunde utdatert samling, har vi jo en del b\u00f8ker som er gode, og som sv\u00e6rt mange av elevene sannsynligvis ikke har lest. Likevel har det ikke v\u00e6rt noe system for formidling av litteratur utenfor biblioteket. Bare de som opps\u00f8ker biblioteket p\u00e5 egen h\u00e5nd, pluss de l\u00e6rerne som synes litteratur er viktig er selvskrevne gjester. Biblioteket har heller ikke v\u00e6rt en del av skolens lokale \u00e5rsplaner, og leseprosjekter er i regi av l\u00e6rerne og ildsjeler for litteraturen. N\u00e5r det gjelder bibliotekets funksjon er det noen aktiviteter som fremmer bruk av biblioteket, men her er det mye \u00e5 hente. S\u00e6rlig det \u00e5 inkludere biblioteket som del av undervisningen vil kunne knytte elevene mer til rommet, og da spesielt de elevene som kanskje ikke ville g\u00e5tt inn selv uten videre.<\/p>\n <\/p>\n Det er alts\u00e5 mange tiltak som kan utvikle biblioteket v\u00e5rt i en positiv retning., sp\u00f8rsm\u00e5let blir bare hvordan man skal prioritere den magre \u00f8konomiske rammen man opererer under. \u00c5 endre rom og funksjon er ikke i seg selv det avgj\u00f8rende for biblioteksbruken, det er samlingen. Skoleeierne fryktet vel kanskje at det skulle g\u00e5 med bokhandlene og bibliotekene slik det gikk med Platekompaniet. Det er derimot ikke tilfellet. Faktisk s\u00e5 \u00f8kte utl\u00e5n i bibliotekene fra 2018 til 2019 med 1.2% (https:\/\/www.ssb.no\/kultur-og-fritid\/statistikker\/ffbibl\/aar<\/a>). Musikken har f\u00e5tt Spotify, og b\u00f8kene har f\u00e5tt Storytell, men det g\u00e5r alts\u00e5 ikke samme veien som med musikk. Dette kan ha noe med \u00e5 gj\u00f8re at lesing p\u00e5 skjerm fremdeles sitter langt inne hos den voksne generasjonen, p\u00e5 tross av Kindle. Vi ser derimot et uttrykk for den \u00f8kte digitaliseringen ogs\u00e5 i bibliotekene der utl\u00e5nstallene for fysiske b\u00f8ker har en beskjeden nedgang p\u00e5 0.2% fra 2018 til 2019, mens utl\u00e5n av elektroniske b\u00f8ker har \u00f8kt med hele 16.5% (https:\/\/www.ssb.no\/statbank\/table\/10870<\/a>). P\u00e5 en side kan man se den varige interessen for bibliotekene som et uttrykk for den delings\u00f8konomien vi ser ellers i samfunnet \u2013 for eksempel biler, sparkesykler og nabotjenester. Dessuten gir elektroniske b\u00f8ker enkel tilgang der l\u00e5nerne eventuelt m\u00e5tte befinne seg. Men kanskje har noe av interessen ogs\u00e5 noe \u00e5 gj\u00f8re med at vi lever i et samfunn hvor krav til kildekritikk bare blir st\u00f8rre og st\u00f8rre. I bibliotekene er noe av denne jobben gjort for deg gjennom utvalget. Dessuten finnes det kompetent hjelp dersom du skulle trenge det. Utgangspunktet for utl\u00e5nstallene er hovedsakelig to ting; et behov for faglitteratur og glede i skj\u00f8nnlitter\u00e6re b\u00f8ker. I statistikken ovenfor er det ikke skilt mellom disse to kategoriene, men dette vil v\u00e6re et sv\u00e6rt naturlig skille i et skolebibliotek. Her m\u00f8ter vi derimot en annen utfordring \u2013 de \u00f8konomiske rammene man opererer etter tillater stort sett ikke innkj\u00f8p av faglitteratur som kan konkurrere med den oppdaterte digitale samlingen man finner p\u00e5 nett eller i \u00f8vrige folke- og universitetsbiblioteker. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir dermed om skolebiblioteket v\u00e5rt p\u00e5 den videre vei f\u00f8rst og fremst skal konsentrere seg om \u00e5 lage samlinger av digitale kilder som er kritisk vurdert for b\u00e5de elever og l\u00e6rere, og fysisk sett konsentrere seg om den skj\u00f8nnlitter\u00e6re, og biografiske\/tematiske, verden?<\/p>\n Biblioteket v\u00e5rt har et godt utgangspunkt for \u00e5 lykkes, og ved \u00e5 utvikle rom, samling og funksjon innenfor rammene som blir gitt, ligger alt til rette for at elevene skal f\u00e5 fortsette \u00e5 dyrke sin leseglede. Enten den eksisterer n\u00e5r de kommer, eller m\u00e5 dyrkes frem.<\/p>\n <\/p>\n Leser for tiden: Odd er et egg av Lisa Aisato, og Villheks: Eldpr\u00f8va av Lene Kaaberb\u00f8l.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Da jeg gikk p\u00e5 barneskolen elsket jeg \u00e5 lese b\u00f8ker p\u00e5 biblioteket. Jeg hadde vokst opp med b\u00f8ker, og tok med meg en grunnleggende leseglede til skolen. Biblioteket p\u00e5 barneskolen fulgte opp denne interessen, og jeg hadde vel lest omtrent … Continue reading