{"id":78,"date":"2020-11-20T14:43:52","date_gmt":"2020-11-20T13:43:52","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/helenecs\/?p=78"},"modified":"2020-11-20T14:55:38","modified_gmt":"2020-11-20T13:55:38","slug":"nye-lokaler-for-biblioteket-ved-gronnskogen-barne-og-ungdomsskole","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/nye-lokaler-for-biblioteket-ved-gronnskogen-barne-og-ungdomsskole\/","title":{"rendered":"Mappeoppgave 2: Oppgave 2: Nye lokaler for biblioteket ved Gr\u00f8nnskogen barne- og ungdomsskole"},"content":{"rendered":"

S\u00e5 hyggelig \u00e5 bli bedt om r\u00e5d til det nye skolebiblioteket deres. Nye lokaler gir jo en fantastisk mulighet til \u00e5 oppdatere organiseringen av bibliotekets samling. I tillegg til \u00e5 vurdere n\u00e5v\u00e6rende tiltak, s\u00e5 kommer jeg med noen forslag til endringer som kan v\u00e6re aktuelle. Dessuten er det viktig \u00e5 huske p\u00e5 implikasjonene for bibliotekkatalogen deres. Med andre ord; hvordan syns jeg dere b\u00f8r organisere det nye skolebiblioteket deres?<\/p>\n

Et skolebibliotek har flere brukergrupper; elevene, l\u00e6rerne og ledelsen \u2013 samt bibliotekaren selv. At elevene er den st\u00f8rste brukergruppen, samt at de ogs\u00e5 trenger mest hjelp, f\u00f8rer til at de b\u00f8r v\u00e6re styrende for bibliotekets organisering. M\u00e5let b\u00f8r v\u00e6re at den bidrar til \u00e5 stimulere leselyst og leseglede. Dette bidrar til l\u00e6ring og har en sosio\u00f8konomiske utjevnende effekt, og utvalget gir muligheter for tilpasset oppl\u00e6ring (Pihl, 2018, ss. 28, 30f; S\u00e6tre, 2008, s. 94f). La oss se p\u00e5 eksisterende tiltak.<\/p>\n

\u00c5 grovsortere b\u00f8kene etter alder gj\u00f8r det enkelt for brukergruppene \u00e5 finne noe passende. Dette krever at man er n\u00f8ye i katalogiseringen og legger inn niv\u00e5 p\u00e5 b\u00f8kene. Ulempene med denne inndelingen er at lesekyndigheten blant elevene kan variere stort. For en ungdomsskoleelev \u00e5 m\u00e5tte plukke fra barneskoleniv\u00e5 kan skape stigma, og stimulerer hovedsakelig ikke leselysten. Likevel vil det v\u00e6re lite hensiktsmessig \u00e5 blande b\u00f8ker beregnet for begynnerlesere p\u00e5 1. trinn, med b\u00f8ker for 10. klassinger, da det vil v\u00e6re mye irrelevant \u00e5 lete igjennom. Jeg vil derfor foresl\u00e5 \u00e5 dele inn b\u00f8kene i sm\u00e5skole, mellomtrinn og ungdomstrinn, men \u00e5 s\u00f8rge for variasjon i niv\u00e5 innenfor delingen.<\/p>\n

\"\"

(c) Wikimedia Commons (https:\/\/commons.wikimedia.org\/wiki\/File:Stirling,_Carnegie_Public_Library_-_Reference_Library_shelves.jpg#metadata)<\/p><\/div>\n

\u00c5 stille opp b\u00f8kene alfabetisk etter forfatter er ikke uvanlig (S\u00e6tre, 2008, s. 108). Det gj\u00f8r det lett \u00e5 finne b\u00f8ker av en spesifikk forfatter. P\u00e5 spissen kan det vel sies \u00e5 v\u00e6re det eneste positive med denne oppstillingen i et skolebibliotek. De fleste elevene kjenner ikke til forfattere og vil m\u00e5tte lete p\u00e5 m\u00e5f\u00e5, som ikke er s\u00e6rlig motiverende. Jeg ville foresl\u00e5 \u00e5 organisere samlingen tematisk, noe som ogs\u00e5 har st\u00f8tte i litteraturen (Hjellup, 2018, s. 141). Hva med \u00e5 gjennomf\u00f8re en interesseunders\u00f8kelse blant elevene, og ta utgangspunkt i dette for \u00e5 lage kategorier? Dette krever at det legges inn hylleoppstilling i katalogen, men gode kategorier og emneord, vil\u00a0kunne gi b\u00e5de en varig, men ogs\u00e5 fleksibel organisering av materialet.<\/p>\n

\u00c5 blande faglitteratur og skj\u00f8nnlitteratur har en viss st\u00f8tte i litteraturen (Hjellup, 2018, s. 141). Internett utkonkurrer raskt trykket faglitteratur (S\u00e6tre, 2008, s. 78), og det kan derfor v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 se p\u00e5 lesing av sakprosa mer for interessens skyld, enn det faglige. Ved sammenblanding kan man finne b\u00e5de skj\u00f8nnlitteratur og faglitteratur om et emne man liker, noe som s\u00e6rlig kan tiltale de eldre gutter (Kverndokken, 2013, s. 63). Ulempene er dog at de yngre elevene kan ha problemer med \u00e5 skille fakta fra fiksjon, og de eldste trinnene mister en mulighet til \u00e5 \u00f8ve seg i bibliotekbruk, noe de kan trenge videre i utdanningssystemet. Likevel, hva hjelper det \u00e5 bruke utdaterte trykkede kilder, som ofte er tilfellet i skolebibliotekene? Jeg foresl\u00e5r heller alderstilpassede egne kurs i forskjellen mellom skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa, og \u00e5 finne kilder p\u00e5 nett, og \u00e5 bruke sakprosab\u00f8kene som leseglede med en fortsatt sammenblanding. La klassifikasjonsnumrene st\u00e5 under katalogiseringen, slik at du har mulighet til \u00e5 skille ut faglitteraturen om det skulle vise seg \u00e5 fungere d\u00e5rlig.<\/p>\n

Jeg kan forst\u00e5 at en egen hylle for billedb\u00f8ker er fristende i et bibliotek som ogs\u00e5 har de yngste leserne som brukere. Alle nybegynnere, og ogs\u00e5 de som ikke er glad i s\u00e5 mye tekst, vet akkurat hvor de skal g\u00e5. Likevel kan det virke litt \u00absm\u00f8r p\u00e5 flesk\u00bb \u00e5 skille ut billedb\u00f8ker p\u00e5 sm\u00e5skolen, men kanskje til gjengjeld mer hensiktsmessig p\u00e5 trinnene oppover? Det kan derimot oppleves stigmatiserende for en elev over billedbokstadiet \u00e5 g\u00e5 til denne hyllen. Selv om 15-20% opplever en form for vansker med lesingen, s\u00e5 er det reelt sett ansl\u00e5tt at 3-6% har, eller kan utvikle, dysleksi (Kulbrandstad, 2003, s. 305). Man m\u00e5 passe seg for \u00e5 ikke forsterke inntrykket av eleven som en \u00absvak leser\u00bb. Jeg foresl\u00e5r en annen m\u00e5te \u00e5 merke billedb\u00f8kene. Hva med egne hyller for tegneserier\/grafiske noveller og for eksempel et farget klistremerke p\u00e5 \u00f8vrige billedb\u00f8ker? Det vil ikke virke like stigmatiserende som en egen hylle, men b\u00f8kene vil v\u00e6re lette \u00e5 finne for dem som trenger det.<\/p>\n

\"\"

(c) Wikimedia commons: https:\/\/commons.wikimedia.org\/wiki\/File:Boy_with_Stack_of_Books.png<\/p><\/div>\n

Vi har vel alle lest om hvor d\u00e5rlig det st\u00e5r til med gutters lesing (Kulbrandstad, 2003, s. 218; Svingen, 2018; Hennig, 2019, ss. 90-03), s\u00e5 en egen \u00abguttehylle\u00bb kan v\u00e6re det som skal til. Ulempen er jo de forsterkede kj\u00f8nnsnormene dette bidrar til, og ikke minst kan det skape stigma, s\u00e6rlig om en gutt har lyst til \u00e5 lese \u00abjenteb\u00f8ker\u00bb. Dessuten vil jo en \u00abguttehylle\u00bb v\u00e6re bibliotekarens tolkning av hva som er \u00abgutteb\u00f8ker\u00bb og det vil ikke alltid stemme eller dekke behovet (Kverndokken, 2013, s. 61). Dessuten s\u00e5 er det jo et poeng \u00e5 utfordre litt ogs\u00e5, og det vil egentlig ikke v\u00e6re noen grunn til \u00e5 beholde dette kj\u00f8nnsskillet dersom samlingen er godt kategorisert. Jeg ville heller ha s\u00f8rget for guttevennlige kategorier i samlingen som ikke er like snevre som en egen \u00abguttehylle\u00bb. Dette kan for eksempel v\u00e6re politikk og samfunn- eller naturfaglige tema\u00a0(Kulbrandstad, 2003, s. 218). P\u00e5 denne m\u00e5ten blir ikke kj\u00f8nnsnormer like styrende.<\/p>\n

Det finnes ingen fasit over hvordan et skolebibliotek b\u00f8r organiseres, men hovedm\u00e5let m\u00e5 jo v\u00e6re brukervennlighet og at man stimulerer leselyst og leseglede hos brukerne \u2013 som jo for det meste er elevene. For at organiseringen skal bidra til dette, m\u00e5 det v\u00e6re lett for elevene \u00e5 finne noe de har lyst til \u00e5 lese. S\u00e6rlig en kategorisering av samlingen basert p\u00e5 elevenes tilbakemeldinger anses som hensiktsmessig. S\u00e5 kan man jo ogs\u00e5 trekke frem behagelige og fine leseplasser alltid er en suksess.<\/p>\n

Leser for tiden: Fugletribunalet av Agnes Ravatn.<\/p>\n

<\/h1>\n

<\/h1>\n

Referanser<\/h1>\n

Hennig, \u00c5. (2019). Leselyst i klasserommet.<\/em> Oslo: Gyldendal.<\/p>\n

Hjellup, L. H. (2018). Skolebiblioteket: l\u00e6ring og leseglede i grunnskolen.<\/em> (L. Hansen Hjellup, Red.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n

Kulbrandstad, L. I. (2003). Lesing i utvikling: Teoretiske og didaktiske perspektiver.<\/em> Bergen: Fagbokforlaget.<\/p>\n

Kverndokken, K. (2013). Bokas gripefaktor. I K. Kverndokken, Gutter og lesing<\/em> (ss. 47-67). Bergen: Fagboksforlaget.<\/p>\n

Pihl, J. (2018). Kapittel 1: Skolebiblioteket i framtidens skole. I L. H. Hjellup, Skolebiblioteket : l\u00e6ring og leseglede i grunnskolen<\/em> (ss. 21-48). Oslo: Cappelen Damm akademisk.<\/p>\n

Svingen, A. (2018). Kapittel 3: Gutta som slutta – om gutter og lesing. I L. H. Hjellup, Skolebiblioteket : l\u00e6ring og leseglede i grunnskolen<\/em> (ss. 69-76). Oslo: Cappelen Damm akademisk.<\/p>\n

S\u00e6tre, T. P. (2008). Kapittel 3: Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket? I T. Hoel, E. T. Rafste, & T. P. S\u00e6tre, Opplevelse, oppdagelse, opplysning: Fagbok om skolebibliotek<\/em> (ss. 78-119). Oslo: Biblioteksentralen.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

S\u00e5 hyggelig \u00e5 bli bedt om r\u00e5d til det nye skolebiblioteket deres. Nye lokaler gir jo en fantastisk mulighet til \u00e5 oppdatere organiseringen av bibliotekets samling. I tillegg til \u00e5 vurdere n\u00e5v\u00e6rende tiltak, s\u00e5 kommer jeg med noen forslag til … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2732,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[16],"tags":[18],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/78"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2732"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=78"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/78\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":92,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/78\/revisions\/92"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=78"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=78"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=78"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}