{"id":97,"date":"2021-11-02T13:07:38","date_gmt":"2021-11-02T12:07:38","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/helenecs\/?p=97"},"modified":"2021-11-02T13:15:32","modified_gmt":"2021-11-02T12:15:32","slug":"pedagogisk-potensiale-i-romanen-hor-hera","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/pedagogisk-potensiale-i-romanen-hor-hera\/","title":{"rendered":"Pedagogisk potensiale i romanen H\u00f8r her\u2019a!"},"content":{"rendered":"
\"\"

Kilde:https:\/\/www.cappelendamm.no\/_hor-hera-gulraiz-sharif-9788202648121<\/p><\/div>\n

Romanen H\u00f8r her’a!<\/em>\u00a0skrevet av Gulraiz Sharif tok Norge med storm ved utgivelsen i 2020. Den vant Debutantprisen for barne- og ungdomslitteratur Kulturdepartementet, og ble nominert til en rekke andre priser som Brageprisen, Bokhandlerprisen, Uprisen og Bokbloggerprisen. I de siste \u00e5rene har vi sett flere norske b\u00f8ker som tar for seg minoritetsmilj\u00f8ene i Norge, for eksempel Alle u<\/em>tlendinger har lukka gardiner\u00a0<\/em>av Maria Navarro Skaranger fra 2015, og Tante Ulrikkes vei\u00a0<\/em>av Zeshan Shakar fra 2017.\u00a0H\u00f8r her’a!\u00a0<\/em>f\u00f8yer seg inn i rekken som en glimrende og underholdene bilungsroman fra det minoritetsspr\u00e5klige milj\u00f8et. Alle l\u00e6reres dr\u00f8m er \u00e5 skape lesehester, og denne boken har stort potensiale for bruk i skolen.<\/p>\n

H\u00f8r her’a! handler om den 15-\u00e5rige norsk-pakistanske gutten Mahmoud. Han har sommerferie fra skolen, og bruker tiden sin p\u00e5 \u00e5 rusle rundt i n\u00e6romr\u00e5det sitt, og henge med kompisen Arif. Mahmoud har et rikt indre liv, og tenker mye. Et stykke inn i sommerferien sin f\u00e5r han bes\u00f8k av sin onkel Ji fra Pakistan, og det kulturelle sjokket er stort. Dessuten sliter ti\u00e5ringen Ali, lillebroren til Mahmoud, med en stor hemmelighet, som han ikke vet hvordan han skal fortelle til foreldrene. Mahmoud blir involvert i hemmeligheten og m\u00e5 hjelpe Ali \u00e5 finne det rette tidspunktet for \u00e5 dele.<\/p>\n

Hva skal s\u00e5 til for at en bok skal fenge elevene? Allmennl\u00e6rer og spesialpedagog Kari Kolbj\u00f8rnsen Bjerke uttaler til Gyldendal at det er to hovedfunn i forskningen; boken m\u00e5 ha riktig niv\u00e5 og den m\u00e5 motivere og engasjere (https:\/\/www.gyldendal.no\/artikler\/slik-skaper-du-lesehester-i-klasserommet\/).<\/p>\n

H\u00f8r her’a!\u00a0<\/em>\u00a0er en bok skrevet for ungdom, s\u00e5 det er et godt utgangspunkt for at teksten skal ha rett niv\u00e5. Spr\u00e5klig sett er boken interessant fordi den bruker et hverdagslig spr\u00e5k, men en sterk p\u00e5virkning fra hovedpersonens multikulturelle bakgrunn. Det kan v\u00e6re greit \u00e5 tenke over at boken kan v\u00e6re utfordrende for elever som ikke er kjent med denne type muntlig spr\u00e5k. P\u00e5 tross av dette er historien fri for vanskelige begreper, og handlingen er s\u00e5pass dagligdags for de fleste ungdommer, at dette vil gi dem st\u00f8tte til \u00e5 forst\u00e5 spr\u00e5ket. Ikke minst kan boken bidra til at elever som strever med norsk grammatikk, kan f\u00e5 et m\u00f8te med uperfekt norsk som har likevel har lykkes i stor grad. N\u00e5r man sitter \u00e5 pugger s\u00e6rskrivingsregler og b\u00f8ying av verb kan det v\u00e6re godt \u00e5 f\u00e5 se at det finnes veier videre selv om man innimellom setter verbet foran substantivet. Niv\u00e5et totalt sett p\u00e5 boken er slik at den i min erfaring, burde v\u00e6re overkommelig for ungdommer flest.<\/p>\n

Hva kan s\u00e5 motivere og engasjere elevene? B\u00e5de gjenkjennelse og et m\u00f8te med noe nytt kan st\u00e5 for dette. Protagonisten sin multikulturelle bakgrunn er et godt utgangspunkt. Homogene majoritetsklasser vil f\u00e5 et nytt innblikk i en kultur de ikke har s\u00e5 god kjennskap til. Homogene minoritetsklasser med lignende bakgrunn, kan derimot f\u00e5 et kj\u00e6rkomment m\u00f8te med litteratur som representerer dem. Det er ikke n\u00f8dvendigvis ofte de f\u00e5r slike litter\u00e6re opplevelser, og dette er noe \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5. I min rolle som skolebibliotekar ser jeg ogs\u00e5 at b\u00f8kene der tematikken er en annen enn majoritetskulturen er spesielt popul\u00e6r hos ungdommer som leter etter noen \u00e5 identifisere seg med. I heterogene klasserom kan boken v\u00e6re godt egnet til litter\u00e6re samtaler og diskusjoner der man f\u00e5r frem forskjellige perspektiver. Graden av humor vil ogs\u00e5 fenge mange elever, og kan engasjere i seg selv. Det samme gjelder handlingen, som jeg vil hevde er gjenkjennbar for de fleste. Hvem har ikke drevet litt dank gatelangs i sin ungdom? Dessuten er Ali sin store hemmelighet en p\u00e5driver i historien, som trekker den fremover. Det s\u00e6rlig interessante her er at hovedpersonen egentlig er en tilskuer til lillebroren og onkelen sine opplevelser og overraskelser. Denne f\u00f8lelsen av \u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6re i sentrum for alt som skjer i livet, er nok ogs\u00e5 gjenkjennbart for de fleste. Det er med andre ord mange sider ved boken som kan b\u00e5de motivere og engasjere elevene.<\/p>\n

Boken kan etter min oppfatning\u00a0alts\u00e5 brukes i klasserommet som en morsom bok, eller som en bevisst pedagogisk handling der man ser p\u00e5 spr\u00e5k og grammatikk. Dessuten kan man bruke boken for enten \u00e5 gi elevene muligheter for identifikasjon eller utforsking av et multikulturelt milj\u00f8.<\/p>\n

Leser for tiden: Galderstjerna av Asbj\u00f8rn Rydland<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Romanen H\u00f8r her’a!\u00a0skrevet av Gulraiz Sharif tok Norge med storm ved utgivelsen i 2020. Den vant Debutantprisen for barne- og ungdomslitteratur Kulturdepartementet, og ble nominert til en rekke andre priser som Brageprisen, Bokhandlerprisen, Uprisen og Bokbloggerprisen. I de siste \u00e5rene … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2732,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[8,21],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2732"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=97"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":107,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97\/revisions\/107"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=97"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=97"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/helenecs\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=97"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}