Nabospråk og nabospråkundervisning

Avstandene mellom menneskene i Norden blir kortere for hvert år som flyr forbi. Nordmenn kan studere i Danmark, svensker kan jobbe i Norge og dansker kan kjøre over Storebælt og finne ut at livet i Sverige faktisk ikke er så ulikt livet i København på tross av at alle andre snakker svensk. Nyheter og informasjon spres på sekunder fra det ene hjørnet av verden til det andre og kunnskap kan deles mer og bedre enn før. Men siden 1970-tallet har nabospråksforståelsen i både Sverige og Danmark blitt betydelig dårligere.

Dette vil Foreningen Norden gjøre noe med. De har laget en nettside som skal legge til rette for at elever “skal få god undervisning om Norden, og å skape kontakt, samarbeid og vennskapsbånd mellom elever i Norden” ( www.norden.no ). De mener at dette kan gi barn og unge et grunnlag for å ta del i det nordiske språk- og kulturfellesskapet. På dette blogginnlegget kommer jeg til å gi en kommentar til noen av prinsippene som Foreningen Norden jobber for og knytte de opp mot min egen praksis på mellomtrinnet. 

 

• at alle norske elever skal få tilbud om leirskoleopphold i, eller utvekslingsreise til et nordisk land i løpet av skoletiden 
• at alle barnehagebarn skal få kunnskap om Norden
• at kunnskap om Norden og nordiske språk styrkes i lærerutdanningen, og får en større plass i grunnskole- og videregående opplæring 

 

Men hva er nabospråk egentlig? Er det språket som snakkes i nabolandet? Det er nok dessverre ikke tilstrekkelig med geografisk naboskap som en definisjon. Et nabospråk er språkformer som har så mange lingvistiske likheter at de er innbyrdes forståelig, men av sosiohistoriske og politiske årsaker regnes som forskjellige språk (Hårstad, 2015). Nordmenn er i en særstilling i forhold til hvor lett man forstår både svensk og dansk pga. at det norske språket er en i en slags mellomstilling mellom svensk og dansk. Bokmål har store deler av ordforrådet sitt til felles med dansk, mens vi uttalemessig har veldig mye til felles med svensk (Hårstad, 2015). I tillegg er vi nordmenn mer vant til språklig variasjon i både skrift og tale, pga. alle dialektene og våre to sidestilte skriftspråk.

 

Kommentar til punkt nummer 1:

Et sånt opphold hadde vært gull for utviklingen av nabospråksforståelse og ikke minst for fellesskapsfølelsen mellom landene. Dessverre så tror jeg prisen hadde blitt for høy. Her i Kristiansand kommune drar elevene på leirskole til Bringsvær. Dette er kommunens eget leirsted og dermed reduseres kostnadene betraktelig i forhold til å dra til en leirskole som drives av en organisasjon eller private foretak. Jeg skulle virkelig ønske at det hadde vært mulig å få til et leirskoleopphold eller en reise til et av de nordiske landene i løpet av grunnskolen, men det vil koste penger jeg mener er svært nødvendig andre steder. Å ansette flere lærere for å øke lærertettheten eller øke lønningene til lærere for å gjøre yrket mer attraktivt er dessverre viktigere for øyeblikket. 

 

Kommentar til punkt nummer 2: 

Barn lærer raskt og jeg ser ingen grunn til at man ikke skal introdusere de for begrepet “Norden” i barnehagen. Å utforske naboskap i forskjellige former, er utelukkende positivt og jeg tror det kan øke forståelsen for at mennesker er like, selv om vi ikke snakker det samme språket. Å delta på Nordisk Litteraturuke vil være en god inngang for barn i barnehage til å bli kjent med både svensk og dansk. 

 

Kommentar til punkt nummer 3: 

Ifølge en undersøkelse gjort av Inger Aas (2000) scorer ikke nabospråksforståelse veldig høyt på norsklæreres prioriteringsliste. Denne undersøkelsen samsvarer med en undersøkelse gjort av Språkrådet, der resultatene viste at norsklærerne prioriterte nabospråksforståelse relativt lavt (Språkrådet, 2011). Gjennom å øke lærernes kunnskap om Norden og nordiske språk, vil lærerne kanskje føle at de har mer kompetanse innen området og derfor prioritere det mer i sin opplæring i grunnskole og videregående. I Fagfornyelsen er det etter 10.trinn satt opp dette målet:

• lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk (Utdanningsdirektoratet, 2020)

 

Bakgrunnen for at læreplanen har med kompetansemål om svensk og dansk, er at det ligger en særlig verdi i det å kunne bruke sitt eget morsmål når man kommuniserer med andre skandinaver. Det er viktig å kunne bli forstått av andre skandinaver på eget morsmål når man enten skal forklare noe eller diskutere noe. Grunnen til det er fordi det er mye enklere å være nyansert på eget morsmål enn på et fremmedspråk som man har lært senere i livet. Det er enklere å forklare noe på norsk enn på engelsk (Hårstad, 2015). Det er viktig at vi som lærere viser elevene våre nytten av å kunne forstå våre naboer. Jeg har tro på en praktisk tilnærming, hvor elevene får se, høre og skrive på våre nabospråk. Og der tror jeg at Foreningen Nordens internettside www.nordeniskolen.org kan være til stor hjelp. 

 

Kommentar til nettressursen www.nordeniskolen.org: 

Norden i Skolen.org er utviklet og administrert av Foreningene Nordens Forbund, i tett samarbeid med Nordisk Språkkoordinasjon og de nasjonale Foreningen Norden. Nettsiden er spesielt utviklet for lærere og har flere forslag til undervisningsopplegg fordelt på flere alderstrinn. Det er informasjonssider og videoer der man kan lære mer om de forskjellige nabospråkene. Siden har også konkurranser der man kan delta som klasse, som f.eks. Nordisk Plastkappløp. I tillegg kan man finne vennskapsklasser fra de andre nabolandene, slik at man kan kommunisere med dem over chat eller videochat. Her er det ferdige opplegg som lærere bare kan laste ned og bruke i timene sine for å vise nytten av å kjenne naboene sine bedre!

 

Kilder:

Foreningen Nordens prinsipprogram. Hentet fra https://www.norden.no/om-foreningen/prinsipprogram

Hårstad, S. (2015). Nabospråk og nabospråkundervisning (1. utg.). Oslo: Cappelen Damm A/S

Aas, I. (2000). Grannespråksundervisning – har vi det da?: Grannespråksundervisning i dansk, norsk og svensk grunnskole: aktuell praksis og lærerholdninger. Oslo: Seksjon for nordisk språk og litteratur, Universitetet i Oslo. 

Norden i skolen. Hentet fra www.nordeniskolen.org 

Språkrådet (2011). Norsklæreres holdninger til eget fag. https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/rapporter-og-undersokelser/norsklareres-holdning_synovate2011.pdf

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan norsk (NOR01‑06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.