{"id":10,"date":"2021-03-01T19:50:42","date_gmt":"2021-03-01T18:50:42","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/henrib15\/?page_id=10"},"modified":"2021-03-01T19:50:42","modified_gmt":"2021-03-01T18:50:42","slug":"nabosprak-og-nabosprakundervisning","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/home.uia.no\/henrib15\/nabosprak-og-nabosprakundervisning\/","title":{"rendered":"Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning"},"content":{"rendered":"<h2><b>Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/b><\/h2>\n<div style=\"width: 427px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"\" src=\"https:\/\/nordeniskolen.org\/media\/3370\/nyheter-grannspr-box.jpg?anchor=center&amp;mode=crop&amp;rnd=131737915030000000\" width=\"417\" height=\"294\" \/><p class=\"wp-caption-text\">Foto: www.nordeniskolen.org<\/p><\/div>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Avstandene mellom menneskene i Norden blir kortere for hvert \u00e5r som flyr forbi. Nordmenn kan studere i Danmark, svensker kan jobbe i Norge og dansker kan kj\u00f8re over Storeb\u00e6lt og finne ut at livet i Sverige faktisk ikke er s\u00e5 ulikt livet i K\u00f8benhavn p\u00e5 tross av at alle andre snakker svensk. Nyheter og informasjon spres p\u00e5 sekunder fra det ene hj\u00f8rnet av verden til det andre og kunnskap kan deles mer og bedre enn f\u00f8r. Men siden 1970-tallet har nabospr\u00e5ksforst\u00e5elsen i b\u00e5de Sverige og Danmark blitt betydelig d\u00e5rligere.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Dette vil Foreningen Norden gj\u00f8re noe med. De har laget en nettside som skal legge til rette for at elever \u201c<\/span><i><span style=\"font-weight: 400\">skal f\u00e5 god undervisning om Norden, og \u00e5 skape kontakt, samarbeid og vennskapsb\u00e5nd mellom elever i Norden\u201d<\/span><\/i><span style=\"font-weight: 400\"> ( <\/span><a href=\"http:\/\/www.norden.no\"><span style=\"font-weight: 400\">www.norden.no<\/span><\/a><span style=\"font-weight: 400\"> ). De mener at dette kan gi barn og unge et grunnlag for \u00e5 ta del i det nordiske spr\u00e5k- og kulturfellesskapet. P\u00e5 dette blogginnlegget kommer jeg til \u00e5 gi en kommentar til noen av prinsippene som Foreningen Norden jobber for og knytte de opp mot min egen praksis p\u00e5 mellomtrinnet.\u00a0<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<ul>\n<li><i><span style=\"font-weight: 400\">at alle norske elever skal f\u00e5 tilbud om leirskoleopphold i, eller utvekslingsreise til et nordisk land i l\u00f8pet av skoletiden\u202f<\/span><\/i><\/li>\n<li><i><span style=\"font-weight: 400\">at alle barnehagebarn skal f\u00e5 kunnskap om Norden<\/span><\/i><\/li>\n<li><i><span style=\"font-weight: 400\">at kunnskap om Norden og nordiske spr\u00e5k styrkes i l\u00e6rerutdanningen, og f\u00e5r en st\u00f8rre plass i grunnskole- og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring\u202f<\/span><\/i><\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Men hva er nabospr\u00e5k egentlig? Er det spr\u00e5ket som snakkes i nabolandet? Det er nok dessverre ikke tilstrekkelig med geografisk naboskap som en definisjon. Et nabospr\u00e5k er spr\u00e5kformer som har s\u00e5 mange lingvistiske likheter at de er innbyrdes forst\u00e5elig, men av sosiohistoriske og politiske \u00e5rsaker regnes som forskjellige spr\u00e5k (H\u00e5rstad, 2015). Nordmenn er i en s\u00e6rstilling i forhold til hvor lett man forst\u00e5r b\u00e5de svensk og dansk pga. at det norske spr\u00e5ket er en i en slags mellomstilling mellom svensk og dansk. Bokm\u00e5l har store deler av ordforr\u00e5det sitt til felles med dansk, mens vi uttalemessig har veldig mye til felles med svensk (H\u00e5rstad, 2015). I tillegg er vi nordmenn mer vant til spr\u00e5klig variasjon i b\u00e5de skrift og tale, pga. alle dialektene og v\u00e5re to sidestilte skriftspr\u00e5k.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><b>Kommentar til punkt nummer 1:<\/b><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Et s\u00e5nt opphold hadde v\u00e6rt gull for utviklingen av nabospr\u00e5ksforst\u00e5else og ikke minst for fellesskapsf\u00f8lelsen mellom landene. Dessverre s\u00e5 tror jeg prisen hadde blitt for h\u00f8y.\u00a0<\/span><span style=\"font-weight: 400\">Her i Kristiansand kommune drar elevene p\u00e5 leirskole til Bringsv\u00e6r. Dette er kommunens eget leirsted og dermed reduseres kostnadene betraktelig i forhold til \u00e5 dra til en leirskole som drives av en organisasjon eller private foretak. Jeg skulle virkelig \u00f8nske at det hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 til et leirskoleopphold eller en reise til et av de nordiske landene i l\u00f8pet av grunnskolen, men det vil koste penger jeg mener er sv\u00e6rt n\u00f8dvendig andre steder. \u00c5 ansette flere l\u00e6rere for \u00e5 \u00f8ke l\u00e6rertettheten eller \u00f8ke l\u00f8nningene til l\u00e6rere for \u00e5 gj\u00f8re yrket mer attraktivt er dessverre viktigere for \u00f8yeblikket.\u00a0<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><b>Kommentar til punkt nummer 2:<\/b><span style=\"font-weight: 400\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Barn l\u00e6rer raskt og jeg ser ingen grunn til at man ikke skal introdusere de for begrepet \u201cNorden\u201d i barnehagen. \u00c5 utforske naboskap i forskjellige former, er utelukkende positivt og jeg tror det kan \u00f8ke forst\u00e5elsen for at mennesker er like, selv om vi ikke snakker det samme spr\u00e5ket. \u00c5 delta p\u00e5 Nordisk Litteraturuke vil v\u00e6re en god inngang for barn i barnehage til \u00e5 bli kjent med b\u00e5de svensk og dansk.\u00a0<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><b>Kommentar til punkt nummer 3:\u00a0<\/b><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">If\u00f8lge en unders\u00f8kelse gjort av Inger Aas (2000) scorer ikke nabospr\u00e5ksforst\u00e5else veldig h\u00f8yt p\u00e5 norskl\u00e6reres prioriteringsliste. Denne unders\u00f8kelsen samsvarer med en unders\u00f8kelse gjort av Spr\u00e5kr\u00e5det, der resultatene viste at norskl\u00e6rerne prioriterte nabospr\u00e5ksforst\u00e5else relativt lavt (Spr\u00e5kr\u00e5det, 2011). Gjennom \u00e5 \u00f8ke l\u00e6rernes kunnskap om Norden og nordiske spr\u00e5k, vil l\u00e6rerne kanskje f\u00f8le at de har mer kompetanse innen omr\u00e5det og derfor prioritere det mer i sin oppl\u00e6ring i grunnskole og videreg\u00e5ende. I Fagfornyelsen er det etter 10.trinn satt opp dette m\u00e5let:<\/span><span style=\"font-weight: 400\"><\/p>\n<p><\/span><\/p>\n<ul>\n<li style=\"font-weight: 400\"><span style=\"font-weight: 400\">lytte til og lese tekster p\u00e5 svensk og dansk og gj\u00f8re rede for innhold og spr\u00e5klige trekk (Utdanningsdirektoratet, 2020)<\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Bakgrunnen for at l\u00e6replanen har med kompetansem\u00e5l om svensk og dansk, er at det ligger en s\u00e6rlig verdi i det \u00e5 kunne bruke sitt eget morsm\u00e5l n\u00e5r man kommuniserer med andre skandinaver. Det er viktig \u00e5 kunne bli forst\u00e5tt av andre skandinaver p\u00e5 eget morsm\u00e5l n\u00e5r man enten skal forklare noe eller diskutere noe. Grunnen til det er fordi det er mye enklere \u00e5 v\u00e6re nyansert p\u00e5 eget morsm\u00e5l enn p\u00e5 et fremmedspr\u00e5k som man har l\u00e6rt senere i livet. Det er enklere \u00e5 forklare noe p\u00e5 norsk enn p\u00e5 engelsk (H\u00e5rstad, 2015). Det er viktig at vi som l\u00e6rere viser elevene v\u00e5re nytten av \u00e5 kunne forst\u00e5 v\u00e5re naboer. Jeg har tro p\u00e5 en praktisk tiln\u00e6rming, hvor elevene f\u00e5r se, h\u00f8re og skrive p\u00e5 v\u00e5re nabospr\u00e5k. Og der tror jeg at Foreningen Nordens internettside <\/span><a href=\"http:\/\/www.nordeniskolen.org\"><span style=\"font-weight: 400\">www.nordeniskolen.org<\/span><\/a><span style=\"font-weight: 400\"> kan v\u00e6re til stor hjelp.\u00a0<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><b>Kommentar til nettressursen <\/b><a href=\"http:\/\/www.nordeniskolen.org\"><b>www.nordeniskolen.org<\/b><\/a><b>:\u00a0<\/b><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Norden i Skolen.org er utviklet og administrert av Foreningene Nordens Forbund, i tett samarbeid med Nordisk Spr\u00e5kkoordinasjon og de nasjonale Foreningen Norden. Nettsiden er spesielt utviklet for l\u00e6rere og har flere forslag til undervisningsopplegg fordelt p\u00e5 flere alderstrinn. Det er informasjonssider og videoer der man kan l\u00e6re mer om de forskjellige nabospr\u00e5kene. Siden har ogs\u00e5 konkurranser der man kan delta som klasse, som f.eks. Nordisk Plastkappl\u00f8p. I tillegg kan man finne vennskapsklasser fra de andre nabolandene, slik at man kan kommunisere med dem over chat eller videochat. Her er det ferdige opplegg som l\u00e6rere bare kan laste ned og bruke i timene sine for \u00e5 vise nytten av \u00e5 kjenne naboene sine bedre!<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><b>Kilder:<\/b><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Foreningen Nordens prinsipprogram.\u00a0<\/span><span style=\"font-weight: 400\">Hentet fra <\/span><a href=\"https:\/\/www.norden.no\/om-foreningen\/prinsipprogram\"><span style=\"font-weight: 400\">https:\/\/www.norden.no\/om-foreningen\/prinsipprogram<\/span><\/a><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">H\u00e5rstad, S. (2015). <\/span><i><span style=\"font-weight: 400\">Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/span><\/i><span style=\"font-weight: 400\"> (1. utg.). Oslo: Cappelen Damm A\/S<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Aas, I. (2000).<\/span><i><span style=\"font-weight: 400\"> Grannespr\u00e5ksundervisning \u2013 har vi det da?<\/span><\/i><span style=\"font-weight: 400\">: Grannespr\u00e5ksundervisning i\u00a0<\/span><span style=\"font-weight: 400\">dansk, norsk og svensk grunnskole: aktuell praksis og l\u00e6rerholdninger.\u00a0<\/span><span style=\"font-weight: 400\">Oslo: Seksjon for nordisk spr\u00e5k og litteratur, Universitetet i Oslo.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Norden i skolen. Hentet fra <\/span><a href=\"http:\/\/www.nordeniskolen.org\"><span style=\"font-weight: 400\">www.nordeniskolen.org<\/span><\/a><span style=\"font-weight: 400\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Spr\u00e5kr\u00e5det (2011). <\/span><i><span style=\"font-weight: 400\">Norskl\u00e6reres holdninger til eget fag<\/span><\/i><span style=\"font-weight: 400\">. <\/span><a href=\"https:\/\/www.sprakradet.no\/globalassets\/vi-og-vart\/rapporter-og-undersokelser\/norsklareres-holdning_synovate2011.pdf\"><span style=\"font-weight: 400\">https:\/\/www.sprakradet.no\/globalassets\/vi-og-vart\/rapporter-og-undersokelser\/norsklareres-holdning_synovate2011.pdf<\/span><\/a><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Utdanningsdirektoratet (2020). L\u00e6replan norsk (NOR01\u201106). Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning Avstandene mellom menneskene i Norden blir kortere for hvert \u00e5r som flyr forbi. Nordmenn kan studere i Danmark, svensker kan jobbe i Norge og dansker kan kj\u00f8re over Storeb\u00e6lt og finne ut at livet i Sverige faktisk &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/henrib15\/nabosprak-og-nabosprakundervisning\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3054,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/henrib15\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/10"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/henrib15\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/henrib15\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/henrib15\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3054"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/henrib15\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/home.uia.no\/henrib15\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/10\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":28,"href":"https:\/\/home.uia.no\/henrib15\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/10\/revisions\/28"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/henrib15\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}