{"id":36,"date":"2022-02-22T11:53:04","date_gmt":"2022-02-22T10:53:04","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/hildesi\/?p=36"},"modified":"2022-02-22T11:53:04","modified_gmt":"2022-02-22T10:53:04","slug":"skandinavisk-nar-du-kan-engelsk-nar-du-ma","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/hildesi\/2022\/02\/22\/skandinavisk-nar-du-kan-engelsk-nar-du-ma\/","title":{"rendered":"\u201cSkandinavisk n\u00e5r du kan, engelsk n\u00e5r du m\u00e5!\u201d"},"content":{"rendered":"

Nordiske spr\u00e5k eller skandinavisk spr\u00e5k, er spr\u00e5k som snakkes i de nordiske landene.\u00a0 Norsk, dansk og svensk er ikke innbyrdes fremmedspr\u00e5k, men nabospr\u00e5k. Alts\u00e5 et spr\u00e5k en kan forst\u00e5 og kommuniserer med ved hjelp av ens eget morsm\u00e5l. I motsetning til\u00a0<\/span>lingua franca<\/span><\/i> der man m\u00e5 g\u00e5 veien om et tredje spr\u00e5k (f.eks. engelsk) for \u00e5 forst\u00e5 hverandre. Nabospr\u00e5k har alts\u00e5 med tilh\u00f8rende spr\u00e5kfamilie, ikke n\u00f8dvendigvis\u00a0 tilgrensende naboland slik som Finland og Russland som h\u00f8rer til en annen spr\u00e5kfamilie. Hver for seg er det ikke mange som snakker spr\u00e5kene i de Nordiske landene, men sammen som region er vi if\u00f8lge <\/span>SNL<\/span><\/a> 20 millioner som snakker det nordiske spr\u00e5k. -Dette m\u00e5 by p\u00e5 mange muligheter, ogs\u00e5 innenfor skole og utdanning!<\/span><\/p>\n

Det er tradisjon for ett tett samarbeid mellom landene i Norden, b\u00e5de historisk og i n\u00e5tid.\u00a0<\/span>Dette gjennom politikk, handel og turisme, men og gjennom spr\u00e5k og kultur. <\/span>Helsingforsavtalen fra 1962,<\/span><\/a> er en samarbeidsavtale p\u00e5 flere omr\u00e5der mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder undervisning ble det gitt f\u00f8ringer, blant annet ved at de nordiske landene er forpliktet til \u00e5 gi alle elever undervisning om Nordens spr\u00e5k, kultur og samfunn. Men gjenspeiles dette i skolen i dag? I 2010 gjennomf\u00f8rte <\/span>Spr\u00e5kr\u00e5det<\/span><\/a> en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant norskl\u00e6rere om holdninger til eget fag. Unders\u00f8kelsen viste at l\u00e6rerne ser p\u00e5 nabospr\u00e5kundervisning som mindre eller lite viktig, eller at de manglet kompetanse p\u00e5 dette fagomr\u00e5det. I en nyere unders\u00f8kelse fra 2021 gjort av <\/span>Nordisk ministerr\u00e5d<\/span><\/a> der 2000 unge i alderen 16 \u201325 \u00e5r fra hele Norden ble spurt om spr\u00e5kkunnskapene deres og holdninger til spr\u00e5k og kultur, kom det fram at forst\u00e5elsen av de skandinaviske spr\u00e5kene varierer mellom de nordiske landene. Ungdommene er uenige i at det er enkelt \u00e5 forst\u00e5 ett eller flere av de skandinaviske spr\u00e5kene. I tillegg viser unders\u00f8kelsen at blant nordmenn, dansker og svensker er det nordmenn som forst\u00e5r best og blir best forst\u00e5tt. En av grunnen kan v\u00e6re Norge sitt historisk tette b\u00e5nd ved \u00e5 ha v\u00e6rt i union med b\u00e5de Sverige og Danmark, som har f\u00f8rt til at norsk er et spr\u00e5k som p\u00e5 mange vis befinner seg mellom dansk og svensk. Ordforr\u00e5det ligger n\u00e6r dansk, men uttalen ligger n\u00e6r svensk.\u00a0<\/span><\/p>\n

-Men er det holdningene til norskl\u00e6rerne, mangelen p\u00e5 kunnskap eller manglende prioritering i planer som gj\u00f8r at det nordiske spr\u00e5ket uteblir fra skolen?\u00a0<\/span><\/p>\n

Et av kjerneelementene til norskfaget i <\/span>Kunnskapsl\u00f8ftet<\/span><\/a>, er at elevene <\/span>skal utforske og reflektere over skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk, p\u00e5 svensk og dansk. <\/span><\/i>Selv om kompetansem\u00e5la er blitt sett p\u00e5 som vage av noen, er der en progresjon i arbeidet i grunnskolen der elevene etter 4. trinn skal kunne forst\u00e5 noe svensk og dansk tale. Etter 7. trinn skal elevene lese enkle tekster p\u00e5 dansk og svensk og gjengi og kommentere innholdet. For s\u00e5 ved 10. trinn kunne lytte til, forst\u00e5 og gjengi informasjon fra svensk og dansk. Undervisningen legger alts\u00e5 vekt p\u00e5 at elevene skal v\u00e6re lyttere og lesere av det nordiske spr\u00e5ket.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

Flere forlag, organisasjoner og foreninger har laget undervisningsopplegg med Norden og spr\u00e5kundervisningen som tema. <\/span>Norden i Skolen<\/span><\/a> er <\/span>en gratis undervisningsplattform som gir l\u00e6rere og elever i alle de nordiske landene unike muligheter til \u00e5 jobbe med skandinavisk nabospr\u00e5ksforst\u00e5else og nordisk kulturforst\u00e5else<\/span><\/i>. Norden i Skolen administreres av Foreningen Norden. Prosjektet er ikke-profittbasert og st\u00f8ttes av Nordisk Ministerr\u00e5d.\u00a0<\/span><\/p>\n

Norden i Skolen er en gratis undervisningsplattform som gir l\u00e6rere og elever i alle de nordiske landene unike muligheter til \u00e5 jobbe med skandinavisk nabospr\u00e5ksforst\u00e5else og nordisk kulturforst\u00e5else.<\/span><\/i> I f\u00f8lge nettstedet g\u00e5r alt undervisningsmateriale utfra et nordisk perspektiv og er utviklet for \u00e5 st\u00f8tte opp om l\u00e6ringsm\u00e5lene i samtlige nordiske l\u00e6replaner.\u00a0 Materiale er delt inn i tre fagomr\u00e5der: \u00abSpr\u00e5k og kultur\u00bb, \u00abHistorie og samfunn\u00bb og \u00abKlima og natur\u00bb. Der tanken er at undervisningsmaterialet skal brukes for \u00e5 trene elevene i de reseptive ferdighetene, slik at de kan bruke sitt eget morsm\u00e5l i samhandling med andre skandinavere. Spesielt det \u00e5 skape forst\u00e5else gjennom \u00e5 lytte eller lese ulike tekster p\u00e5 dansk og svensk, vektlegges som en r\u00f8d tr\u00e5d for \u00e5 skape en nabospr\u00e5kforst\u00e5else i undervisningen.\u00a0<\/span><\/p>\n

Jeg vil se n\u00e6rmere p\u00e5 fagomr\u00e5det \u00abSpr\u00e5k og kultur\u00bb i forhold til det fagdidaktiske perspektivet p\u00e5 nabospr\u00e5kundervisning p\u00e5 <\/span>Nettstedet Norden<\/span><\/a> i skolen. For \u00e5 kunne forst\u00e5 spr\u00e5k-ulikheter trenger elevene trening p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re og lese dansk og svensk. Mellom norsk og dansk ligger det hovedsakelig p\u00e5 fonetiske forskjeller, mens mellom norsk og svensk kan det v\u00e6re ordforr\u00e5det som blir utfordringen <\/span>(H\u00e5rstad og Solheim, Spr\u00e5kboka s. 211)<\/span><\/i>. Under <\/span>undervisningsmateriale<\/span> p\u00e5 sidene til <\/span>Norden i skolen<\/span><\/a> kan jeg som l\u00e6rer s\u00f8ke p\u00e5 ulike undervisningsopplegg, alt etter trinn, fag og tema. Eksempelvis undervisningsopplegget <\/span>HVILKEN ER VILKEN?<\/span><\/a> har som m\u00e5l \u00e5 l\u00e6re elevene de skandinaviske sp\u00f8rreordene, og at de kan h\u00f8re forskjeller og likheter i staving og uttalelse. Her skal eleven \u00f8ve p\u00e5 de skandinaviske sp\u00f8rreordene med hjelp av gruppesamarbeid og lek. I tillegg til lydfiler som viser de lydlige forskjellene, skal elevene plassere de ulike sp\u00f8rreordene til til riktig land.\u00a0<\/span><\/p>\n

I mange av undervisningsoppleggene er det lagt opp til at elevene ikke bare skal v\u00e6re\u00a0 passive mottakere av l\u00e6ring, men at der er en eller flere aktiviteter som f\u00e5r elevene aktivt med i undervisningen. I tr\u00e5d med l\u00e6replanen tar mange av undervisningsoppleggene p\u00e5 <\/span>Norden i skolen<\/span><\/a> utgangspunkt i at elevene skal trene seg i \u00e5 lese, lytte og forst\u00e5 svensk og dansk. Dette for at de skal kunne bruke sitt eget morsm\u00e5l i samtale med andre skandinavere. Undervisningsopplegget om sp\u00f8rreord viser at forskjellene mellom norsk og nabospr\u00e5kene er sm\u00e5, men uten denne trening p\u00e5 ordforr\u00e5d vil det skape vanskeligheter for den helhetlige forst\u00e5elsen. <\/span>Nettstedet Norden<\/span><\/a> i skolen er et godt bidrag til norskundervisningen, og kommer med mange tips og fine opplegg for \u00e5 vise elevene forskjeller og likheter i det nordiske spr\u00e5ket.\u00a0<\/span><\/p>\n

-Det er ikke mangel p\u00e5 formelle organer, stiftelser og foreninger som skal fremme Norden og nordisk samarbeid. Likevel s\u00e5 viser det seg at <\/span>folk fles<\/span><\/i>t snakker engelsk p\u00e5 ferie i Danmark eller p\u00e5 handel i Sverige. Det er ikke lett \u00e5 sette fingeren p\u00e5 hvorfor nabospr\u00e5kundervisningen de siste \u00e5rene nedprioriteres i undervisningen, men som alltid innenfor skolen tror jeg at tid og erkjennelsen av at det er en mengde viktige emner som skal inn i norskfaget. -Kanskje m\u00e5 skolen se n\u00e6rmere p\u00e5 kvalitet kontra kvantitet for hva som skal inn i norskfaget.\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nordiske spr\u00e5k eller skandinavisk spr\u00e5k, er spr\u00e5k som snakkes i de nordiske landene.\u00a0 Norsk, dansk og svensk er ikke innbyrdes fremmedspr\u00e5k, men nabospr\u00e5k. Alts\u00e5 et spr\u00e5k en kan forst\u00e5 og kommuniserer med ved hjelp av ens eget morsm\u00e5l. I motsetning … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3308,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/hildesi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/36"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/hildesi\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/hildesi\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hildesi\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3308"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hildesi\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=36"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hildesi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/36\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":38,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hildesi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/36\/revisions\/38"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/hildesi\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=36"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hildesi\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=36"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/hildesi\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=36"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}