Ida Haugseth https://home.uia.no/idath Logoped, rådgiver i PP-tjenesten og student på skolebibliotekkunnskap Mon, 01 Nov 2021 20:09:45 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=5.9.9 Detektivbyrå nr. 2 https://home.uia.no/idath/2021/11/01/detektivbyra-nr-2/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=detektivbyra-nr-2 https://home.uia.no/idath/2021/11/01/detektivbyra-nr-2/#comments Mon, 01 Nov 2021 18:33:03 +0000 http://home.uia.no/idath/?p=143 Fortsett å lese «Detektivbyrå nr. 2»

]]>
(A) Noe er i lufta, noe mystisk. Tiril og Oliver kan lukte det. Eller de kjenner fravær av en kjent lukt. De har nettopp snakket om at de mangler oppdrag til detektivbyrået sitt, men det varer ikke lenge.

Hvem har stjålet fra baker Monsen, og har det sammenheng med tyveriet hos sukker-Larsen? Stadig flere tyverier dukker opp. En tyvebande er på ferde i Elvestad. Tyver som stjeler de merkeligste ting.

 

Tiril og Oliver må bruke kløkt og list for å knekke denne nøtta, og ikke minst få hjelp av deres flinke sporhund Åtto. Men de må også passe seg. Bulder og brak høres i det fjerne, og midt under de verste tordenskrallene setter Tiril seg i en skikkelig knipe.

Operasjon tordensky er skrevet av Jørn Lier Horst, som selv var en vaskeekte detektiv, eller etterforsker som det heter når man jobber i politiet i Norge.  Boka er første bok i bok-serien om Detektivbyrå nr. 2, som består av 20 bøker. Her har du derfor en bokserie som du kan følge lenge, og være med å løse mange mysterier.

Ønsker du mer fra Detektivbyrå nr. 2 har Riksteateret i disse dager en helt ny teaterforestilling i serien -«Operasjon Teater». Her møter du igjen Tiril, Oliver og Åtto, som denne gangen skal løse et teatermysterium: Hvem saboterer teaterforestillingen?

«Teatermysterium i særklasse»
– Dagsavisen
https://www.riksteatret.no/nn/repertoar/detektivbyra-nr.-2/

Klarer du å løse noen av mysteriene sammen med Tiril og Oliver? 

 

]]>
https://home.uia.no/idath/2021/11/01/detektivbyra-nr-2/feed/ 3
Omorganisering i ett skolebibliotek https://home.uia.no/idath/2020/12/01/omorganisering-i-ett-skolebibliotek/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=omorganisering-i-ett-skolebibliotek https://home.uia.no/idath/2020/12/01/omorganisering-i-ett-skolebibliotek/#respond Tue, 01 Dec 2020 14:23:49 +0000 http://home.uia.no/idath/?p=104 Fortsett å lese «Omorganisering i ett skolebibliotek»

]]>
(2) Dersom et skolebibliotek skal over i nye lokaler er det en gylden mulighet til å vurdere dagens organisering av bibliotekets samling. Først kan en vurdere dagens organisering i forhold til hva som bør beholdes og hva som bør endres. Tre mål for organiseringsarbeidet kan være lurt å ha klart for seg; brukeren skal lett finne frem, systemet skal være lett å vedlikeholde og tjene og vekke leselyst og leseglede (Hoel, Rafste & Sætre, 2008, kap. 3).

Det er naturlig å forvente at en radikal endring av organiseringen av et skolebibliotek vil være forvirrende for enkelte elever og lærere som har gjort seg godt kjent i biblioteket. Det kan derfor være lurt å beholde elementer av organiseringen dersom det er hensiktsmessig. Dersom det derimot er behov for å endre store deler av organiseringen til biblioteket bør en gjøre seg opp noen tanker om hvordan dette kan formidles til elever og lærere, og sette av tid slik at alle på ny kan bli godt kjent i skolebiblioteket. Kanskje kan skolen kan planlegge en åpningsdag av det nye biblioteket, et arrangement som kan gi både elever og lærere motivasjon og ønske om aktivt bruk av skolebiblioteket.

Bildet er tatt av Petra Šolajová fra Pixabay

Ved Grønnskogen barne- og ungdomsskole er bøkene i dag satt opp etter alderstrinn, og innenfor hvert alderstrinn står bøkene oppstilt alfabetisk etter forfatter. En bør ha som mål at elevene skal klare å finne bøker de interesserer seg for uten hjelp og uten å kjenne forfatter eller tittel. Det at bøkene ved skolen er oppstilt etter alder vil hjelpe elever og lærere å finne en bok som passer deres litterære nivå, men hva med interesser? Når barn leter etter bøker leter de nesten alltid etter emne, tema eller sjanger (Hjellup, 2018, kap. 7). En bør derfor tenke på om oppstilling kun etter alder er nok for å vekke leselyst.

Skolebiblioteket har videre en egen hylle for gutter og en egen hylle for billedbøker. Tanken bak disse hyllene er god, og kan reflektere et behov skolen har. For eksempel leser gutter mindre enn jenter, og det kan være lurt å ha ett ekstra fokus på dem. Spørsmålet er om en egen hylle for gutter er den rette måten. Svingen skriver blant annet at vi må tenke mer grunnleggende om hvordan vi tilrettelegger for gutters lesing. Vi må blant annet tørre og kjønnsdele klasserommet, vi må våge å diskutere litteratur på guttenes premisser og vi må lytte til hva de faktisk vil ha (Svingen, 2018). For at en egen hylle for gutter skal være hensiktsmessig bør den være gjennomarbeidet og gjennomtenkt, representere interesser, aktuell litteratur og trigge til leselyst. Det kan tenkes at fremfor en permanent hylle kan skolebiblioteket med fordel heller benytte utstillinger med fokus på guttene, eller ha guttene ekstra i tankene ved omorganiseringen av biblioteket.

Bildet er tatt av Amberrose Nelson fra Pixabay

Skjønnlitteratur og faglitteratur er blandet på skolebiblioteket ved Grønnskogen barne- og ungdomsskole. Hjellup peker på at det er både fordeler og ulemper med å samle eller ha skjønnlitteratur og faglitteratur hver for seg. På den ene siden kan det være lurt å skille dem slik at elevene får et bevisst forhold til forskjellen mellom litteraturtypene. Dersom elevene har et bevisst forhold til skillet vil det også forenkle gjenfinning. På den andre siden kan det i noen tilfeller og temaer være mest hensiktsmessig å blande litteraturtypene (Hjellup, 2018, kap. 7).

Tradisjonelt har bøkene i skolebibliotek blitt  stilt opp etter to systemer; skjønnlitteratur etter alfabetisk orden og faglitteratur etter numerisk orden med Dewey-nummer. Det kan være bedre å gruppere litteraturen på en måte elevene vil være mer tjent med i tråd med målsetting om gjenfinning. Eksempelvis bør særlig organiseringen av bøker for de yngste elevene være forenklet og ha alternative oppstillingskoder for å holde en viss orden (Hoel et al. 2008, kap. 3).

Bildet er tatt av Ben Kerckx fra Pixabay

Så hvordan kan skolebiblioteket organiseres? Det vil på en barne- og ungdomsskole være nyttig å ha egne avdelinger for aldersgrupper, for eksempel en egen ungdomsavdeling. Det å ha avdelinger basert på alder vil være gjenkjennbart for elevene da det er slik boksamlingen i skolebiblioteket i dag er organisert. Her kan man avdelingsvis plassere hyller for billedbøker og lettlestbøker skreddersydd for modenhet og lesenivå.

Som tidligere nevnt leter barn og ungdom etter bøker basert på tema, emne og sjanger fremfor forfatter og tittel. Derfor kan videre organisering av litteratur under hver avdeling med fordel organiseres etter emner, temaer eller sjangere som er mest hensiktsmessig for elevgruppen og skolen overordnet. En kan vurdere å hente emner fra læreplan, faste prosjekter ved skolen, særlige interesser hos gutter med mer. Avhengig av emne vurderes det om skjønnlitteratur og faglitteratur skal stå sammen eller hver for seg. En kan også supplere med utstillinger i tillegg til permanente hyller for å vekke leselyst. Bøker som vanskelig lar seg plassere i etablerte kan for eksempel organiseres i egne hyller etter Dewey-nummer (Hjellup, 2018, kap. 7).

Skillet mellom de ulike avdelingene bør være flytende slik at elevene kan gjenkjenne systemet og bevege seg fritt på tvers av avdelinger for å finne bøker på sitt nivå uten å føle seg stigmatisert. En bør derfor vurdere nøye hvordan man merker både de ulike avdelingene og hyllene, samtidig som det er viktig med tydelig merking (Hjellup, 2018, kap. 7).

I et skolebibliotek kan det være lurt å jobbe etter de samme prinsippene som de store katalogene. Egne systemer betyr gjerne merarbeid fordi man ikke kan bruke fellestjenester, samtidig som personavhengige system kan by på utfordringer ved for eksempel vikarer eller skifte av bibliotekar. I tillegg er det disse prinsippene elevene vil møte senere i livet, og det vil være nyttig at det til en viss grad er gjenkjennbart for dem som voksne. I katalogen kan bokens klassifikasjonskode suppleres med en hylleanvisning som henviser til aktuelt emne, dette vil gi et fleksibelt system som dekker flere behov. En godt opparbeidet katalog sammen med systematisk hylleoppstilling er nøkkelen til kvalitet (Hoel et al., 2008, kap. 7).

Bildet er tatt av press 👍 and ⭐ fra Pixabay

Litteraturliste:

Hjellup, L. H. (Red.). (2018). Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen. (1. utg.).

Hoel, T., Rafste, E. T., & Sætre, T. P. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysning: Fagbok om skolebibliotek. (1. utg.).

Svingen, A. (2018). Gutta som slutta: om gutter og lesing. I L. H. Hjellup (red.), Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen. (1. utg., s. 69-76).

]]>
https://home.uia.no/idath/2020/12/01/omorganisering-i-ett-skolebibliotek/feed/ 0
På en ny sti https://home.uia.no/idath/2020/09/11/pa-en-ny-sti/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=pa-en-ny-sti https://home.uia.no/idath/2020/09/11/pa-en-ny-sti/#comments Fri, 11 Sep 2020 17:15:06 +0000 http://home.uia.no/idath/?p=48 Fortsett å lese «På en ny sti»

]]>
(B) Som logoped har jeg fått ett gryende engasjement for bøker og litteraturformidling, spesielt barnelitteratur. Dette engasjementet har kommet samtidig med at jeg har fått oppleve hvor viktig litteratur og lesing er for så mange aspekter ved livet. Jeg synes det er spennende hvordan litteratur blant annet kan være med på å forme barns verdier, forståelse av sine omgivelser og gi felles referanser.

Min erfaring fra bibliotek er begrenset ut over å selv være aktiv bruker privat, men den lille erfaringen jeg har er svært positiv – I en kommune jeg tidligere jobbet i hadde folkebiblioteket der spennende samarbeid med kommunens barnehager. Blant annet hadde biblioteket laget månedlige temabaserte bokpakker til låns til barnehagene. Ved introduksjon av nye temaer ble det også arrangert ulike aktiviteter. Slike prosjekter opplevde jeg var inspirerende for barnehagens ansatte og til glede for barna.

Jeg jobber for tiden som rådgiver i PP-tjenesten i Grimstad kommune, noe jeg trives godt med. Jeg har hjerte for de barna som opplever utfordringer med språk og lesing, og er interessert i hvordan man likevel kan skape glede, interesse og engasjement rundt litteratur for disse barna. Det hadde vært utrolig moro å samarbeide tettere med skolebibliotekarer, som å gjennomføre prosjekter knyttet til elever som har behov for ekstra motivasjon.

Jeg setter pris på god forskningsformidling og følger Læringsbloggen av Monica Melby-Lervåg som er forsker ved UIO og aktivt deler ny forskning på feltet språk- og leseutvikling. Her henter jeg kunnskap og inspirasjon i jobben min, og bloggen har vært en bidragsyter til mitt engasjement for bøker som ett pedagogisk verktøy. Sjekk den ut her: http://laeringsbloggen.com/.

For eksempel har Monica ett innlegg hvor hun ser på forskning rundt det å lese på papir versus skjerm:

For historier og mer skjønnlitterære tekster var det små og ikke statistisk signifikante forskjeller. Derimot for faktatekster var forskjellene store i favør av papir; de som leste på papir hadde bedre forståelse og bedre hukommelse for hva de hadde lest. Dette til tross for at lesehastigheten deres var den samme enten de brukte papir eller skjerm. (Melby-Lervåg, 2019).

Dette er interessant kunnskap å ha med seg i disse dager hvor undervisningen blir mer og mer digitalisert.

Selv om jeg har kunnskap om språk- og leseutvikling har jeg mindre kunnskap om blant annet litteratur, bruken av skolebiblioteket og hvilke muligheter som ligger i pedagogisk bruk og formidling av litteratur. I tillegg synes jeg det er nyttig å lære mer om organisering av litteratur og hvordan man finner og velger ut målrettet litteratur for ulike grupper. Av alle disse grunnene, og sikkert noen flere, har jeg valgt å studere skolebibliotekkunnskap og er spent på hvilke nye stier det fører meg til.

  • Ida

 

Referanse:

Melby-Lervåg, M. (2019) Lesing på papir eller skjerm: Påvirker det leseforståelse? Tilgjengelig fra: http://laeringsbloggen.com/lesing-pa-papir-eller-skjerm-pavirker-det-elevenes-laering/ (hentet 9. september 2020).

]]>
https://home.uia.no/idath/2020/09/11/pa-en-ny-sti/feed/ 5