{"id":104,"date":"2020-12-01T15:23:49","date_gmt":"2020-12-01T14:23:49","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/idath\/?p=104"},"modified":"2020-12-01T17:06:47","modified_gmt":"2020-12-01T16:06:47","slug":"omorganisering-i-ett-skolebibliotek","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/idath\/2020\/12\/01\/omorganisering-i-ett-skolebibliotek\/","title":{"rendered":"Omorganisering i ett skolebibliotek"},"content":{"rendered":"

(2) Dersom et skolebibliotek skal over i nye lokaler er det en gylden mulighet til \u00e5 vurdere dagens organisering av bibliotekets samling. F\u00f8rst kan en vurdere dagens organisering i forhold til hva som b\u00f8r beholdes og hva som b\u00f8r endres. Tre m\u00e5l for organiseringsarbeidet kan v\u00e6re lurt \u00e5 ha klart for seg; brukeren skal lett finne frem, systemet skal v\u00e6re lett \u00e5 vedlikeholde og tjene og vekke leselyst og leseglede (Hoel, Rafste & S\u00e6tre, 2008, kap. 3).<\/p>\n

Det er naturlig \u00e5 forvente at en radikal endring av organiseringen av et skolebibliotek vil v\u00e6re forvirrende for enkelte elever og l\u00e6rere som har gjort seg godt kjent i biblioteket. Det kan derfor v\u00e6re lurt \u00e5 beholde elementer av organiseringen dersom det er hensiktsmessig. Dersom det derimot er behov for \u00e5 endre store deler av organiseringen til biblioteket b\u00f8r en gj\u00f8re seg opp noen tanker om hvordan dette kan formidles til elever og l\u00e6rere, og sette av tid slik at alle p\u00e5 ny kan bli godt kjent i skolebiblioteket. Kanskje kan skolen kan planlegge en \u00e5pningsdag av det nye biblioteket, et arrangement som kan gi b\u00e5de elever og l\u00e6rere motivasjon og \u00f8nske om aktivt bruk av skolebiblioteket.<\/p>\n

\"\"
Bildet er tatt av Petra \u0160olajov\u00e1<\/a> fra Pixabay<\/a><\/figcaption><\/figure>\n

Ved Gr\u00f8nnskogen barne- og ungdomsskole er b\u00f8kene i dag satt opp etter alderstrinn, og innenfor hvert alderstrinn st\u00e5r b\u00f8kene oppstilt alfabetisk etter forfatter. En b\u00f8r ha som m\u00e5l at elevene skal klare \u00e5 finne b\u00f8ker de interesserer seg for uten hjelp og uten \u00e5 kjenne forfatter eller tittel. Det at b\u00f8kene ved skolen er oppstilt etter alder vil hjelpe elever og l\u00e6rere \u00e5 finne en bok som passer deres litter\u00e6re niv\u00e5, men hva med interesser? N\u00e5r barn leter etter b\u00f8ker leter de nesten alltid etter emne, tema eller sjanger (Hjellup, 2018, kap. 7). En b\u00f8r derfor tenke p\u00e5 om oppstilling kun etter alder er nok for \u00e5 vekke leselyst.<\/p>\n

Skolebiblioteket har videre en egen hylle for gutter og en egen hylle for billedb\u00f8ker. Tanken bak disse hyllene er god, og kan reflektere et behov skolen har. For eksempel leser gutter mindre enn jenter, og det kan v\u00e6re lurt \u00e5 ha ett ekstra fokus p\u00e5 dem. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om en egen hylle for gutter er den rette m\u00e5ten. Svingen skriver blant annet at vi m\u00e5 tenke mer grunnleggende om hvordan vi tilrettelegger for gutters lesing. Vi m\u00e5 blant annet t\u00f8rre og kj\u00f8nnsdele klasserommet, vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 diskutere litteratur p\u00e5 guttenes premisser og vi m\u00e5 lytte til hva de faktisk vil ha (Svingen, 2018). For at en egen hylle for gutter skal v\u00e6re hensiktsmessig b\u00f8r den v\u00e6re gjennomarbeidet og gjennomtenkt, representere interesser, aktuell litteratur og trigge til leselyst. Det kan tenkes at fremfor en permanent hylle kan skolebiblioteket med fordel heller benytte utstillinger med fokus p\u00e5 guttene, eller ha guttene ekstra i tankene ved omorganiseringen av biblioteket.<\/p>\n

\"\"
Bildet er tatt av Amberrose Nelson<\/a> fra Pixabay<\/a><\/figcaption><\/figure>\n

Skj\u00f8nnlitteratur og faglitteratur er blandet p\u00e5 skolebiblioteket ved Gr\u00f8nnskogen barne- og ungdomsskole. Hjellup peker p\u00e5 at det er b\u00e5de fordeler og ulemper med \u00e5 samle eller ha skj\u00f8nnlitteratur og faglitteratur hver for seg. P\u00e5 den ene siden kan det v\u00e6re lurt \u00e5 skille dem slik at elevene f\u00e5r et bevisst forhold til forskjellen mellom litteraturtypene. Dersom elevene har et bevisst forhold til skillet vil det ogs\u00e5 forenkle gjenfinning. P\u00e5 den andre siden kan det i noen tilfeller og temaer v\u00e6re mest hensiktsmessig \u00e5 blande litteraturtypene (Hjellup, 2018, kap. 7).<\/p>\n

Tradisjonelt har b\u00f8kene i skolebibliotek blitt\u00a0 stilt opp etter to systemer; skj\u00f8nnlitteratur etter alfabetisk orden og faglitteratur etter numerisk orden med Dewey-nummer. Det kan v\u00e6re bedre \u00e5 gruppere litteraturen p\u00e5 en m\u00e5te elevene vil v\u00e6re mer tjent med i tr\u00e5d med m\u00e5lsetting om gjenfinning. Eksempelvis b\u00f8r s\u00e6rlig organiseringen av b\u00f8ker for de yngste elevene v\u00e6re forenklet og ha alternative oppstillingskoder for \u00e5 holde en viss orden (Hoel et al. 2008, kap. 3).<\/p>\n

\"\"
Bildet er tatt av Ben Kerckx<\/a> fra Pixabay<\/a><\/figcaption><\/figure>\n

S\u00e5 hvordan kan skolebiblioteket organiseres? Det vil p\u00e5 en barne- og ungdomsskole v\u00e6re nyttig \u00e5 ha egne avdelinger for aldersgrupper, for eksempel en egen ungdomsavdeling. Det \u00e5 ha avdelinger basert p\u00e5 alder vil v\u00e6re gjenkjennbart for elevene da det er slik boksamlingen i skolebiblioteket i dag er organisert. Her kan man avdelingsvis plassere hyller for billedb\u00f8ker og lettlestb\u00f8ker skreddersydd for modenhet og leseniv\u00e5.<\/p>\n

Som tidligere nevnt leter barn og ungdom etter b\u00f8ker basert p\u00e5 tema, emne og sjanger fremfor forfatter og tittel. Derfor kan videre organisering av litteratur under hver avdeling med fordel organiseres etter emner, temaer eller sjangere som er mest hensiktsmessig for elevgruppen og skolen overordnet. En kan vurdere \u00e5 hente emner fra l\u00e6replan, faste prosjekter ved skolen, s\u00e6rlige interesser hos gutter med mer. Avhengig av emne vurderes det om skj\u00f8nnlitteratur og faglitteratur skal st\u00e5 sammen eller hver for seg. En kan ogs\u00e5 supplere med utstillinger i tillegg til permanente hyller for \u00e5 vekke leselyst. B\u00f8ker som vanskelig lar seg plassere i etablerte kan for eksempel organiseres i egne hyller etter Dewey-nummer (Hjellup, 2018, kap. 7).<\/p>\n

Skillet mellom de ulike avdelingene b\u00f8r v\u00e6re flytende slik at elevene kan gjenkjenne systemet og bevege seg fritt p\u00e5 tvers av avdelinger for \u00e5 finne b\u00f8ker p\u00e5 sitt niv\u00e5 uten \u00e5 f\u00f8le seg stigmatisert. En b\u00f8r derfor vurdere n\u00f8ye hvordan man merker b\u00e5de de ulike avdelingene og hyllene, samtidig som det er viktig med tydelig merking (Hjellup, 2018, kap. 7).<\/p>\n

I et skolebibliotek kan det v\u00e6re lurt \u00e5 jobbe etter de samme prinsippene som de store katalogene. Egne systemer betyr gjerne merarbeid fordi man ikke kan bruke fellestjenester, samtidig som personavhengige system kan by p\u00e5 utfordringer ved for eksempel vikarer eller skifte av bibliotekar. I tillegg er det disse prinsippene elevene vil m\u00f8te senere i livet, og det vil v\u00e6re nyttig at det til en viss grad er gjenkjennbart for dem som voksne. I katalogen kan bokens klassifikasjonskode suppleres med en hylleanvisning som henviser til aktuelt emne, dette vil gi et fleksibelt system som dekker flere behov. En godt opparbeidet katalog sammen med systematisk hylleoppstilling er n\u00f8kkelen til kvalitet (Hoel et al., 2008, kap. 7).<\/p>\n

\"\"
Bildet er tatt av press \ud83d\udc4d and \u2b50<\/a> fra Pixabay<\/a><\/figcaption><\/figure>\n

Litteraturliste:<\/p>\n

Hjellup, L. H. (Red.). (2018). Skolebiblioteket: l\u00e6ring og leseglede i grunnskolen. <\/em>(1. utg.).<\/p>\n

Hoel, T., Rafste, E. T., & S\u00e6tre, T. P. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysning: Fagbok om skolebibliotek. <\/em>(1. utg.).<\/p>\n

Svingen, A. (2018). Gutta som slutta: om gutter og lesing. I L. H. Hjellup (red.), Skolebiblioteket: l\u00e6ring og leseglede i grunnskolen. <\/em>(1. utg., s. 69-76).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

(2) Dersom et skolebibliotek skal over i nye lokaler er det en gylden mulighet til \u00e5 vurdere dagens organisering av bibliotekets samling. F\u00f8rst kan en vurdere dagens organisering i forhold til hva som b\u00f8r beholdes og hva som b\u00f8r endres. Tre m\u00e5l for organiseringsarbeidet kan v\u00e6re lurt \u00e5 ha klart for seg; brukeren skal lett … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abOmorganisering i ett skolebibliotek\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2724,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/idath\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/104"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/idath\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/idath\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/idath\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2724"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/idath\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=104"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/home.uia.no\/idath\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/104\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":138,"href":"https:\/\/home.uia.no\/idath\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/104\/revisions\/138"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/idath\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=104"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/idath\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=104"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/idath\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=104"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}