Sirkelen
Av Sara B. Elfgren og Mats Strandberg
Sirkelen ble gitt ut på orginalspråket, svensk, i 2011. Den ble, forståelig nok, raskt en stor suksess og er gitt ut i over 30 land, den kom på norsk i 2012. Boka ble filmatisert i 2015, foreløpig den eneste av de tre bøkene i Engelfors-serien som er filmatisert, og det er ikke tatt noen avgjørelse om oppfølgere til filmen i følge hjemmesiden til Engelforstriologien.
Etter at jeg hadde lest Sirkelen, ble
det for meg umulig å stoppe med den ene av tre bøker, så jeg tok en tur på biblioteket og lånte de to neste bøkene itriologien, Ild og Nøkkelen. Dette blogginnlegget vil derfor muligens bli litt preget av at jeg i løpet av påsken har lest alle bøkene og vil kanskje blande inn litt av det som kommer i de to siste, og ikke bare Sirkelen.
Engelforstriologien er en fantasytriologi. Fantasysjangeren kan deles i tre kategorier etter hvordan det overnaturlige blir presentert. Det kan være en egen mytisk verden der alt og alle er en del av det overnaturlige, alle kjenner til det overnaturlige, og selv om ikke alle har magiske krefter er det en del av deres verden, som de ikke stiller spørsmål til. Eksempel på dette er Skammarens dotter av Kaaberbøl. Det overnaturlige kan bli presenter i en annen verden ved siden av den vi alle kjenner til, som i Narnia-serien, eller det magiske kan trenge inn i vår verden slik vi kjenner den, som for eksempel i Heksene av Roald Dahl. Egelfors-triologien er også et eksempel på den siste. Her møter vi vanlige ungdommer i en by som kunne vært hvor som helst i vår samtid, de fleste vet ikke om at hekser fins, og mange trekker på flirebåndet av de som går til spåkona på kjøpesenteret.
I første bok, Sirkelen, møter vi en rekke ungdommer i 1. klasse på videregående skole på et lite, fiktivt sted i Sverige. Stedet har en opphoping av mennesker som forsvinner i skogen, men ellers ingenting «unormalt». Når heksekreftene til Elias viser seg for ham er han overbevist om at han har mistet forstanden. Det er den mest logiske forklaringen på at han ser at ansiktet hans forandrer seg noen ganger når han ser sitt eget speilbilde. Stemmene i hodet som forteller ham at det beste for ham er å ta sitt eget liv, blir bare en bekreftelse på at han er på randen av galskap, selv om han trodde han var på bedringens vei.
Birkeland og Mjør peker på at» fantastisk litteratur gjer det moleg å rette søkjelyset på eksistensielle og emosjonelle problem som kan tenkjast å vere for kompliserte å skrive om i eit realistisk formspråk. Å kjenne seg uønskt og ignorert, vere usikker på eigen identitet eller stå utanfor fellesskapen er kjensler som dei fleste kan kjenne att, og som i fantastiske forteljingar ofte blir forstørra og tydeliggjorde utan at forteljinga blir mindre truverdig».(Birkeland og Mjør, 2012, s.65). I Sirkelen møter vi en rekke 1. klassinger med hver sine emosjonelle problemer. Anna-Karin som er redd for å bli sett med svetteringer, er mobbeoffer og har en psykisk syk mor. Minoo, skolelys som er redd for å mislykkes og har komplekser for uren hud. Ida som er med i den populære gjengen, mobber de som ikke er det, men avstandsforelska i Gustav. Gustav som er den perfekte idrettsungdom, men som har store problemer med å tilgi seg selv for Rebeccas tilsynelatende selvmord. Han tror hun begikk selvmord på grunn av spisevegringspborlemer og at han kunne ha stoppet det om han bare ikke hadde vegret seg for å snakke med henne om det. Utover i triologien blir vi kjent med flere ungdommer og deres usikkerhet og etterhvert hvordan de finner seg tilrette i seg selv, blir mer selvsikre og aksepterer seg selv som den de er.
I Ungdomslitteratur- ei innføring (Slettan red. 2014) kan vi lese at hovedpersonene i samtidsrealistiske ungdomsromaner ikke sjelden opplever eksistensielle kriser knytt til kjærleikssorg, graviditet, abort, psykisk liding, sjukdom, samlivsbrot, (…) Eller bøkene tematiserer mørke og grufulle ting som mobbing, fysisk og psykisk vald, sjølvmord , (…) Men, trass alt, ungdommane kjem seg stort sett gjennom prøvingane (s.29). Flere av disse temaene finner vi igjen i Sirkelen og resten av Engelfors-triologien. Personlig har jeg alltid foretrukket realistisk litteratur framfor fantastisk litteratur, men temaene i disse bøkene er så realistiske at jeg koste meg med alle tre bøkene, heiet på heksene og ønsket demonene dit de hører hjemme. Ungdommene kjemper en tøff kamp mot de onde kreftene som vil utslette alt liv på planeten, men de kjemper og en tøff kamp med seg selv og sine valg. Dette gjør Sirkelen til en bok som nærmer seg den samtidsrealistiske romanen, den typen roman jeg pleier å like best.
Jeg vil tro mange ungdommer, slutten av ungdomsskolen og oppover vil like boka/bøkene. Den har en in media res start og aldri noe dødtid. Du blir trukket inn i ungdommenes problemer fra starten, og nysgjerrigheten blir pirret av det overnaturlige, som for eksempel stemmene inne i hodet på Elias og en rektor som er litt vel interessert i løse hår. De realistiske problemene går hånd i hånd med de fantastiske utfordringene gjennom hele serien, og ikke engang i Nøkkelen er du helt sikker på at alt går bra, livet går videre med alle sine utfordringer.
Noen vil kanskje foretrekke tegneseriehistoriene fra Engelfors. De kan du lese mer om her.
Hei!
Takk for fint innlegg. Den innledende kategoriseringa av fantastisk litteratur gir mening, og kan brukes i analyse av slik litteratur. Videre er jeg enig i framhevinga av det samtidsrealistiske i Engelfors-bøkene, og i dette at de nettopp på grunn av sitt realistiske og aktuelle preg kommer i møte med leseinteressen hos oss lesere som er mest glad i realistiske bøker. Det er den gjenkjennelige dynamikken i relasjonene mellom personene som engasjerer mest, og det fantastiske kan sees som et slags verktøy for å få fram denne dynamikken. En kunne tenkt seg en type roman der det samme kunne vært oppnådd med en eller annen vedvarende fare som personene måtte forholdt seg til, en naturkatastrofe eller en krig, for eksempel.
Hilsen Svein S.
Hei Inez!
Jeg er enig med Irene i at du har skrevet en flott og grundig presentasjon av Sirkelen! I likhet med deg er jeg også mer begeistret for samtidsrealistiske romaner, men Sirkelen hadde innmari bra framdrift og var lest ut på null komma svisj siden jeg virkelig koste meg med boka. Mulig jeg gjør som deg og leser de to neste i en ledig stund! Det er lett å merke begeistringen din for bøkene gjennom hele teksten, og jeg er enig i at den appellerer til et bredt ungdomspublikum; her kan de aller fleste finne seg en identifikasjonsfigur.
Takk for en flott presentasjon!
Hilsen Une
Hei Inez,
Veldig fint innlegg om Sirkelen du har skrevet!
Jeg var i utgangspunktet veldig skeptisk til Sirkelen, og så for meg at det ville bli for klisje med den settingen som omslagsteksten beskriver, men jeg ble positivt overrasket da jeg begynte å lese den, og hadde lest 3 kapitler før jeg visste ordet av det. Jeg skjønner trangen til å låne de to neste for å si det sånn!
Jeg er enig med deg i at mange ungdommer vil like denne boka, ikke minst fordi den har så utrolig mange muligheter for identifisering fra ungdommenes side. Mange av problemene som karakterene i boka har er veldig dystre og problematiske, og det er noe «for ethvert ungdomsproblem» kan man kanskje si. Noe jeg også synes er interessant er hvordan forfatteren kan bruke det overnaturlige som Et virkemiddel for å skape en viss distanse mellom handlingen og leseren, og derfor kan «tillate seg» mye mer i retning av det dystre og urovekkende. Ungdommene kan i Sirkelen møte og bearbeide forskjellige problemer og situasjoner på en mye «tryggere avstand» på grunn av de fantastiske elementene; «det skjer jo ikke sånn i virkeligheten».
Lykke til videre på studiet. Irene