Bruk av fantstisk fantastisk litteratur i undervisningen

Som norsklærer har jeg blitt ”tvunget” til å lese fantastisk litteratur. De siste ukene har jeg
slukt både Gyldig Fravær av Harald Rosenløw Eeg, Sirkelen av Sara B. Elfgren og Mats Strandber og Kire-bøkene av Tonje Tornes. Og nå er jeg hekta! Det er fantastisk å drømme seg bort i nye verdener og lese spennende bøker med enkelte fantastiske elementer som får deg til å lure på om det er sant eller ikke. Bøkene er vanskelige å legge fra seg og jeg må innrømme at jeg har måttet kikke meg et par ganger ekstra over skulderen når jeg har gått hjem i mørket de siste ukene. Det er gøy at også norske forfattere har kommet på banen og skriver utrolig fengende og spennende fantastiske bøker. Så hvordan kan jeg overføre denne gleden til elevene mine? Hvordan kan jeg åpne døren inn til nye verdener?

For at elevene skal få øynene opp for en sjanger, tenker jeg at det er viktig å bruke gode tekster og gi elevene en ”inngangstekst” til sjangeren. En hel roman kan være vanskelig å jobbe med i en klasse. Det kan være vanskelig å treffe alle med samme roman og det er ekstremt tidkrevende. Om man skal jobbe med en felles tekst, tenker jeg at novellene er gode å bruke. De er korte og det er derfor lettere å gi en felles leseopplevelse. Man kan treffe elever på ulike nivå ved å lese novellen høyt. Samtidig er novellesjangeren krevende og det er derfor viktig å følge elevene gjennom novellen slik at de skal forstå den og kunne kjenne igjen sjangertrekk. Det er også viktig å gå inn i teksten med en personlig tilnærming slik at elvene blir aktive i lesingen og får en følelse av at det betyr noe.

Derfor har jeg valgt å se nærmere på spenningsnovellen ”Utøy” av Anne-Grete Hollup. Novellen er hentet fra spenningsantologien ”Hodejegerne og andre krimfortellinger” som er gitt ut som en del av Gyldendals serie ”10:12”. (Se anmeldelse av boka her: http://arkiv.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&file=print&id=69).

I novellen møter vi Jenny som er nærmest usynlig. Eller hun er ikke usynlig, men hun er ikke av dem som synes best (s. 89). Hun holder seg for seg selv og blir ikke invitert i bursdagene til de andre. Mens de andre jentene er på shopping, er Jenny med sin mor på loppemarkeder hvor de handler til morens bruktbutikk. En dag kommer de inn på et loppemarked og Jenny ser med en gang en rød jakke som henger på et stativ. Hun går rett bort til jakka og prøver den på. Selv om den er litt trang, må hun bare ha den. Jenny hadde på følelsen at jakka hang der for hennes del (s.91). Jenny kjøper jakka og oppdager fort at det skjer forandringer med henne. Hun blir mer synlig på skolen og plutselig snakker hun klart å tydelig. De andre jentene vil finne på ting med henne og hun er ikke lenger alene på gruppearbeid. Men det dukker også opp en gutt som Jenny etter hvert prøver å unngå. En natt våkner Jenny av et voldsomt leven utenfor og hun kikker ut av vinduet. Hun havner i en tilstand som kan minne om hypnose og hun kan se tvers gjennom tid og rom. Hun ser en gutt som blir drept og holder selv på å dette ut av vinduet. Moren redder henne i siste sekund. Drømmen eller synet viser seg å være et tilbakeblikk i en svunnen tid og dette finner Jenny bevis for.

Novellen har tydelige sjangertrekk og er derfor et godt eksempel på novellesjangeren. Teksten er forholdvis kort og handlingen foregår over kort tid. Tidsrommet er noen uker, men det er kun få hendelser som blir trukket fram. Vi møter få personer. Jenny er klart hovedpersonen og gutten som dukker opp er også en veldig viktig person. I tillegg møter vi moren. De andre personene vi møter er mer overflatiske og gir oss gode eksempler på hvordan Jenny forandrer seg når hun får jakka på. Blant annet møter vi fire jenter fra klassen til Jenny. Det er Heidi og Bente, Undis og Maja. Vi kommer fort inn i fortellingen og avslutningen er forklarende, men allikevel gir den rom for egne tolkninger. Spesielt med siste setningen som er Jenny visste noe annet. Jenny visste det som kommer med hemmelig post (s.103). Forfatteren bruker mange språklige virkemidler og legger opp til at leseren må tenke en del selv. Derfor tenker jeg at denne teksten passer best på ungdomstrinnet.

Forfatter Anne-Grete Hollup bruker mange ord underveis i teksten som gir oss hint om hva som skal skje. Jakkens farge er rød som en postkasse. Det blir også sagt at det er noe sirkus over den. Postman Pat blir nevnt i teksten og avslutningen sier noe om hemmelig post. Ordet Utøy er også interessant. Det blir kun brukt en gang og det blir aldri forklart helt hva det er, men vi kan vel med sikkerhet si at jakka er et utøy, et plagg som har med seg mye rart.

Jakka har en veldig viktig betydning for handling og det skjer store endringer i teksten etter at Jenny har kjøpt jakka.

Jeg har stor tro på denne type arbeid med tekster i klassen. I tillegg til at det skaper interesse for novellesjangeren og forhåpentligvis også den fantastiske litteraturen, kan det også skape skriveglede hos elevene.