Som norsklærer har jeg blitt ”tvunget” til å lese fantastisk litteratur. De siste ukene har jeg
slukt både Gyldig Fravær av Harald Rosenløw Eeg, Sirkelen av Sara B. Elfgren og Mats Strandber og Kire-bøkene av Tonje Tornes. Og nå er jeg hekta! Det er fantastisk å drømme seg bort i nye verdener og lese spennende bøker med enkelte fantastiske elementer som får deg til å lure på om det er sant eller ikke. Bøkene er vanskelige å legge fra seg og jeg må innrømme at jeg har måttet kikke meg et par ganger ekstra over skulderen når jeg har gått hjem i mørket de siste ukene. Det er gøy at også norske forfattere har kommet på banen og skriver utrolig fengende og spennende fantastiske bøker. Så hvordan kan jeg overføre denne gleden til elevene mine? Hvordan kan jeg åpne døren inn til nye verdener?
For at elevene skal få øynene opp for en sjanger, tenker jeg at det er viktig å bruke gode tekster og gi elevene en ”inngangstekst” til sjangeren. En hel roman kan være vanskelig å jobbe med i en klasse. Det kan være vanskelig å treffe alle med samme roman og det er ekstremt tidkrevende. Om man skal jobbe med en felles tekst, tenker jeg at novellene er gode å bruke. De er korte og det er derfor lettere å gi en felles leseopplevelse. Man kan treffe elever på ulike nivå ved å lese novellen høyt. Samtidig er novellesjangeren krevende og det er derfor viktig å følge elevene gjennom novellen slik at de skal forstå den og kunne kjenne igjen sjangertrekk. Det er også viktig å gå inn i teksten med en personlig tilnærming slik at elvene blir aktive i lesingen og får en følelse av at det betyr noe.
Derfor har jeg valgt å se nærmere på spenningsnovellen ”Utøy” av Anne-Grete Hollup. Novellen er hentet fra spenningsantologien ”Hodejegerne og andre krimfortellinger” som er gitt ut som en del av Gyldendals serie ”10:12”. (Se anmeldelse av boka her: http://arkiv.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&file=print&id=69).
I novellen møter vi Jenny som er nærmest usynlig. Eller hun er ikke usynlig, men hun er ikke av dem som synes best (s. 89). Hun holder seg for seg selv og blir ikke invitert i bursdagene til de andre. Mens de andre jentene er på shopping, er Jenny med sin mor på loppemarkeder hvor de handler til morens bruktbutikk. En dag kommer de inn på et loppemarked og Jenny ser med en gang en rød jakke som henger på et stativ. Hun går rett bort til jakka og prøver den på. Selv om den er litt trang, må hun bare ha den. Jenny hadde på følelsen at jakka hang der for hennes del (s.91). Jenny kjøper jakka og oppdager fort at det skjer forandringer med henne. Hun blir mer synlig på skolen og plutselig snakker hun klart å tydelig. De andre jentene vil finne på ting med henne og hun er ikke lenger alene på gruppearbeid. Men det dukker også opp en gutt som Jenny etter hvert prøver å unngå. En natt våkner Jenny av et voldsomt leven utenfor og hun kikker ut av vinduet. Hun havner i en tilstand som kan minne om hypnose og hun kan se tvers gjennom tid og rom. Hun ser en gutt som blir drept og holder selv på å dette ut av vinduet. Moren redder henne i siste sekund. Drømmen eller synet viser seg å være et tilbakeblikk i en svunnen tid og dette finner Jenny bevis for.
Novellen har tydelige sjangertrekk og er derfor et godt eksempel på novellesjangeren. Teksten er forholdvis kort og handlingen foregår over kort tid. Tidsrommet er noen uker, men det er kun få hendelser som blir trukket fram. Vi møter få personer. Jenny er klart hovedpersonen og gutten som dukker opp er også en veldig viktig person. I tillegg møter vi moren. De andre personene vi møter er mer overflatiske og gir oss gode eksempler på hvordan Jenny forandrer seg når hun får jakka på. Blant annet møter vi fire jenter fra klassen til Jenny. Det er Heidi og Bente, Undis og Maja. Vi kommer fort inn i fortellingen og avslutningen er forklarende, men allikevel gir den rom for egne tolkninger. Spesielt med siste setningen som er Jenny visste noe annet. Jenny visste det som kommer med hemmelig post (s.103). Forfatteren bruker mange språklige virkemidler og legger opp til at leseren må tenke en del selv. Derfor tenker jeg at denne teksten passer best på ungdomstrinnet.
Forfatter Anne-Grete Hollup bruker mange ord underveis i teksten som gir oss hint om hva som skal skje. Jakkens farge er rød som en postkasse. Det blir også sagt at det er noe sirkus over den. Postman Pat blir nevnt i teksten og avslutningen sier noe om hemmelig post. Ordet Utøy er også interessant. Det blir kun brukt en gang og det blir aldri forklart helt hva det er, men vi kan vel med sikkerhet si at jakka er et utøy, et plagg som har med seg mye rart.
Jakka har en veldig viktig betydning for handling og det skjer store endringer i teksten etter at Jenny har kjøpt jakka.
Uten jakke | Med jakke |
Jenny er nesten usynlig. Ingen inviterer henne i bursdag og ingen vil samarbeide med henne i gruppearbeid. | Jenny lyser opp og alle vil prate med henne. Jentene i klassen vil være med henne hjem og gir henne gaver. Det er Jenny som bestemmer og alle vil være på gruppe med henne. |
Jenny har svak og forsiktig stemme. | Jenny får tydelig og klar stemme. |
Jenny opplever skolen som et fengsel og skolegården som en luftegård for fanger. | Jenny opplever skolen som et slott for forunderlige drømmer |
En mystisk gutt dukker opp. Jenny kan gå tvers igjennom han. Han dukker opp uansett hvilken vei Jenny går til skolen. | |
Jenny drømmer/ser syner hvor en gutt blir drept. |
Jeg har stor tro på denne type arbeid med tekster i klassen. I tillegg til at det skaper interesse for novellesjangeren og forhåpentligvis også den fantastiske litteraturen, kan det også skape skriveglede hos elevene.
Hei Inger Johanne!
Jeg synes du har noen fine refleksjoner om bruk av novelle i klasserommet. Det er verdifullt å kunne forholde seg til en relativt, kort, avslutta tekst når en har begrensa med tid. Da er det mulig å gå litt i dybden på teksten og samtidig ha helhetsperspektivet på den. Jeg oppfatter det videre slik som at oppsettet du har med «uten jakke»/»med jakke», er en måte å jobbe med personframstillinga på, dvs. sette opp momenter som har med hovedpersonens endring og utvikling å gjøre. Altså et slags personskjema. Det tror jeg kan være verdifullt.
Du gir et godt resymé av novella, har god oversikt over den. Merknadene om sjangertrekk og om motiver som kommer igjen er relevante mht. form. Akkurat her kunne det også vært fint med noe om det kunstneriske språket i novella, for eksempel Hollups bruk av språklige bilder, som er et nokså markant trekk.
Mht. tematikk er du inne på forandringa som skjer med hovedpersonen fra synlighet til usynlighet. Du berører med dette det fantastiske i novella og nevner også dette med usynlig post og at her er rom for egne tolkninger. Akkurat mht. det fantastiske skulle jeg gjerne sett at du sjøl hadde skrevet litt mer presist om din tolkning av det, for dette er jo sentralt i novella. Sjøl oppfatter jeg novella som temmelig mørk i sitt bilde av menneskene. Jf. de uhyggelige inntrykkene av barnas natur som kommer fram i og med seerevnen som jakka tilfører hovedpersonen.
Hilsen Svein S.
Hei, Inger Johanne!
Jeg synes du har et godt poeng ang. novellebruk kontra hele bøker i undervisningsopplegg. Fra egen erfaring som elev opplevde jeg noveller svært givende, da de gikk fort å lese og allikevel hadde mange aspekter ved seg. Utfordringen blir nok bare å finne passende noveller for den aktuelle elevgruppen.
Du krydrer innlegget med sitater, og gir meg lyst til å lese Utøy selv. At tittelen ikke blir direkte forklart finner jeg interessant. Kanskje får elevene noen tanker om hvorfor tittelen er som den er? Arbeidsmetoden som du har med på slutten er med på å fremheve hovedpoenger fra handlingen og jeg tror det kan være en god måte å jobbe med fortellingen på i et undervisningsopplegg. 🙂
Hei,
jeg likte å lese det du har skrevet, det var svært informativt. Mye god info om fantasy-litteratur og punkter om novellesjangeren! Jeg har også «Kire» på nattbordet, og begynte å lese på den – det endt med et lettere mareritt…
«Sirkelen» ble slukt i høst, etter hvert skal jeg lese flere i den serien. Jeg syns «Utøy» var en spennende tekst, og den oversikten du har med her «med jakke»/ «uten jakke» var smart, både for å se forskjellen sjøl, og kanskje gi elevene i oppdra om å jakte på akkurat disse punktene.