![\"\"](\"https:\/\/home.uia.no\/ingjes17\/files\/2023\/02\/image.png\")
Det er ikke godt \u00e5 si om vi skal le<\/em> eller grine<\/em> av hvordan flere skandinaver n\u00e5 tyr til engelsk for \u00e5 snakke sammen. P\u00e5 dansk ville det omtrent g\u00e5 ut p\u00e5 ett, om man ler (smiler) eller griner (ler) av det. Uansett virker det som om engelsk tar over i dagligtalen og blir brukt som v\u00e5rt Lingua Franca. Riksm\u00e5lsforbundets formann Trond Vernegg skriver p\u00e5 deres hjemmesider at myndighetene og Foreningen Norden lenge har strevd for \u00e5 \u00f8ke interessen for og forst\u00e5elsen av skandinavisk spr\u00e5k i Norden. \u00abSvensker, dansker, islendinger og mange finner b\u00f8r da kunne snakke sammen uten \u00e5 ty til engelsk\u00bb, skriver han (Vernegg, 2017). I 2021 spurte Nordisk ministerr\u00e5d unge i hele Norden mellom 16 og 25 \u00abom spr\u00e5kkunnskapene deres og holdninger til spr\u00e5k og kultur\u00bb (Fr\u00f8shaug & Stende, 2021). Da svarte 65 prosent av danskene og 57 prosent av svenskene at de hovedsakelig bruker engelsk i m\u00f8te med noen som snakker et annet skandinavisk spr\u00e5k. I unders\u00f8kelsen virker nordmenn \u00e5 forst\u00e5 skandinaviske nabospr\u00e5k best. 36 prosent svarte at de gikk over til engelsk i m\u00f8te med dansker og svensker. Spr\u00e5kr\u00e5dets unders\u00f8kelse fra 2019 viser likeledes at en av tre unge nordmenn bytter til engelsk n\u00e5r de snakker med dansker. Mens i samme unders\u00f8kelse svarer 80 prosent at de forst\u00e5r svensk tale (Spr\u00e5kr\u00e5det, 2019).<\/p>\n\n\n\n Det er sm\u00e5 forskjeller mellom v\u00e5re nabospr\u00e5k. Det er ogs\u00e5 definisjonen p\u00e5 et nabospr\u00e5k at spr\u00e5kformene \u00abhar s\u00e5 mange lingvistiske likhetspunkter at de er innbyrdes forst\u00e5elige\u00bb (H\u00e5rstad, 2022, s. 18).<\/p>\n\n\n\n Hvorfor er det da s\u00e5nn at unge skandinaver bytter til engelsk for \u00e5 kommunisere? Vi vet at vi uttrykker oss bedre n\u00e5r vi bruker eget morsm\u00e5l, men det spr\u00e5klige felleskapet utfordres gjerne av v\u00e5r forventning til \u00e5 bli forst\u00e5tt eller \u00e5 forst\u00e5. If\u00f8lge Piotr Garbacz, f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier p\u00e5 UiO handler dette utelukkende om manglende eksponering. Han blir intervjuet av Jonis Josef i NDLAs podkastserie Hva vet jeg?<\/em> (Garbacz, 2018). Garbacz forklarer at forskjellene er s\u00e5 sm\u00e5, at vi nok bare trenger \u00e5 bli eksponert for hverandres spr\u00e5k for \u00e5 knekke kodene. NRK serien Skam <\/em>fra 2016 ble popul\u00e6r i v\u00e5re naboland, og eksponerte danske, svenske og islandske ungdommer for norsk. \u00abSKAM har f\u00e5tt til noe mange har strevet forgjeves med i mange \u00e5r: \u00c5 f\u00e5 opp interessen for nabospr\u00e5kene blant ungdom i Norden\u00bb fortsetter Trond Vernegg i innlegget sitt p\u00e5 Riksm\u00e5lsforbundets hjemmesider Fett med \u00abSkam\u00bb!<\/em> (Vernegg, 2017). Serien mottok Nordens spr\u00e5kpris i 2016, og norske slanguttrykk ble popul\u00e6re blant ungdommer i b\u00e5de Sverige og Danmark. Artister som norske Karpe og svenske Timbuktu (som fikk Foreningen Nordens spr\u00e5kpris i 2011) bidrar ogs\u00e5 til at skandinaviske ungdommer er eksponert for nabospr\u00e5kene. \u00abAt vi kan kommunisere saman p\u00e5 morsm\u00e5la v\u00e5re, er viktig for den skandinaviske identiteten, og nabospr\u00e5kforst\u00e5inga gjer det mogleg for oss \u00e5 l\u00f8yse viktige samfunnsoppg\u00e5ver saman. Fellesskapen blir svekt n\u00e5r engelsk blir minste motstands veg\u00bb sier \u00c5se Wet\u00e5s, direkt\u00f8r i Spr\u00e5kr\u00e5det (Spr\u00e5kr\u00e5det, 2019).<\/p>\n\n\n\n I l\u00e6replanene er det rom for \u00e5 bruke tid p\u00e5 nabospr\u00e5k i undervisningen. Blant kjerneelementer i LK20 st\u00e5r det at elevene skal \u00abutforske og reflektere over skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk, p\u00e5 svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre spr\u00e5k. Noe progresjon i arbeidet kommer ogs\u00e5 fram i kompetansem\u00e5lene i grunnskolen der elevene etter 4. trinn skal kunne forst\u00e5 noe svensk og dansk tale, etter 7. trinn skal elevene lese enkle tekster p\u00e5 dansk og svensk og gjengi og kommentere innholdet og etter 10. trinn kunne lytte til og lese tekster p\u00e5 svensk og dansk og gj\u00f8re rede for innhold og spr\u00e5klige trekk. Videre skal elevene i videreg\u00e5ende skole bruke fagspr\u00e5k til \u00e5 beskrive s\u00e6rtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norr\u00f8nt, samt gj\u00f8re rede for endringer i talespr\u00e5k i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom spr\u00e5k, kultur og identitet (Utdanningsdirektoratet, 2021). En grunnleggende tanke bak disse m\u00e5la er at det ligger en s\u00e6rlig verdi i det \u00e5 kunne bruke sitt eget morsm\u00e5l n\u00e5r man kommuniserer med andre skandinaver (H\u00e5rstad, 2022, s. 9). Videre skriver H\u00e5rstad, er m\u00e5let med oppl\u00e6ring i nabospr\u00e5k \u00e5 kunne motta og fors\u00e5 informasjon. Vi skal utvikle de reseptive ferdighetene v\u00e5re, som \u00e5 lytte og lese (s.31).<\/p>\n\n\n\n I videreg\u00e5ende skole, der jeg underviser ser man p\u00e5 det kulturelle og spr\u00e5klige felleskapet helt tilbake til norr\u00f8n tid og formidler kunnskap om hvordan norsk, svensk og dansk stammer fra urnordisk <\/em>og utvikler seg i forskjellige retninger. En g\u00e5r ikke dypt inn i spr\u00e5kutviklingen, men ser at grammatikken er blitt enklere, og at for eksempel ordstillingen er blitt fastere. Falske venner er ofte en morsom m\u00e5te \u00e5 bli oppmerksom p\u00e5 spr\u00e5kforskjeller, og spr\u00e5kbingo er en uh\u00f8ytidelig test p\u00e5 om elevene kan svenske og danske ord. Det er mange fine oppgaver tilgjengelig p\u00e5 internett. Interesseorganisasjoner som Foreningen Norden og Nordiske spr\u00e5kpiloter tilbyr undervisningsmateriell og l\u00e6ringsstier som er fine \u00e5 bruke i oppl\u00e6ringen. Undervisningsressursene fra Norden i skolen og Foreningen Norden krever at skolen du underviser ved er medlem for \u00e5 kunne bruke de. Ressursene er organisert og tilpasset for ulike \u00e5rstrinn og sidene er oversiktlige og gode \u00e5 orientere seg p\u00e5. Nordiske spr\u00e5kpiloter sine sider er visuelt sett mindre appellerende, men har mange informative fagartikler for l\u00e6rere om undervisning i nabospr\u00e5k. I tillegg tilbyr de lister med oppgaver og l\u00e6ringsstier som ogs\u00e5 her er aldrestilpasset fra 1. trinn i grunnskolen, til videreg\u00e5ende skole.<\/p>\n\n\n\n En av ressursene heter 100 NORD. <\/em>Den best\u00e5r av 100 <\/em>\u00absm\u00e5 dokumentariske lydfort\u00e6llinger, lydscener og reportager fortalt af 100 stemmer i alderen 1- 100 \u00e5r rundt omkring i Danmark, Sverige og Norge\u00bb<\/em> (Nordspr\u00e5k). Elevene i videreg\u00e5ende skole kan jobbe med lydfilene p\u00e5 mange m\u00e5ter. Her blir de eksponert for nabospr\u00e5k og kan \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 knekke kodene og forst\u00e5 innholdet. Det er utfordrende at lydfilene er sammensatt av s\u00e5 mange ulike stemmer med variasjon i aldre, kj\u00f8nn og spr\u00e5k, men det er ogs\u00e5 de autentiske opptakene som gj\u00f8r dette til en interessant \u00f8velse. S\u00e6rlig virker aldersforskjellene p\u00e5 stemmene \u00e5 gj\u00f8re avkodingen vanskelig. N\u00e5r danske Harry p\u00e5 100 forteller at det er mer krevende i hans alder \u00e5 spille singel tennis enn dobbel, s\u00e5 m\u00e5 elevene lytte ekstra godt etter for \u00e5 henge med. Elevene kan vurdere forskjellene mellom \u00e5 forst\u00e5 det skriftlige og muntlige, da alle opptakene ogs\u00e5 er tekstet. De kan finne ord som er ulike i spr\u00e5kene v\u00e5re og diskutere ordenes opphav eller lage personlige ordlister. En fin oppgave kan ogs\u00e5 v\u00e6re \u00e5 la elevene velge et lydspor som modell for egen dokumentarisk fortelling. Denne fortellingen kan svare p\u00e5 lydsporet, komplimentere det, oversette det eller de kan pr\u00f8ve \u00e5 lese inn fortellingen p\u00e5 dansk eller svensk. I ressursen 100 NORD <\/em>er det listet mange ulike forslag til hvordan man ellers kan bruke filene i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n I skandinaviske spr\u00e5k er 80 til 90 prosent av ordforr\u00e5det likt, s\u00e5 vi skulle ha alle muligheter for \u00e5 kunne forst\u00e5 og bli forst\u00e5tt i store deler av Norden ved \u00e5 bruke skandinaviske spr\u00e5k. Jeg deler Garbaczs oppfatning om at eksponering er n\u00f8kkelen til \u00e5 forst\u00e5 nabospr\u00e5k. Skolen kan bidra i noen grad, men flere krefter trengs i kampen om ungdommens oppmerksomhet. Da dronning Margrethe av Danmark mottok Nordens spr\u00e5kpris i h\u00f8st sa hun dette i sin takketale \u00abFordi der er forskelle, er der ogs\u00e5 sprogforbistringer, is\u00e6r n\u00e5r unge skandinaver m\u00f8des. De sl\u00e5r gerne over i engelsk, men det er en skam, for alle er d\u00e5rligere stedt i samtalen, n\u00e5r ingen f\u00e5r lov til at v\u00e6re hjemme i sit eget modersm\u00e5l. Det kr\u00e6ver lidt, b\u00e5de af dem, der taler, og af dem, der lytter, men det kan lade sig g\u00f8re! Is\u00e6r, hvis man er omhyggelig med udtalen. Her har is\u00e6r vi danskere nok noget at l\u00e6re\u00bb (Reigstad, 2023). Vi samtaler bedre p\u00e5 eget morsm\u00e5l og bland annet derfor er nabospr\u00e5kundervisning i skolen viktig. Gjennom st\u00f8rre eksponering og en holdning til at vi kan forst\u00e5 hverandre, er det sjeldnere behov for \u00e5 ty til engelsk n\u00e5r vi skandinaver snakke sammen.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Fr\u00f8shaug, A. S., & Stende, T. (2021). pub@norden.org.<\/em> (P. Lehtom\u00e4ki, Red.) Hentet Februar 16, 2023 fra norden.org: https:\/\/pub.norden.org\/nord2021-001\/#<\/p>\n\n\n\n Garbacz, P. (2018, Juni 18). Hva vet jeg Hva er greia med norsk, svensk og dansk? (J. Josef, Intervjuer) NDLA. Hentet Februar 16, 2023 fra https:\/\/ndla.no\/podkast\/2<\/p>\n\n\n\n Garthus, K. M., Nyhus, J. \u00d8., & Shulze, A.-M. (2022). Intertekst.<\/em> Bergen: Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n H\u00e5rstad, S. (2022). Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning.<\/em> Oslo: Cappelen Damm.<\/p>\n\n\n\n Nordspr\u00e5k. (u.d.). Nordspr\u00e5k.<\/em> Hentet Februar 16, 2013 fra Nordiske spr\u00e5kpiloter: https:\/\/nordsprak.com\/samarbetsprojekt\/nordiske-sprogpiloter\/<\/p>\n\n\n\n Reigstad, J. (2023, Januar 14). https:\/\/www.nrk.no\/urix\/korrespondentbrev.<\/em> Hentet Februar 26, 2023 fra NRK.no: https:\/\/www.nrk.no\/urix\/korrespondentbrev_-er-den-felles-nordiske-sprakforstaelsen-i-ferd-med-a-do-ut_-1.16253459<\/p>\n\n\n\n Spr\u00e5kr\u00e5det. (2019, Mars 28). Spr\u00e5kr\u00e5det.<\/em> Hentet Februar 16, 2023 fra Unge snakkar engelsk med danskar: https:\/\/www.sprakradet.no\/Vi-og-vart\/hva-skjer\/Aktuelt\/2019\/unge-snakkar-engelsk-med-danskar\/<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2021, Oktober 4). L\u00e6replanverket.<\/em> Hentet Februar 16, 2023 fra Utdanningsdirektoratet: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06<\/p>\n\n\n\n Vernegg, T. (2017, Januar 16). Fett med «Skam»!<\/em> Hentet Februar 16, 2023 fra Riksm\u00e5lsforbundet: riksmalsforbundet.no\/fett-med-skam\/<\/p>\n\n\n\n Bildet er hentet fra nettsiden:<\/p>\n\n\n\n https:\/\/aunivers.no\/fagpakker\/norsk\/fabel-5-7\/fleksibelt-innhold\/velg-selv\/nabospraak<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" «Skandinavisk n\u00e5r du kan, engelsk n\u00e5r du m\u00e5» (H\u00e5stad, 2022) Det er ikke godt \u00e5 si om vi skal le eller grine av hvordan flere skandinaver n\u00e5 tyr til engelsk for \u00e5 snakke sammen. P\u00e5 dansk ville det omtrent g\u00e5 … Les videre