I denne teksten skal jeg se litt nærmere på noen fantastiske trekk i boka Luridiumstyven av Bobbie Peers og se på hvordan disse påvirker historien og opplevelsen av boka. Deretter skal jeg se litt på hva som gjør at boka appellerer til barne- og ungdomslesere.

Luridiumstyven er en sci-fi fantasy bok for barn og ungdom. Den handler om den britiske gutten William som lever på hemmelig adresse i Norge under falskt navn. Dette gjør han og familien fordi Williams bestefar sa de var i fare kort tid før han selv forsvant sporløst. William har arvet bestefarens spesielle talent for kodeknekking, men får ikke lov å bruke evnene sine i offentligheten i frykt for å dra oppmerksomhet til familien. En dag løser William Umuligheten – en kode som verdens mest erfarne kodeknekkere ikke har klart å løse. Samme kveld blir William og familien angrepet i sitt hjem og William blir i all hast sendt til London og institutt for posthuman forskning. Her får han vite mer om sin bestefar og får muligheten til å utforske sine evner for første gang. Instituttet er en kombinasjon av forskningssenter og skole for unge kodeknekkere. Omringet av roboter og rare omgivelser begynner mysteriet rundt bestefaren og Williams eget liv å utfolde seg og flere spørsmål dukker opp.

Teknologien i Luridiumstyven er kanskje det mest sentrale fantastiske trekket i boka. Teknologien i historien kan minne til en viss grad på det vi er vant med nå i vår tid, men på en mye mer avansert og intelligent skala. All teknologi som vi bruker nå slik som robothjelpemidler, vaskehjelp, serveringshjelp og «personlige assistent» er i Luridiumstyven mye mer avansert og «menneskelignende», slik at det nesten virker som magi har vært til hjelp. Kombinasjonen med menneske og maskin er også her mye mer avansert enn vi ser i dag. I noen tilfeller møter vi karakterer som er av så avansert teknologi at det er umulig å se forskjell på maskin og menneske. Disse elementene minner sterkt om fantasy sjangeren og gir oss et innblikk i det mange kaller science fantasy – en krysning mellom science fiction og fantasy sjangerne. Karakterenes reaksjon og kanskje deres mangel på reaksjon på denne teknologien er en av de største grunnene til å plassere boka i science fantasy sjangeren. Mesteparten av teknologien vi møter blir beskrevet av karakterene som det mest naturlige som fins. Dette kan kanskje bety at boka ikke helt befinner seg i vår verden.

Williams kodeknekker evner blir nesten framstilt som en form for magi. Hans evne til å separere deler og se mønstre i hodet sitt og dermed løse koder i rekordfart har et veldig magisk preg over seg og blir også vist til som noe unormalt selv hos de aller mest erfarne kodeknekkere. Beskrivelsene av evnene hans virker også som et sterkt visuelt virkemiddel for leseren, når William ser kodene som farger og sammenkoblinger som kun han kan se. Kodeknekkingen blir også forklart som en evne William ikke helt har kontroll over, det virker som en del av hjernen hans tar over kroppen og løser kodene uansett om han ønsker det eller ikke. Evnen blir forklart slik: «Det begynte i magen, som en varm murring. Så spredde det seg opp i brystkassen og ut i hendene og hodet. Det var som om ting begynte å gå av seg selv. William prøvde å slippe taket. Men det var for seint.» (s.30) Disse beskrivelsene øker inntrykket på at William har en evne (som minner om magi) som han ikke har fått kontroll på enda. Denne evnen blir senere forklart med det faktum at han selv er halvt menneske og halvt Luridium – et intelligent metall som kan etterligne selv noe så avansert som menneskehjernen.

Hvem kan stoles på? Hva er instituttet? Hva er sannheten? Hvor er Williams bestefar? Hva er Luridium? Er alle spørsmål jeg fikk mens jeg leste boka og noen får vi heller ikke helt svar på. Disse kan godt hende at blir tatt opp i senere bøker i serien – jeg håper det. Disse usikkerheten og tvetydigheten gir boka et mysteriepreg som minner veldig om «tradisjonelle» fantasy bøker og er et virkemiddel som brukes godt av forfatteren.

Instituttet for posthuman forskning blir vist som en kombinasjon av gammelt og nytt. Et høyteknologisk forskningssenter bygget på ruinene av en gammel borg. Skulte innganger og gjemte heiser til underjordiske kammer og tunneler viser til gotiske trekk som tradisjonelle fantasy lesere er godt kjent med. Også i siste halvdel av boka er gotiske trekk veldig framhevet med at handlingen foregår mye i Londons undergrunn, i hemmelige passasjer og grotter.  Disse omgivelsene kan gjenkjennes med at det ofte er mørkt, trangt og ofte preget av at alle lyder går i ekko som gjør avstander vanskelig å bedømme. Dette skaper også en spesiell stemning når man ikke helt vet hvor man befinner seg og hvor man ender opp. Alt dette er virkemidler som brukes mye i fantasy for å skape spenning og mystikk.

Hvordan appellerer boka til barne- og ungdomslesere?

Luridiumstyven er skrevet med et lettlest og ukomplisert språk som gjør boka godt egnet for en stor gruppe lesere. Teksten er handlings-drevet med lite «tid» brukt på beskrivelser av omgivelser og karakterer noe som gjør at boka går fort framover og drar leseren fort inn i historien. Boka er kronologisk fortalt med fortellinger og samtaler fra fortiden slik at historien er lett å følge. Boka har også få karakterer og følger kanskje et litt forutsigbart mønster som gjør at den egner seg godt til uerfarne lesere. Boka er en typisk heltefortelling som er action-drevet og preget av mysterie og fantastisk teknologi, alt elementer som mange barn- og ungdomslesere trekkes mot når de velger bøker. Selv om språket i teksten er lettlest har den ikke et typisk «lettlestbok» preg. Med dette mener jeg at boka ikke er lagt til rette med skriftstørrelse og tekstmengde på sidene slik som lettlestbøker. Dette kan gjøre det litt vanskeligere for enkelte å lese, men inviterer også lesere som ikke ønsker å lese «lettlestbøkene» fordi «de ser for barnslige ut». Jeg ville plassert boka i aldersgruppe 8+, altså alle over 8 år, fordi boka godt kan leses av barn, ungdom og voksne. Den passer godt både til lesere som ikke har så mye erfaring med lengre bøker og erfarne lesere. Luridiumstyven er første bok i en serie på (så langt) fem bøker, for å lese mer om bøkene og forfatteren kan du følge linken her: https://aschehoug.no/Bobbie_Peers

Kilder:

Peers, Bobbie: Luridiumstyven. Oslo: Aschehoug; 2015 (s. 30)

Bilde: https://aschehoug.no/luridiumstyven-2

Salamandergåten er første bok i krimserien CLUE, skrevet av Jørn Lier Horst for ungdom. Serien har til nå 13 bøker, og egner seg godt til mengdelesere og serie-lesere.

Salamandergåten starter med at Cecilia finner et lik på stranden utenfor pensjonatet der hun bor. Hun merker med en gang at noe er rart med åstedet; noen har vært der før henne uten å si ifra.

Sammen med vennene Leo, Une og hunden Egon undersøker Cecilia mysteriet rundt liket, havariet utenfor Steinholmen, fotsporene og mannens tatovering av en salamander. De etterforsker de mystiske gjestene på pensjonatet for å se om noen har noe med saken å gjøre. Flere av gjestene oppfører seg mistenksomt og det virker som om fire av gjestene – to som sier de er et kjærestepar fra Oslo, og to som sier de er forretningsmenn fra utlandet – er spesielt interessert i båtens innhold og hva som foregår på stranden.

I tillegg til saken om liket på stranden ligger mysteriet rundt Cecilias mor i bakgrunnen gjennom boka. Moren hennes forsvant rundt midnatt ca. et år før boka er satt og ble funnet i sjøen en uke senere. Dødsfallet ble kalt en drukningsulykke med Cecilia har alltid ment dette ikke kan være sant. Dette mysteriet virker det som at skal tas videre i neste bok i serien.

Boka er godt skrevet med stor lettlest tekst og spenningsmomenter som får en til å ville lese videre. Boka fokuserer på fire hovedkarakterer, deres foreldre, noen få lokale beboere og noen av gjestene på pensjonatet. Flere andre karakterer blir nevnt men lite fokus blir gitt til disse. Dette begrensede persongalleriet gjør handlingen lett å følge og gir få forstyrrende elementer. Hovedfokuset er alltid «hva har skjedd?» og «hvorfor?».

Jørn Lier Horst er forfatteren av mange krimbøker både for barn, ungdom og voksne. Mest kjente er seriene, Detektivbyrå nr.2 (barnekrim 6-9 år), CLUE (krim for barn og unge 9-14 år) og Wisting (krim for voksne). Horst er en av landets bestselgende forfatter og det er ikke uvanlig at flere av hans bøker ligger på topplistene samtidig. Han var tidligere etterforskningsleder i Vestfold politidistrikt, og bruker egne erfaringer og kunnskap om kriminalitet og etterforskning sterkt i bøkene sine. Bøkene er derfor virkelighetsnære og leserne blir fort dratt inn i spenningen.

For å lese mer om forfatteren og bøkene hans kan du følge linken her: http://www.jlhorst.com/Innhold/Vis2/hjem/360

Krimbøker for barn og unge føler jeg ofte følger et bestemt mønster: en forbrytelse tar sted eller noe uventet hender –  spor blir samlet – nestenulykke skjer (etterforskerne blir tatt på fersken av de kriminelle eller lignende) – saken blir løst i siste liten, gjerne med hjelp av voksne og/eller politiet. Samtidig er det visse likheter med dynamikken i bøkene. Etterforskerne består gjerne av en vennegjeng på 3-6 personer, gjerne også et dyr. Dette ser vi i alle de «klassiske» krimbøkene for barn, «fem» – gjengen, Bobsey barna, frøken detektiv osv. men vi ser det også i nyere krimserier for barn. Det jeg likte spesielt godt med Salamandergåten var at selv om Horst bruker mye av de samme trekkene er boka samtidig veldig annerledes enn andre serier. Boka er kanskje litt mer brutal og ærlig enn andre bøker for barn og unge. Med dette mener jeg måten Horst beskriver død og forbrytelser på. Han skuler ikke alvorligheten ved det som skjer samtidig som boka er tilpasset barn og unges forståelse av verden. Det at boka i tillegg utforsker ikke bare en tragisk hendelse men også moren til Cecilias død, gir også historien en nærhet til leseren som man ikke ofte ser i andre serier. Beskrivelsene rundt hvordan hun har det med å ikke vite hva som skjedde med en av sine foreldre er virkelighetsnær og godt utført. Det at mysteriet tas videre i neste bok gir også leserne en ekstra grunn til å ville fortsette og lese for å finne svarene på spørsmålene som boka stiller. Selv ble jeg positivt overasket over hvor god boka var og skal definitivt lese resten av serien.

Kilder: (16.10.2019)

http://www.jlhorst.com/Innhold/Vis2/Forfatteren/369

Bildekilder:

http://www.jlhorst.com/clue/

http://www.jlhorst.com/Innhold/Vis2/Forfatteren/369

http://www.jlhorst.com/Innhold/Vis2/Wistingserien/365

Helt siden jeg var rundt 7 år gammel har bøker og lesing vært en veldig stor del av min hverdag og nå i senere år har dette utviklet seg til å bli mer og mer. Fra jeg var veldig liten har jeg hatt en stor fasinasjon for historier, spesielt med magi, fantastiske verdener og ulike kulturer enn det hverdagen inneholder. Dette førte til at da jeg på barneskolen ble introdusert til biblioteket, lånte ut hele seksjoner fra «fakta» avdelingen om mytologi, kultur, urbefolkninger, kongefamilier osv. Spesielt bøker om gamle egyptiske tradisjoner og guder ble en stor favoritt. Den fantastiske hjelpen som var å finne hos bibliotekaren på skolen jeg gikk på hadde mye å si når det gjaldt min leseutvikling og leseglede. Hun fant alltid fram bøker – både fagbøker og skjønnlitteratur – som jeg nærmest slukte og økte lysten til å lese mer og til å lære mer.
Jeg har valgt skolebibliotekkunnskap akkurat på grunn av den store hjelpen bøker og biblioteket har vært for meg gjennom størsteparten av livet. Bøker ga meg en pause og et sted å rømme når hverdagen og tanker var vanskelig å takle, og gjennom bøker oppdaget jeg mye mer av verden rundt meg, om andre mennesker og ikke minst om meg selv som person som jeg ikke ville oppdaget på egenhånd. Mitt ønske ved å ta dette studiet er å komme et lite skritt nærmere å en dag jobbe som bibliotekar selv, og å skaffe litt av den kunnskapen jeg trenger for å en dag kunne prøve å hjelpe barn og unge til å finne den samme leselysten og lesegleden som jeg selv fant i biblioteket, lesing og bøkenes verden.

Lenken under viser profilen min på nettsiden jeg nok bruker mest tid på, en nettside som hjelper holde styr på leste bøker, hva man ønsker å lese og gir forslag til nye titler og forfattere, for å nevne noen.

https://www.goodreads.com/Marieby

Bildet over er av (en av) bokhyllene hjemme.