![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/ingrib18\/files\/2020\/03\/9788203259456_os_15c517d06611031b276863aeec605f85-209x300.jpg\")
<\/p>\nI denne teksten skal jeg se litt n\u00e6rmere p\u00e5 noen fantastiske trekk i boka Luridiumstyven av Bobbie Peers og se p\u00e5 hvordan disse p\u00e5virker historien og opplevelsen av boka. Deretter skal jeg se litt p\u00e5 hva som gj\u00f8r at boka appellerer til barne- og ungdomslesere.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Luridiumstyven er en sci-fi fantasy bok for barn og ungdom. Den handler om den britiske gutten William som lever p\u00e5 hemmelig adresse i Norge under falskt navn. Dette gj\u00f8r han og familien fordi Williams bestefar sa de var i fare kort tid f\u00f8r han selv forsvant sporl\u00f8st. William har arvet bestefarens spesielle talent for kodeknekking, men f\u00e5r ikke lov \u00e5 bruke evnene sine i offentligheten i frykt for \u00e5 dra oppmerksomhet til familien. En dag l\u00f8ser William Umuligheten \u2013 en kode som verdens mest erfarne kodeknekkere ikke har klart \u00e5 l\u00f8se. Samme kveld blir William og familien angrepet i sitt hjem og William blir i all hast sendt til London og institutt for posthuman forskning. Her f\u00e5r han vite mer om sin bestefar og f\u00e5r muligheten til \u00e5 utforske sine evner for f\u00f8rste gang. Instituttet er en kombinasjon av forskningssenter og skole for unge kodeknekkere. Omringet av roboter og rare omgivelser begynner mysteriet rundt bestefaren og Williams eget liv \u00e5 utfolde seg og flere sp\u00f8rsm\u00e5l dukker opp.<\/p>\n
<\/p>\n
Teknologien i Luridiumstyven er kanskje det mest sentrale fantastiske trekket i boka. Teknologien i historien kan minne til en viss grad p\u00e5 det vi er vant med n\u00e5 i v\u00e5r tid, men p\u00e5 en mye mer avansert og intelligent skala. All teknologi som vi bruker n\u00e5 slik som robothjelpemidler, vaskehjelp, serveringshjelp og \u00abpersonlige assistent\u00bb er i Luridiumstyven mye mer avansert og \u00abmenneskelignende\u00bb, slik at det nesten virker som magi har v\u00e6rt til hjelp. Kombinasjonen med menneske og maskin er ogs\u00e5 her mye mer avansert enn vi ser i dag. I noen tilfeller m\u00f8ter vi karakterer som er av s\u00e5 avansert teknologi at det er umulig \u00e5 se forskjell p\u00e5 maskin og menneske. Disse elementene minner sterkt om fantasy sjangeren og gir oss et innblikk i det mange kaller science fantasy \u2013 en krysning mellom science fiction og fantasy sjangerne. Karakterenes reaksjon og kanskje deres mangel p\u00e5 reaksjon p\u00e5 denne teknologien er en av de st\u00f8rste grunnene til \u00e5 plassere boka i science fantasy sjangeren. Mesteparten av teknologien vi m\u00f8ter blir beskrevet av karakterene som det mest naturlige som fins. Dette kan kanskje bety at boka ikke helt befinner seg i v\u00e5r verden.<\/p>\n
<\/p>\n
Williams kodeknekker evner blir nesten framstilt som en form for magi. Hans evne til \u00e5 separere deler og se m\u00f8nstre i hodet sitt og dermed l\u00f8se koder i rekordfart har et veldig magisk preg over seg og blir ogs\u00e5 vist til som noe unormalt selv hos de aller mest erfarne kodeknekkere. Beskrivelsene av evnene hans virker ogs\u00e5 som et sterkt visuelt virkemiddel for leseren, n\u00e5r William ser kodene som farger og sammenkoblinger som kun han kan se. Kodeknekkingen blir ogs\u00e5 forklart som en evne William ikke helt har kontroll over, det virker som en del av hjernen hans tar over kroppen og l\u00f8ser kodene uansett om han \u00f8nsker det eller ikke. Evnen blir forklart slik: \u00abDet begynte i magen, som en varm murring. S\u00e5 spredde det seg opp i brystkassen og ut i hendene og hodet. Det var som om ting begynte \u00e5 g\u00e5 av seg selv. William pr\u00f8vde \u00e5 slippe taket. Men det var for seint.\u00bb (s.30) Disse beskrivelsene \u00f8ker inntrykket p\u00e5 at William har en evne (som minner om magi) som han ikke har f\u00e5tt kontroll p\u00e5 enda. Denne evnen blir senere forklart med det faktum at han selv er halvt menneske og halvt Luridium \u2013 et intelligent metall som kan etterligne selv noe s\u00e5 avansert som menneskehjernen.<\/p>\n
<\/p>\n
Hvem kan stoles p\u00e5? Hva er instituttet? Hva er sannheten? Hvor er Williams bestefar? Hva er Luridium? Er alle sp\u00f8rsm\u00e5l jeg fikk mens jeg leste boka og noen f\u00e5r vi heller ikke helt svar p\u00e5. Disse kan godt hende at blir tatt opp i senere b\u00f8ker i serien \u2013 jeg h\u00e5per det. Disse usikkerheten og tvetydigheten gir boka et mysteriepreg som minner veldig om \u00abtradisjonelle\u00bb fantasy b\u00f8ker og er et virkemiddel som brukes godt av forfatteren.<\/p>\n
<\/p>\n
Instituttet for posthuman forskning blir vist som en kombinasjon av gammelt og nytt. Et h\u00f8yteknologisk forskningssenter bygget p\u00e5 ruinene av en gammel borg. Skulte innganger og gjemte heiser til underjordiske kammer og tunneler viser til gotiske trekk som tradisjonelle fantasy lesere er godt kjent med. Ogs\u00e5 i siste halvdel av boka er gotiske trekk veldig framhevet med at handlingen foreg\u00e5r mye i Londons undergrunn, i hemmelige passasjer og grotter. \u00a0Disse omgivelsene kan gjenkjennes med at det ofte er m\u00f8rkt, trangt og ofte preget av at alle lyder g\u00e5r i ekko som gj\u00f8r avstander vanskelig \u00e5 bed\u00f8mme. Dette skaper ogs\u00e5 en spesiell stemning n\u00e5r man ikke helt vet hvor man befinner seg og hvor man ender opp. Alt dette er virkemidler som brukes mye i fantasy for \u00e5 skape spenning og mystikk.<\/p>\n
<\/p>\n
Hvordan appellerer boka til barne- og ungdomslesere? <\/strong><\/p>\n Luridiumstyven er skrevet med et lettlest og ukomplisert spr\u00e5k som gj\u00f8r boka godt egnet for en stor gruppe lesere. Teksten er handlings-drevet med lite \u00abtid\u00bb brukt p\u00e5 beskrivelser av omgivelser og karakterer noe som gj\u00f8r at boka g\u00e5r fort framover og drar leseren fort inn i historien. Boka er kronologisk fortalt med fortellinger og samtaler fra fortiden slik at historien er lett \u00e5 f\u00f8lge. Boka har ogs\u00e5 f\u00e5 karakterer og f\u00f8lger kanskje et litt forutsigbart m\u00f8nster som gj\u00f8r at den egner seg godt til uerfarne lesere. Boka er en typisk heltefortelling som er action-drevet og preget av mysterie og fantastisk teknologi, alt elementer som mange barn- og ungdomslesere trekkes mot n\u00e5r de velger b\u00f8ker. Selv om spr\u00e5ket i teksten er lettlest har den ikke et typisk \u00ablettlestbok\u00bb preg. Med dette mener jeg at boka ikke er lagt til rette med skriftst\u00f8rrelse og tekstmengde p\u00e5 sidene slik som lettlestb\u00f8ker. Dette kan gj\u00f8re det litt vanskeligere for enkelte \u00e5 lese, men inviterer ogs\u00e5 lesere som ikke \u00f8nsker \u00e5 lese \u00ablettlestb\u00f8kene\u00bb fordi \u00abde ser for barnslige ut\u00bb. Jeg ville plassert boka i aldersgruppe 8+, alts\u00e5 alle over 8 \u00e5r, fordi boka godt kan leses av barn, ungdom og voksne. Den passer godt b\u00e5de til lesere som ikke har s\u00e5 mye erfaring med lengre b\u00f8ker og erfarne lesere. Luridiumstyven er f\u00f8rste bok i en serie p\u00e5 (s\u00e5 langt) fem b\u00f8ker, for \u00e5 lese mer om b\u00f8kene og forfatteren kan du f\u00f8lge linken her: https:\/\/aschehoug.no\/Bobbie_Peers<\/a><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Kilder:<\/p>\n Peers, Bobbie: Luridiumstyven. <\/em>Oslo: Aschehoug; 2015 (s. 30)<\/p>\n Bilde: https:\/\/aschehoug.no\/luridiumstyven-2<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I denne teksten skal jeg se litt n\u00e6rmere p\u00e5 noen fantastiske trekk i boka Luridiumstyven av Bobbie Peers og se p\u00e5 hvordan disse p\u00e5virker historien og opplevelsen av boka. Deretter skal jeg se litt p\u00e5 hva som gj\u00f8r at boka … Les videre