{"id":94,"date":"2018-12-05T14:10:18","date_gmt":"2018-12-05T13:10:18","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/ingrlm17uia-no\/?p=94"},"modified":"2018-12-05T14:10:18","modified_gmt":"2018-12-05T13:10:18","slug":"organisk-organisering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/ingrlm17uia-no\/2018\/12\/05\/organisk-organisering\/","title":{"rendered":"Organisk organisering"},"content":{"rendered":"

Oppg\u00e5ve 1:<\/p>\n

\u00c5, eg vert s\u00e5 glad n\u00e5r eg ser at folk i heimane sine har alfabetisert bokhylla si etter forfattarnamn! Eg f\u00f8ler at det vitnar om at dei bryr seg. Dei har kunnskap og bevisstheit om kven som har skrive b\u00f8kene deira, og dei ynskjer ikkje minst \u00e5 kunne finne dei att. Slik st\u00e5r gjerne eit heilt forfattarskap nydeleg p\u00e5 rad og rekke, krimseriar som klassikarar. Men dette gjeld no helst romanar for vaksne.<\/p>\n

No har eg nett f\u00e5tt draumejobben som skulebibliotekar p\u00e5 ein kombinert barne- og ungdomsskule, og her er absolutt alle b\u00f8ker og andre dokument oppstilt alfabetisk (p\u00e5 forfattarnavn)!<\/p>\n

Som sagt er eg glad i \u00e5 ordna b\u00f8ker etter forfattar, det er eit enkelt og greitt system. Og for bibliotekarar med superhukommelse og datasystemet nesten i blodet, er det heller ikkje s\u00e5 stort problem \u00e5 finna fram. D\u00e5 slepp ein billeg fr\u00e5 kompliserte dilemma om kva emne eller hylleplassering det enkelte dokumentet skal f\u00e5, det er berre til \u00e5 vite eller s\u00f8kje opp forfattar. Lite komplisert og ikkje tidkrevjande for den eller dei som skal halde sirleg orden!<\/p>\n

Kanskje vert ogs\u00e5 elevar og l\u00e6rarar med tid og stunder gode til \u00e5 hugsa forfattarar, og dei kjem nok ofte til \u00e5 s\u00f8kje opp forfattar p\u00e5 f\u00f8rehand, dersom dei veit kva bok dei skal ha. Men \u2013 det er vel nettopp d\u00e9t ein ofte ikkje veit p\u00e5 f\u00f8rehand. Skulebiblioteket er eit rom for mellom anna \u00e5 oppdage heilt ny litteratur, kjenne ei tiltakande kribling av leselyst, enkelt finne fram til emner ein er interesserte i (eller vert p\u00e5tvungne \u00e5 ha prosjekt om), finne fortsetjing p\u00e5 bokserien ein har starta p\u00e5, og b\u00f8ker som kan vera liknande til dei ein veit ein likar.<\/p>\n

S\u00e5 her er det berre til \u00e5 bretta opp ermene.<\/p>\n

For meg er det sj\u00f8lvsagt at hovudrollene i eit skulebibliotek skal vera elevane sj\u00f8lv. Dei spenner mellom f\u00f8rste til tiande klasse, fr\u00e5 ferske til erfarne lesarar med ulike interesser \u2013 og l\u00e6rarane deira!<\/p>\n

Skulebibliotekaren b\u00f8r ha ei s\u00e5pass stor stilling at ho slepp \u00e5 legga opp organiseringa etter det som er enklast og minst tidkrevjande for seg sj\u00f8lv. Ho er ikkje soloartisten, men mellom anna ein fasilitator, motivator og \u00abforl\u00f8ysar\u00bb for kunnskap og leselyst, som skal backa opp elev og l\u00e6rar.<\/p>\n

Eg ynskjer meg til d\u00f8mes lettlest-b\u00f8kene inndelt etter dei mange Lettles-bokseriane fr\u00e5 forlaga. Desse er jo allereie klassifisert etter niv\u00e5 fr\u00e5 utgjevar si side. Bokl\u00f8ve, lesehest, brilleslange, stjerneleser, lesestart, lesemuldvarp og kva dei no heiter alle saman. I nokre bibliotek st\u00e5r alle lettlest-b\u00f8ker i same hylle, alfabetisert etter forfattar, og alle niv\u00e5 blanda saman. Det gjer det ikkje s\u00e5 intuitivt \u00e5 komma fram til rett niv\u00e5. Det er lettare \u00e5 sj\u00e5 dei ulike seriane n\u00e5r dei st\u00e5r samla, b\u00e5de for l\u00e6rar og elev. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan ogs\u00e5 den enkelte elev sj\u00e5 kva som er \u00abneste niv\u00e5\u00bb jamf\u00f8rt eigen lesedugleik. Nokre seriar har end\u00e5til same tema eller seriar om dei same karakterane. Bibliotektimen treng ikkje handle om \u00e5 leite fortvila og forgjeves etter rett bok, eller vente passivt p\u00e5 hjelp fr\u00e5 bibliotekaren.<\/p>\n

Skj\u00f8nnlitter\u00e6re romanar likar eg som utgangspunkt godt \u00e5 alfabetisera etter forfattar, s\u00e6rleg for ungdomskuletrinna. \u00c5 setja desse tematisk kan vera ein god id\u00e9, men det er fleire faktorar som spelar inn p\u00e5 favorittb\u00f8kene; Spr\u00e5k og skrivestemme, tempo i teksten, spaningsniv\u00e5, stemning og framdrift. Ei l\u00f8ysing med fleksible emner hadde vore bra! Ein har rom for \u00e5 bytta \u00abemneknaggar\u00bb og utstilling etter kva som \u00abtrendar\u00bb i borna sine liv til ei kvar tid. Eksempel p\u00e5 slike utstillingar kan vera \u00abb\u00f8ker med raskt tempo\u00bb, \u00abdagb\u00f8ker\u00bb, \u00abhumor\u00bb, \u00absnart ungdom\u00bb, \u00abtankevekkere\u00bb, \u00abgaming\u00bb, \u00abdans\u00bb, i tillegg til sj\u00f8lvsagt \u00abkj\u00e6rleik\u00bb, \u00abhestar\u00bb, «halloween» og \u00abfotball\u00bb.\u00a0Det er flott \u00e5 f\u00e5 fokusert p\u00e5 innhaldet i litteraturen, finna noko brukarane kan\u00a0<\/span>lika\u00a0<\/em>\u00e5 lesa, i staden for det som somme tider vert einaste kriterium: -Har du ei tynn bok med lite tekst i?<\/p>\n

P\u00e5 eit bibliotek i ein nabokommune har dei ei fantastisk god organisering p\u00e5 barneavdelinga! Biblioteksjefen der er utdanna skulebibliotekar, og det er tydeleg at ho er bevisst at borna er m\u00e5lgruppa. Til d\u00f8mes st\u00e5r popul\u00e6re bokseriar side om side p\u00e5 ei eiga hylle, med fronten fram. Eksemplar og \u00abboknummer\u00bb i serien st\u00e5r bak ein annan. \u00a0\"\"<\/p>\n

Foto: Silje V. Torbj\u00f8rnsen, Fitjar folkebibliotek<\/p>\n

Det er viktig at skulebiblioteket vert eit aktuelt bruksbibliotek (S\u00e6tre, 2008), og\u00a0samarbeid med l\u00e6rarane gjer at bibliotekaren kan laga spesialutstillingar eller framheva emner etter prosjekt, tema, m\u00e5loppn\u00e5ing og arbeidsplan. L\u00e6raren kjenner ogs\u00e5 klassane og elevane betre enn bibliotekaren har h\u00f8ve til. «Noen gjennomg\u00e5ende temaer fra l\u00e6replanen […] foreksempel eventyr, naturen, kropp og helse, milj\u00f8 og klima, mineraler og bergarter, energi, teknologi og design […]» (Hjellup 2018 s. 142.)<\/p>\n

\u00c5 ha faglitteraturen katalogisert etter Dewey desimalklassifikasjon meiner eg er eit sv\u00e6rt fint utgangspunkt. Slik vil litteratur om eitt fag st\u00e5 samla, og beslekta fagomr\u00e5der st\u00e5r like ved. S\u00e5 meiner eg ogs\u00e5 at tydelege skilt i bokhyllene med emner er vesentleg og motiverande.<\/p>\n

Mor mi har bokhyllene sine sortert etter farge p\u00e5 ryggen, og det er nydeleg \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 og skapar ein viss harmoni i stova (med mindre ein er bibliotekar?!). Men ho kjenner b\u00f8kene sine og finn dei att uansett. Med tanke p\u00e5 skuleelevane si l\u00e6ring og danning i samfunnet utanfor skulen, kan skolebiblioteket organiseres ut fra en logikk som er overf\u00f8rbar og gjenkjennelig i det arbeids- og samfunnslivet elevene skal fungere i som ungdom og voksne. Deweys desimalklassifikasjonssystem vert mellom anna nytta i alle folkebibliotek. (Hoel, s. 102)\u00a0\"\"<\/p>\n

Foto: privat (illustrasjon)<\/p>\n

\u00c5 finne fram til rett sjanger innan skj\u00f8nnlitteraturen er ogs\u00e5 motiverande for lesegleda, og \u00e5 finna liknande b\u00f8ker som du allereie likar. Klistremerker p\u00e5 bokryggane som viser til om det er ei bok innan fantastisk, gr\u00f8ssande eller romantisk litteratur du held i hendene, er eit godt tiltak i tillegg til emne i katalogen.<\/p>\n

Biblioteka er til for l\u00e5narane, og me veit m\u00e5lgruppa til skulebiblioteket: born og ungdom med ulike interesser, «tempo» og niv\u00e5 p\u00e5 lesedugleik!<\/p>\n

 <\/p>\n

Kjelder:<\/p>\n

Hjellup, L. H. (2018). Skolebibliotek. <\/em>Oslo: Cappelen Damm Akademisk<\/p>\n

S\u00e6tre, T.P. (2008) Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket i Hoel, T. et al (2008) Opplevelse, oppdagelse, opplysning. <\/em>s.78-119Oslo: Biblioteksentralen<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Oppg\u00e5ve 1: \u00c5, eg vert s\u00e5 glad n\u00e5r eg ser at folk i heimane sine har alfabetisert bokhylla si etter forfattarnamn! Eg f\u00f8ler at det vitnar om at dei bryr seg. Dei har kunnskap og bevisstheit om kven som har … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1469,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"image","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ingrlm17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/94"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ingrlm17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ingrlm17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ingrlm17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1469"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ingrlm17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=94"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ingrlm17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/94\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":102,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ingrlm17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/94\/revisions\/102"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ingrlm17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=94"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ingrlm17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=94"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ingrlm17uia-no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=94"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}