Det er alltid interessant \u00e5 finne ut hvorfor menneske samles ved lignende interesser eller m\u00e5l, hvordan kommet vi \u00e5 bli medstudenter. Her er min historie.<\/p>\n\n\n\n
Jeg alltid elsket b\u00f8ker. Vi hadde b\u00f8ker hjemme og det var havet av b\u00f8ker p\u00e5 biblioteket. En gang s\u00e5 jeg p\u00e5 dum amerikansk serie med 40\u00e5ringer som kommet \u00e5 bli hysterisk i bokhandel pga. han er for gammel og vil ikke ha nok tid i l\u00f8pet av hans livet \u00e5 lese alle disse b\u00f8ker. Og da husket jeg hvordan jeg meg selv i alderen av 8-9 \u00e5r. Da var jeg trist at det er s\u00e5 mange interessante b\u00f8ker i barnebibliotek og jeg vil ikke klare \u00e5 lese dem alle. Det var begrenset antall b\u00f8ker jeg kunne l\u00e5ne ved hvert bes\u00f8k og det var s\u00e5 mange hyller. Det var bra at p\u00e5 den tidspunkt visste jeg ikke at den var faktisk ganske lite bibliotek og det er mye mer b\u00f8ker som vil bli tilgjengelige i fantastiske biblioteker rundt verden og mest av de vil aldri bli lest av meg. Og bare tent hvor enda mer desperat ville jeg bli som barn i moderne samfunnet, men i 80tall var det ingen Internett ved ubegrenset tilgang til informasjon.<\/p>\n\n\n\n
Jeg husker godt min barnebibliotek i alderen 8-12 \u00e5r (b\u00e5de i hjemby og i by hvor jeg var p\u00e5 sommer ferier) og voksen folkebibliotek i alderen 18-35. Dessverre har jeg nesten ingen hukommelse av skolebibliotek (fra to skoler) eller universitetsbibliotek. Og det gj\u00f8r meg \u00e5 erkjenne store forandringer i bibliotekets plassering som l\u00e6rings arena n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r begynte jeg \u00e5 studere skolebibliotekkunnskap, hadde jeg et \u00f8nske og et dilemma \u00e5 l\u00f8sne. \u00d8nske var \u00e5 bli kjent med norsk litteratur for barn og ungdom, \u00e5 begynne \u00e5 lese den utvalg som var anbefalt for moderne generasjon av barn og ungdom og som if\u00f8lge pensum reflektert forskjellige stiler og viktigste ideer. Den dilemma var \u00e5 se hvordan moderne utdanningssystema forbereder litteraturformidlere \u00e5 fremme kunnskap om litteratur og ferdigheter av lesing og litteratur forst\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n
Jeg studerte russisk litteratur i skole for 30-40 \u00e5r siden og min leseglede var basert p\u00e5 enorm obligatorisk pensum for skole\u00e5ret og noen sider ekstra pensum for sommer ferie. I klasse l\u00e6rer fortalte oss om forfattere, hvilken type samfunnet var p\u00e5 den tidspunkt, og detaljert om hovedpersoner, historie utvikling og forskjellige synsvinkler. Sikkert vi hadde del om litter\u00e6re virkemidler eller oppbygging av dikt, men ved egen fortelling eller essay skriving var det ganske fri form \u00e5 fortelle hva tenkte og f\u00f8lte jeg som leseren. Jeg kunne skrive om konflikt, forhold, historisk perspektiv, forfatterens stil osv. uten \u00e5 ha oppskrift p\u00e5 rett svar. Det var min oppgave \u00e5 finne ting direkte i teksten og forklare hvordan og hvorfor de er viktige for meg som leseren. Od det er umulig \u00e5 gj\u00f8re hvis du er ikke interessert i bok. Del av den leseglede som jeg utviklet gjennom 10 skole\u00e5rene var basert p\u00e5 den egenvurdering, egeninnlevelse, egen forskning og personifisering av b\u00f8ker gjennom egne tanker og f\u00f8lelser. Forst\u00e5else av lesing kommet \u00e5 bli p\u00e5 intuitivt niv\u00e5. Og etter 30 \u00e5r begynte jeg \u00e5 studere norsk litteratur p\u00e5 videreg\u00e5ende skole niv\u00e5 i nettskole ved veldig strukturerte kravene til litter\u00e6re virkemidler analyser i hver oppgave basert p\u00e5 tekst eller bok. Forandring av tekst oppfatning var veldig utfordrende fordi det var mer enn bruk av ny kunnskap og ny begrep og ny skrivestruktur, men skifte av den hele lese paradigme.<\/p>\n\n\n\n
Med mulighet \u00e5 velge studie som kunne utfordre min tenkem\u00e5te og bringe nytte i fremtiden til b\u00e5de meg og brukere av min ny kunnskap, valgte jeg \u00e5 studere skolebibliotekkunnskap om litter\u00e6rformidling. Etter den f\u00f8rste \u00e5ret ble jeg vant mer til formidling av litter\u00e6r stiler og virkemidler. N\u00e5 gleder jeg mer til \u00e5 f\u00e5 og bearbeide fra min synsvinkel rolle av biblioteket som l\u00e6ringsplattform basert om l\u00e6ringsteorier.<\/p>\n\n\n\n
Jeg h\u00e5per at ved tid og mer praksis i skolebibliotek kan jeg utvikle kompetansen min i skapning av leseglede innen skoleprogrammet og i tverrfaglige samarbeids omr\u00e5der med l\u00e6rere og foreldre. Som hoved dr\u00f8mmer har jeg \u00f8nske \u00e5 forst\u00e5 og utpr\u00f8ve metoder hvordan \u00e5 gi makt til selv elev \u00e5 bli egen litter\u00e6rformidler b\u00e5de i skole, i fritid og i alle \u00e5rene etterp\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Jeg gleder meg til \u00e5 bli kjent med grunner for fag valg fra dere \u2013 mine medstudenter. H\u00e5per at v\u00e5re blogg innleggene vil skape grunn for videre diskusjon og gi hverandre nye ideer.<\/p>\n\n\n\n P.S. Her er link hvordan undervisning i Soviet Union var<\/p>\n\n\n\n Literature in the Schools of the Soviet Union. | Semantic Scholar<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Det er alltid interessant \u00e5 finne ut hvorfor menneske samles ved lignende interesser eller m\u00e5l, hvordan kommet vi \u00e5 bli medstudenter. Her er min historie. Jeg alltid elsket b\u00f8ker. Vi hadde b\u00f8ker hjemme og det var havet av b\u00f8ker p\u00e5 … Les videre ![\"\"](\"https:\/\/www.superprof.no\/blog\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/russisk-grammatikk-laereboker-746x497.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n