
{"id":3,"date":"2021-10-31T10:50:46","date_gmt":"2021-10-31T09:50:46","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/irinas\/?p=1"},"modified":"2021-10-31T15:05:47","modified_gmt":"2021-10-31T14:05:47","slug":"hei-verden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/irinas\/2021\/10\/31\/hei-verden\/","title":{"rendered":"Personlige refleksjoner om veldig personlig boka"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"https:\/\/www.bing.com\/videos\/search?q=%22H%c3%b8r+her%27a!%22+av+Gulraiz+Sharif&amp;view=detail&amp;mid=68630853EE232CFDA33668630853EE232CFDA336&amp;FORM=VIRE\">https:\/\/www.bing.com\/videos\/search?q=%22H%c3%b8r+her%27a!%22+av+Gulraiz+Sharif&amp;view=detail&amp;mid=68630853EE232CFDA33668630853EE232CFDA336&amp;FORM=VIRE<\/a><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.bing.com\/videos\/search?q=%22H%c3%b8r+her%27a!%22+av+Gulraiz+Sharif&amp;view=detail&amp;mid=775C99706FAE5A1C6BC6775C99706FAE5A1C6BC6&amp;FORM=VIRE\">https:\/\/www.bing.com\/videos\/search?q=%22H%c3%b8r+her%27a!%22+av+Gulraiz+Sharif&amp;view=detail&amp;mid=775C99706FAE5A1C6BC6775C99706FAE5A1C6BC6&amp;FORM=VIRE<\/a><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium\" src=\"https:\/\/www.lorenskog.kommune.no\/handlers\/bv.ashx\/i104f2a9d-9290-4790-b243-c65acc75cd5c\/hovedside.jpg\" width=\"320\" height=\"214\" \/><\/p>\n<p><strong>Hei:-) Her vil jeg gjerne dele mine personlige refleksjoner om boka &laquo;H\u00f8r her&#8217;a!&raquo;\u00a0av Gulraiz Sharif med medstudentene fra Skolebibliotekkunskap-2. <\/strong><\/p>\n<p><strong>Det er viktig \u00e5\u00a0ha egne refleksjoner for \u00e5 vurdere og anbefale bok. Analyse av egne inntrykk, f\u00f8lelser og tanker er grunnleggende for den f\u00f8rste etappe av selvrefleksjon. Hva la jeg s\u00e6rlig merke til i boka? Hvorfor var det viktig eller interessant for meg? Er det noe aspekter som setter meg inni s\u00e6r kategori av leserne? Hvordan vil mest leserne reagere p\u00e5 den fortelling? Hvordan skiller seg mine refleksjoner som voksen person fra barns auditorium? Jeg vil pr\u00f8ve \u00e5 svare p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene i min refleksjon.<\/strong><\/p>\n<p><strong>For meg det var b\u00e5de irriterende og trist \u00e5 lese denne historie. \u00c5 se norsk samfunnet via \u00f8yene av ikke etnisk norsk gutten var som \u00e5 havne i rom med skjeve speil. Og enda verre \u2013 rom uten frie egne ideer, men plass hvor hver eneste begivenhet er stemplet med stereotype. Det var nesten deprimerende \u00e5 lese om livet n\u00e5r menneske rundt, fremtiden, alt har limt inn etiketter med forenklet og overgenerert forklaringer. Hover personasjes tenkem\u00e5te ser ut for meg som veitrafikken med usynlige for andre (men veldig ekte for ham) skilter med fart limit, stopp, ingen rundkj\u00f8ring, ingen vei, forbudt, stopp.<\/strong><\/p>\n<p><strong>Jeg kommet til Norge som voksen selvstendig person med livserfaring og god utdannelse. Det var lettere for meg \u00e5 bli innvandrer i alderen n\u00e5r jeg hadde b\u00e5de selvrespekt og mentale instrumenter \u00e5 analysere det norske samfunnets holdning til fremmede uten \u00e5 tape selvidentitet. S\u00e5 for meg det er uforst\u00e5elig at verken familie eller skole hjalp gutten \u00e5 ha fri syn p\u00e5 livet. Pakistansk Mahmoud bor i norsk samfunnet, men mesteparten av boka han bor i egen boble av \u00abinnvandrers standarter\u00bb. Og det er urovekkende \u00e5 innr\u00f8mme at \u00abinnvandrers standarter\u00bb er ikke samme som pakistanske, polske, russiske, somaliske sosiale og kulturelle standarter, men noe generalisert og restriktivt. Det er lett forst\u00e5elig at dobbelt standarter av ekte samfunnet og ekstra standarter for gutten kommer i konflikt b\u00e5de i guttens liv, og skaper konflikt for erfart leseren. <\/strong><\/p>\n<p><strong>Det var forutsigbart og kjedelig \u00e5 f\u00f8lge forfatterens valg av situasjon for \u00e5 vise hvor overdrevne og nedverdigende egne stereotyper er. Med valg av politisk korrekt og moteriktig emne av kj\u00f8nnsavvisning, oppmerksomhetsfokus var skiftet til toleranse ideen med feil handlingspunkt. Det var faren som m\u00e5tte forandre seg, men guttens tankem\u00e5te vil bli samme, i resultat den antas som \u00abgodkjent\u00bb av forfatteren som akseptabelt.<\/strong><\/p>\n<p><strong>Motstand mot flertallet f\u00f8rer til bitterhet og avvisning, selvforakt f\u00f8rer til hat. I den f\u00f8rste setning vi m\u00f8ter \u00abdem\u00bb (\u00abnorske nordmenn\u00bb) og \u00aboss\u00bb (\u00abutlendinger uten penger\u00bb). Det er s\u00e5 mye motstand mellom rosa og brune rompene, s\u00e5 ensidig forst\u00e5else av virkeligheten, at det er lett \u00e5 gi opp og huske at det finnes logikk, \u00e5rsaker og konsekvenser back alt den rot. Det er mye lettere \u00e5 reflektere om b\u00e6sjen enn om psykologi, sosiologi, \u00f8konomi og kultur (eller adaptert for guttens alder \u2013 om interesser, skole, b\u00f8ker og filmer, familie, kj\u00e6rlighet, vennskap, h\u00e5per, fremtiden). <\/strong><\/p>\n<p><strong>Hovedperson forklarer at \u00abPakistanske foreldre tar sandal og smacker deg s\u00e5 hardt at du ikke finner utgangsd\u00f8ra engang, hvordan i helvete skal du finne deg skjel?\u00bb Pappa har ikke sjanse \u00e5 reflektere pga. han har standardisert tankene til \u00abJeg kom ikke til Norge for at \u2026\u00bb som faktisk betyr at \u00e5 komme til Norge var den endelige destinasjon, og etterp\u00e5 du trenger ikke \u00e5 adaptere, forandre seg, skape god live, tenke om livet og egen rolle. Far har fulf\u00f8rt sin funksjon som dataprogrammet. Men Mahmoud seg selv nedsetter egen menneskelig verdig av person med sjel, person med hjerte og hode. Han lar etiketter markere b\u00e5de seg og egen familie som gruppe har tilh\u00f8rer til, men samtidig vurderer seg selv og alle deltakerne i den gruppe som ikke verdifulle. Han har ikke tilh\u00f8righet til norsk samfunnet. Han setter ikke verdi p\u00e5 egen familie eller pakistansk kultur, s\u00e5 selv om han kunne bytte hudfarge, bytte navn Mahmoud til \u00abEskil Haraldsen\u00bb og bli \u00abrolig nordmann med Gant-genser og s\u00e5nn fin Ralph Lauren-skjorte, giftering av ekte gull p\u00e5 ringfingeren\u00bb, han vil alltid f\u00f8le seg pretender som ulovlig snek seg inn samfunnet og vil bli redd av \u00e5 bli oppdaget av Siv Jenssen og FrP. Den eneste gang gutten g\u00e5r over sin komfort sone er \u00e5 beskytte bror med hans kj\u00f8nnsidentitets krise mot familie. <\/strong><\/p>\n<p><strong>Jeg synes det er boka for voksne. Hvis det skal anbefales til barn og ungdom, det er l\u00e6rerens oppgave \u00e5 forklare at stereotypers komfort sone (uansett hvilken stereotype eller ford\u00f8mme, inkludert tilh\u00f8righet til \u00abdriiitfolk\u00bb utlendinger) limiterer oss som personligheter med tanker, f\u00f8lelser, dr\u00f8mmer, hverdager, kulturelle og sosiale bakgrunner, kj\u00f8nnsorienteringer, pengestatuser osv. Tanker, f\u00f8lelser, dr\u00f8mmer, hverdager, bakgrunn, orienteringer, statuser kan og skal bli forskjellige, men de har samme verdi. <\/strong><\/p>\n<p><strong>Den boka kunne bli lett forandret til barn Emil fra koselig norsk familie med hytte og Syden ferie og alt som Mahmoud synes at han mangler, men barn som er for eksempel \u00abtjukkas\u00bb. Verken Mahmoud eller Emil eller deg eller meg kan forandre verden rett n\u00e5 og for alltid for \u00e5 bli rettferdig plass uten stigmatisering, sortering, mobbing, osv. Den st\u00f8rste hjelp er \u00e5 akseptere seg selv og forsvare egen menneskelige og personlige verdi.<\/strong><\/p>\n<p><strong>Bok slutter med at gutten etter familiekrise aksepterer egen familie som \u00abkjernefamilie\u00bb og som er enda viktigere som \u00abhappy\u00bb familie. Den andre bok som den kan sammenliknes med i beskrivelse av ungdommen i konflikt med verden rundt og med seg selv er \u00abAlt jeg skylder deg er juling\u00bb av Arne Svingen. Forskjellen er i konklusjoner n\u00e5r Psyko-Herman sier at kanskje han er psyko \u00abMen jeg vil ikke likevel\u00bb og \u00abg\u00e5r videre\u00bb i hans livet etter at han forsto seg selv bedre (\u00abJeg vet bare om en som fortjente nevene mine. Og ham klarte jeg ikke \u00e5 sl\u00e5. \u2026 det er mulig de fortjener det. Men det betyr ikke at de f\u00e5r juling av meg\u00bb). Det er lettere \u00e5 anbefale \u00abAlt jeg skylder deg er juling\u00bb til barn og ungdommen for selvstendig lesing pga. mer \u00e5penbart konklusjonen. <\/strong><\/p>\n<p><strong>Det er spennende \u00e5 f\u00e5 deres kommentar og f\u00e5 vite hva dere tenker om boken og mine anbefalinger.<\/strong><\/p>\n<p><strong>PS<\/strong><\/p>\n<p><strong>Jeg leste bevisst ikke andre bokanmeldelser for \u00e5 formulere mine egne tanker. Du vil v\u00e6re interessert i \u00e5 se andre anmeldelser, for eksempel kronprinsessen, der hun anbefaler en bok for inkludering i pensjon for barn og ungdom, og ogs\u00e5 anbefaler til voksne. Det er linken til video (samme med linken til anmeldelse fra Viken fylkebibliotek)<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>https:\/\/www.bing.com\/videos\/search?q=%22H%c3%b8r+her%27a!%22+av+Gulraiz+Sharif&amp;view=detail&amp;mid=68630853EE232CFDA33668630853EE232CFDA336&amp;FORM=VIRE https:\/\/www.bing.com\/videos\/search?q=%22H%c3%b8r+her%27a!%22+av+Gulraiz+Sharif&amp;view=detail&amp;mid=775C99706FAE5A1C6BC6775C99706FAE5A1C6BC6&amp;FORM=VIRE Hei:-) Her vil jeg gjerne dele mine personlige refleksjoner om boka &laquo;H\u00f8r her&#8217;a!&raquo;\u00a0av Gulraiz Sharif med medstudentene fra Skolebibliotekkunskap-2. Det er viktig \u00e5\u00a0ha egne refleksjoner for \u00e5 vurdere og anbefale bok. Analyse av egne inntrykk, f\u00f8lelser og tanker &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/irinas\/2021\/10\/31\/hei-verden\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3209,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/irinas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/irinas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/irinas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/irinas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3209"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/irinas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/home.uia.no\/irinas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":17,"href":"https:\/\/home.uia.no\/irinas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3\/revisions\/17"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/irinas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/irinas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/irinas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}