Nettsted for Iselin Toft

For at jeg skal kunne framstå som profesjonell lærer er det noen faktorer jeg mener spiller inn: Kompetansen, Relasjonen med elevene, Rollemodell og evnen til å samarbeide.

For det første må jeg ha kompetanse innen for yrket og ikke minst fagene jeg underviser i.  Dette er jo en vesentlig del av det og skulle lære vekk noe som helst, at eg faktisk har noe å lære vekk. Kompetansen må inneholder faglig kunnskap og pedagogisk innsikt, samt vite hvilke kompetansemål hvert enkelt fag har.

De to neste punktene går under klasseledelse, hvordan jeg opptrer og forholder meg til mine elever er viktig for deres læring og motivasjon for faget. Er jeg et forbilde for mine elever? Er jeg mot dem slik som jeg ønkser at de skal være mot meg? Viser jeg respekt? Hvilke verdier står jeg for og hvilke verdier vil jeg formidle? Jeg må klare å være en god rollemodell og skape gode relasjoner!

Den siste faktoren er veldig viktig for å kunne fungere i hvilket som helst yrke. Samarbeid! Jeg må kunne samarbeide med mine kolleger, elever, forelder og andre instanser(PPT, Barnevern, helsesøster). Dette er også viktig når vi er en del av skolen som organisasjon, der vi alle må bidra for å skape et godt læringsmiljø.

”Organisasjonslæring beskrives som erfaringslæring og institusjonalisering av erfaringer, og organisasjonens evne til å utnytte erfaringer som er overførbare og relevante til nye situasjoner og over tid.” (Udir,2005)

Så kort fortalt: Ha god nok kompetanse, være et godt forbilde, ha evnen til å samarbeide og kunne dele/reflektere kunnskap og erfaring, er viktig for at jeg skal kunne fremstå som profesjonell.

”Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse.” (Udir,2005)

Hvordan vi framstår som lærer, leder og rollemodell(forbilde) er med å styrer hvilket klassemiljø vi skaper. Jeg tror uten tvil at gode relasjoner er en av hjørnesteinene i god klasseledelse. For et par mnd siden var jeg på en festival. Der spurte jeg ut noen 10 klasse jenter hvilket fag de likte og ikke likte. Det var et fag de alle ikke likte, men hovedgrunnen til at de ikke likte dette faget var at de ikke likte læreren. De svarte også at hvis de hadde hatt en annen lærer ville de nok likt faget bedre. Dette er ikke første gang jeg har fått dette svaret, og det viser tydelig at hvordan vi framstiller oss selv og hvordan vi opptrer som leder har en stor innvirkning på elevenes læring og motivasjon for faget.

I en klasse er det alltid flere lærere involvert, noe som fører til at vi er nødt å samarbeide om å lede den samme klassen mot de mål som er satt. Hvordan vi samarbeider og utveksler informasjon med hverandre blir da viktig, for å kunne lede en klasse på en god måte. En annen ting som er en stor fordel med å samarbeide i team er at vi kan dele kunnskap(eksplisitt) med hverandre. Det å dele erfaring og ulike metoder(og hvorfor vi bruker dem) er med og styrke samarbeidet, kunnskap og undervisning, som igjen er med å skape en god klasseledelse.

Legger med et bildet som jeg likte godt i forhold til hvordan en god leder skal være:

Kilder:

Utdanningsdirketoratet. (2005). Klasseledelse. Hentet 04.05.2015, fra http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/

Det er mange faktorer som spiller inn for å forberede og gjennomføre en god undervisningsøkt. En modell vi kan bruke som utgangspunkt er den didaktiske relasjonsmodellen. Denne modellen inneholder faktorene: mål, innhold, læringsaktivitet, vurdering, elevforutsetninger og rammefaktorer.
Hvis jeg skal forberede en mattetime må jeg tenke nøye gjennom hva som er målet for timen. Er målet realistisk og mulig å gjennomføre? Hvis jeg velger målet: Elvene skal lære seg å sette opp et delestykke, da må mine oppgaver i timen inneholde regnestykker og aktiviteter som fremme dette. I tillegg må oppgavene jeg lager og stykkene jeg forklarer være aktiviteter som sørger for læring. Videre må jeg se om jeg har valgt oppgaver som kan vurderes og om alle elevene min kan ha mest mulig like forutsetninger til å får noe ut av timen. Dette kan jeg oppnå ved å differensiere oppgavene i forholde til vanskelighetsgrad, slik at alle kan bli utfordret på det nivået de er på, og dermed skape god læringsaktivitet. Til slutt kan jeg se på hvilke rammefaktorer jeg har, altså hvilke ressurser og utstyr har jeg til rådighet? Har jeg gode digitale verktøy som kan hjelpe meg til gjennomføre timen? Har skolen evt. andre ressurser slik at det er mulig å lage en god og variert time?

Ja, det er altså mange faktorer som spiller inn for å lage en god undervisningsøkt. Noen ganger vil vi nok ikke alltid klare å tilfredsstille alle behovene, men vi bør alltid jobbe hardt for at det skal være god læringsaktivitet i timen.

Hvis jeg ser tilbake på meg selv som 8.klassing, så var nok lærer det siste jeg skulle bli. Det så veldig kjedelig ut, og det var så mange lite motiverende fag. Allerede tidlig var det klart at jeg likte de praktiske fagene best, fordi da kunne jeg få bruker mer av meg selv, og jeg fikk det til. En av grunnene til at jeg sleit, spesielt i teoretisk fag, var at jeg hadde lese og skrivevansker, og tilretteleggingen var dårlig. Men med noen gode lærere som tok litt tak, la ting bedre til rette for meg, kom jeg meg gjennom grunnskolen greit.
Når jeg ser tilbake på min skolegang ser jeg viktigheten av det å skape gode relasjoner med elevene, og ikke minst tilrettelegge slik at elver får vist hva de er god for. I den sammenheng vil jeg trekke fram sitatet til Søren Kirkegaard:

”Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne hvor det er og begynner der. Dette er hemmeligheten i all hjelpe kunst…”

Kort fortalt. Jeg ønsker å bli lærer fordi jeg håper og tror at jeg kan bli en slik lærer som klarer å se alle. Det kommer til å bli krevende, men jeg vet at det er noe jeg vil prøve hardt for å få til. Håper også at jeg kan være med å gjøre undervisningen mer praktisk, spesielt i de teoretiske fagene.