Hvis jeg ser tilbake på meg selv som 8.klassing, så var nok lærer det siste jeg skulle bli. Det så veldig kjedelig ut, og det var så mange lite motiverende fag. Allerede tidlig var det klart at jeg likte de praktiske fagene best, fordi da kunne jeg få bruker mer av meg selv, og jeg fikk det til. En av grunnene til at jeg sleit, spesielt i teoretisk fag, var at jeg hadde lese og skrivevansker, og tilretteleggingen var dårlig. Men med noen gode lærere som tok litt tak, la ting bedre til rette for meg, kom jeg meg gjennom grunnskolen greit.
Når jeg ser tilbake på min skolegang ser jeg viktigheten av det å skape gode relasjoner med elevene, og ikke minst tilrettelegge slik at elver får vist hva de er god for. I den sammenheng vil jeg trekke fram sitatet til Søren Kirkegaard:
”Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne hvor det er og begynner der. Dette er hemmeligheten i all hjelpe kunst…”
Kort fortalt. Jeg ønsker å bli lærer fordi jeg håper og tror at jeg kan bli en slik lærer som klarer å se alle. Det kommer til å bli krevende, men jeg vet at det er noe jeg vil prøve hardt for å få til. Håper også at jeg kan være med å gjøre undervisningen mer praktisk, spesielt i de teoretiske fagene.
Jeg må si jeg setter stor pris på at du gir så mye av deg selv i innlegget. Jeg får en god forståelse for hvorfor du tar den utdannelsen du gjør og hvorfor du ønsker å bli lærer.
Jeg deler synet ditt i det å ønske å bli en lærer som ser alle. Jeg deler også oppfatningen din om at dette er en vanskelig oppgave grenser til det umulig, men som man aldri må slutte å prøve å oppnå.
Jeg tror du er inne på kjernepunktet når det gjelder elever om at de magiske ordene er tilrettelegging, tilrettelegging og tilrettelegging.
heisann! Veldig interessant hvordan du trekker inn din egen erfaring som elev når du begrunner hvorfor du vil bli lærer! Du skriver at du ønsker å se alle elevene, og dette er så viktig å være bevisst på som lærer og som jeg selv også har måttet jobbe mye med i praksis og forstår hvor krevende det kan være. Men det er jo nettopp det vi må gjøre, jobbe på og være bevisste, for at vi skal kunne greie den krevende oppgaven. Spennende å lese innlegg ditt Iselin! 🙂
Hei, Iselin! I innlegget ditt forteller du om ambisjonene om å gjøre de teoretiske fagene mer praktiske, og du peker på relasjonen til elevene som viktige. Begge deler blir sentrale i den tilpassede opplæringen du vil gi dine elever. Du forteller om også om unike erfaringer som mange lærere ikke har, gjennom dine egne opplevelser av din egen skolegang. Dette kan bli nyttige erfaringer i ditt møte med et mangfold av elever! Jeg ser frem til å lese flere av dine blogginnlegg!