Det er mange faktorer som spiller inn for å forberede og gjennomføre en god undervisningsøkt. En modell vi kan bruke som utgangspunkt er den didaktiske relasjonsmodellen. Denne modellen inneholder faktorene: mål, innhold, læringsaktivitet, vurdering, elevforutsetninger og rammefaktorer.
Hvis jeg skal forberede en mattetime må jeg tenke nøye gjennom hva som er målet for timen. Er målet realistisk og mulig å gjennomføre? Hvis jeg velger målet: Elvene skal lære seg å sette opp et delestykke, da må mine oppgaver i timen inneholde regnestykker og aktiviteter som fremme dette. I tillegg må oppgavene jeg lager og stykkene jeg forklarer være aktiviteter som sørger for læring. Videre må jeg se om jeg har valgt oppgaver som kan vurderes og om alle elevene min kan ha mest mulig like forutsetninger til å får noe ut av timen. Dette kan jeg oppnå ved å differensiere oppgavene i forholde til vanskelighetsgrad, slik at alle kan bli utfordret på det nivået de er på, og dermed skape god læringsaktivitet. Til slutt kan jeg se på hvilke rammefaktorer jeg har, altså hvilke ressurser og utstyr har jeg til rådighet? Har jeg gode digitale verktøy som kan hjelpe meg til gjennomføre timen? Har skolen evt. andre ressurser slik at det er mulig å lage en god og variert time?
Ja, det er altså mange faktorer som spiller inn for å lage en god undervisningsøkt. Noen ganger vil vi nok ikke alltid klare å tilfredsstille alle behovene, men vi bør alltid jobbe hardt for at det skal være god læringsaktivitet i timen.
Jeg savner litt rent praktiske måter for en konkret time. Når det er sagt, erfaringsmessig er dette nesten umulig å planlegge og følge. Slik jeg leser innlegget ditt skisserer du en grov plan med endel slingringsmonn slik at timen kan tilpasses underveis for å få best mulig resultat i andre enden. Jeg tror det er en god måte å planlegge timer på, også rent konkret.
God forberedelse til en undervisningsøkt er jo i mange tilfeller nøkkelen til en vellykket god undervisningsøkt. Har ikke matte selv, men jeg kan tenke meg at mattelæreren virkelig må tenke igjennom de forskjellige faktorene i den didaktiske relasjonsmodellen for å kunne tilpasse undervisningen til alle, så det var nyttig for meg å se eksempelene du hadde fra matte! En liten tanke slo meg; hva skjer når vi kommer ut i skolen, hvor vi har det hektisk eller går igjennom fagstoff som vi har gått igjennom 4-5 år på rad? Det vil jo ikke alltid være slik at vi bruker den didaktiske relasjonsmodellen direkte, selv om den nok ligger latent i oss etter 4 år på lærerstudie? Hadde vært interessant om du kanskje hadde trukket dine tanker rundt dette inn også 🙂
Hei, Iselin! I innlegget ditt bygger du din planlegging av undervisning på den didaktiske relasjonsmodellen og de elementene som den består av, og du trekker inn et tenkt mål i matematikkfaget. Den tenkte undervisningen er med dette forankret i denne modellen. Hvordan vil du legge opp en konkret undervisningsøkt med oppgaver og aktiviteter som skaper læring hos elevene? Ett av elementene i den didaktiske relasjonsmodellen er vurdering. Du skriver at du bør velge oppgaver som kan vurderes, men hvordan vil du gjennomføre vurderingen av elevenes oppnåelse av målet om å sette opp delestykker?