Hva er norskfagets betydning for det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap?

Det er meninga at det tverrfaglige emnet demokrati og medborgerskap skal gi elever kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler. Videre skal det gjøre elevene i stand til å delta i demokratiske prosesser (Kunnskapsdepartementet, 2019).

Dette er selvfølgelig bare en liten del av hva dette tverrfaglige emnet inneholder, men det sier noe om hvor viktig dette arbeidet er. Aftenposten skriver at vi har en valgdeltagelse på 62,2%. Over en tredjedel av de stemmeberettigede personene stemmer altså ikke. Jeg mener at det er ett stykke igjen til vi bør si oss fornøyde med valgdeltakelsen (NTB, 2023).

Videre vil jeg påstå at skolen kanskje er det beste stedet å jobbe aktivt med å få flere til valgurnene. Hvis vi kan engasjere ungdommen til deltakelse, at de ser nytten av å delta i demokratiske prosesser, så kan vi gjøre en forskjell ved fremtidige valg.

La oss se på ett eksempel fra egen arbeidsplass på hvordan man kan arbeide med temaet demokrati og medborgerskap. I fagene norsk og samfunnsfag har elevene arbeidet med lokalvalget i Lillesand kommune. Vi har sett på hva de politiske partiene står for, lært nye fagbegreper, sett på kommunestyret, presentert partier og laga egne partier. De har laga partibrosjyrer, kjernesaker, tatt stilling til lokale saker, laget valgkampanjefilmer og stemt på de ulike partiene.

I etterkant av dette ser vi selvfølgelig på valgresultatet i Lillesand, men også generelt i landet. Valgdeltagelsen er altså ned med 2,5% og over en tredjedel stemmer ikke. Da jeg presenterer disse tallene for elevene blir de overrasket, de regner med at «alle» stemmer. «Det er jo helt håpløst og ikke stemme, jeg vedder på at det er de som ikke stemmer som klager mest på resultatet». Dette er ett sitat fra mitt klasserom. Supert, da kan vi diskutere viktigheten av å delta i demokratiske prosesser i samfunnet en gang til. Dette er med på å gi elevene formål med det de skal lære, de kan altså se nytten. Noe som blant annet Blikstad-Balas og Roe påpeker viktigheten av (Blikstad-Balas & Roe, 2020, s.203-204).

«I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser.» (Kunnskapsdepartementet, 2017).

I eksemplet ser vi hvor viktig norskfaget kan være. Vi har diskutert og skrevet side opp og ned. Elevene har virkelig vært motivert og flere har produsert mer tekst enn vanlig. Gjennom valgkampanjefilmer har det vært søkelys på etos, patos og logos. Elevene har forsøkt å overbevise klassekameratene til å stemme på partiet de har laget. I denne prosessen kunne alle de deltagende lærere melde om skyhøy deltakelse. 5 klasser har gjennom valgkampanjer, debatter og forsøk på litt lobbyvirksomhet, lært om demokratiske prosesser. Tilslutt var det partiet «JUST DANCE PARTIET» som vant valget i klassen min, men alle 5 lærere på trinnet kunne melde om elever som både opplevde ukene som engasjerende og lærerike.

Så ja, vi kan definitivt si at norskfaget er viktig når det kommer til å gjøre elevene i stand til å delta i demokratiske prosesser. Ved neste lokalvalg kan alle disse 10. klassingene stemme og jeg tørr håpe på at flere enn 62% prosent av dem benytter seg av muligheten.

Litteraturliste:

Blikstad- Balas, M. & Roe, A. (2020). Hva foregår i norsktimene?: utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet. Universitetsforlaget.


Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/demokrati-og-medborgerskap?kode=nor01-06&lang=nob

Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
https://www.udir.no/lk20/nor01-06/om-faget/tverrfaglige-temaer


NTB. (2023, 12. september). Siste nytt om kommunevalget 2023. Aftenposten.
https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/bg4BBB/siste-nytt-om-kommunevalget-2023?pinnedEntry=85266

Leave a Comment

Filed under Uncategorized

Den profesjonelle lærer

For at jeg skal kunne fremstå som en profesjonell lærer vil rammefaktorene rundt mitt arbeid være viktig. Den profesjonelle autonome lærer beskriver Arneberg en som har:

           – Evne, vilje og mot til å utvikle skolens virksomhet til beste for elevene sammen                  med sine kolleger.

           – Kompetanse til å ikke la seg ensidig styre av lærebok

           – Kompetanse i å begrunne de valg som gjøres på bakgrunn av innsikt i både                        læreplan, i faget og i eleven.

             (Arneberg, 2008)

Det vil være viktig at skolen legger til rette for at dette skal være mulig, for eksempel ved teamsamarbeid, videreutdannelse. Men det vil også være andre rammefaktorer som er viktige, alt fra undervisningsmateriell til ett felles mål som skolen arbeider mot.

Ellers forplikter lærerprofesjonens etiske plattform både meg, mine kolleger og skoleledelsen til å jobbe mot. Her beskrives de etiske, moralske og verdiene alle ved skolen må arbeide mot. Alle barn har like rettigheter som skal bli ivaretatt på skolen, dette er noe som må etterstrebes.

For at jeg skal fremstå som en profesjonell lærer vil samarbeid være helt essensielt. Ett arbeidsfellesskap der vi stadig er ute etter å utvikle oss og bli bedre. Utvikle undervisningsrepertoaret vårt og at rammefaktorene rundt legger til rette for at dette skal skje. Det er dette Jensen (i Postholm m.fl. 2012) beskriver som profesjonsutvikling som er viktig for å skape gode skoleresultater både faglig og sosialt.

2 Comments

Filed under Uncategorized

god klasseledelse og samarbeid i team

I mitt tredje blogginnlegg vil jeg dele noen tenker på hva som menes med uttrykkene god klasseledelse og samarbeid i team og hva jeg tenker om disse.

Læringsplakaten sier mye om hva en lærer bør arbeide mot, god klasseledelse vil være essensielt for å oppnå disse målene. Dette handler blandt annet om at man skaper gode relasjoner, gjensidig respekt og forståelse. Det er viktig at man er klar og tydelig som leder, at du har krav og forventninger til dine elever og til klassen. Du viser omsorg og forståelse. Det er viktig at du fremstår som ett godt forbilde (Briseid). Lærer skal være en brobygger til ny kunnskap for elevene og Opplæringsloven §9a-1 Krever at man som lærer må strebe etter å oppnå dette for hver enkelt elev.

I LK06 står det:

 Skolen og lærebedrifta skal vere lærande organisasjonar og leggje til rette for at                  lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging,                                 gjennomføring og vurdering av opplæringa.

Ved en skole er det viktig at ledelse, administrasjon og lærer arbeider mot en felles målsetning og en felles forståelse av hva man ønsker å oppnå og hvordan man vil oppnå dette. Dette innebærer at lærere må få anledning til teamsamarbeid hvor man kan utvikle seg videre. Det er også viktig for elevenes faglig og sosiale læring at det utvikles en positiv skolekultur (Postholm). For meg vil det være viktig å føle at jeg ikke står alene, men at vi sammen kan støtte, veilede, hjelpe og lære av kollegier.

Sammen er vi sterke 🙂

 

2 Comments

Filed under Uncategorized

KAMPVISE, prinsipp for å gjennomføre en god kroppsøvingstime

Ett fag jeg brenner for er Kroppsøving. Skolen er ett av de få stedene hvor samfunnet kan treffe alle ungdommene, dermed blir også kroppsøvingsfaget stadig viktigere i ett samfunn hvor ungdommen sitter mer og mer stille på fritiden.

Hva menes med overskriften lurer du kanskje på? KAMPVISE står for en rekke undervisningprinsipp som er ment for kroppsøvingsfaget.

K-onkretiseringsprinsippet

A-ktiviseringsprinsippet

M-otiveringsprinsippet

P-rogresjonsprinsippet

V-ariasjonsprinsippet

I-ndividualiseringsprinsippet

S-amarbeidsprinsippet

E-valueringsprinsippet

(Brattenborg og Engebretsen. Høyskoleforlaget, 2007)

I dette eksemplet ser jeg for meg en 10ende klasse som skal ha en 60minutters time med ultimate frisbee. I begynnelsen av en kroppsøvningstime samler jeg alltid klassen, forteller planen og målet for timen. Dette for å konkretisere læringsstoffet.

Etter dette ville jeg ha trent på å kaste, først ved at de for god tid til å utføre teknikkene riktig og etterhvert ved å ha en form for stafett for at de skal trene på teknikkene under en litt press. Her legger vi opp øvelsene slik at de får progresjon både gjennom hvilken kasteteknikk som brukes og ved tidspress. Dette vil også sørge for variasjon, aktivitet og motivasjon. Individualiseringsprinsippet blir ivaretatt ved at jeg går rundt og veileder hver enkelt på teknikkene underveis.

Ultimate er en sport hvor samarbeid er svært viktig, i spillsekvensen ville jeg hatt stor fokus på samarbeid og fair play. Denne timen vill vært forankret i læreplanen gjennom kompetansemålet

I den reviderte læringsplanen for Kroppsøvingsfaget blir fair play og innsats fremhevet som viktig for vurderingen av hver enkelt elev. Derfor vil det være viktig å presisere at man har fokus på dette før spillsekvensen for å gjøre elevene beviste på dette. (http://www.udir.no/kl06/KRO1-03/)

2 Comments

Filed under Uncategorized

Hvorfor vil noen bli lærere, hvorfor vil akkurat jeg bli lærer?

Hei, som en del av en skoleoppgave har jeg opprettet denne bloggen. Her skal jeg fremover svare på noen spørsmål om mine tanker rundt det å være lærer.

Spørsmålene vil være:

  1. Hvorfor vil du bli lærer? Hvilke visjoner har du for ditt arbeid i skolen?

  1. Hvordan vil du rent konkret legge opp en god undervisningsøkt? Velg et fag du liker og gi et eksempel.

  1. Hva tenker du om viktige tema som «god klasseledelse» og «samarbeid i team»?

  1. Er du noe du selv vil trekke fram som vil være viktig for at du skal kunne framstå som profesjonell lærer på denne skolen?

I dette innlegget vil jeg da se på hva det er som gjør at jeg vil bli lærer.

Jeg husker da jeg var liten, da skulle jeg bli tannlege og lærer var ikke noe som fristet i det hele tatt. Gjennom mine erfaringer gjennom det å være fotballtrener, jobbe i barnehage og som vikar på skole gjorde jeg meg noen nyttige erfaringer. Noe av det som inspirerte meg var å se fremgang, det at det gikk opp ett lys. At jeg faktisk klare å lære dem noe og se gleden i ansiktet deres når de forstod, det gjorde at jeg visste at jeg ville bli lærer.

Som lærer kan jeg være med på å forme, hjelpe og skape unge engasjerte samfunnsborgere. Jeg mener virkelig at lærere har en av samfunnets aller viktigste jobber. Tenk så spennende å kunne få arbeide med fag, men samtidig få jobbe med barn og ungdommer, Norges fremtid. Jeg vil være med på hjelpe elevene utvikle seg til å bli det læreplanen kaller meningsøkende, allmenndannede, miljøbevist, samarbeidene, integrerte, arbeidene og skapende mennesker.

Alt dette gjøres i ett spennende samarbeid med min kolleger, hvor jeg håper vi kan være hjelpe hverandre til å bli de lærerne vi ønsker. Teamsamarbeid er svært viktig for skoleprestasjoner (Postholm m.fl 2008). Visjonen for mitt lærerarbeid vil være å bli en lærer som har god klasseledelse, ser alle, er rettferdig, men først og fremst en lærer som evner å lære bort, engasjere og inspirere!

2 Comments

Filed under Uncategorized