Dette er det første av fem blogg innlegg der jeg i hvert innlegg vil svare på ett av spørsmålene under «after reading this chapter…»

Describe the characteristics of the digital world and the advent of the information age.

Datamaskinen er hovedkomponenten i den digitale verden. I takt med utviklingen har PC’er blitt rimeligere og rimeligere i innkjøp, noe som har ført til at man finner en eller flere av dem i så¨og si alle vestlige hjem i dag. Dette har igjen ført til at utviklingen av software og funksjonalitet har skutt til værs. Det sies at man i dag har mer datakraft tilgjengelig i mobilen enn NASA hadde til rådighet under månelandingen.

Så lenge man har en PC med internett tilkobling, kan man i dag utrette svært mye fra godstolen hjemme i stua (eller på trikken om man vil). Det er nesten utenkelig å gå i banken for å ta ut penger til å handle på butikken, eller gå på posten og poste et personlig brev. I den digitale verden bruker en stor majoritet kredittkort og epost til disse oppgavene.

Man skriver skoleoppgaver på PC (og poster dem kanskje på en blogg). Man har tilgang til ufattelige mengder med kunnskap rett foran nesa si, bare man vet hvordan man skal finne den. Hvert eneste minutt lages det 277 000 nye Tweets, Google behandler over 2 000 000 søk, det lastes opp 72 timer med video på Youtube og 577 nye nettsider kommer online. Hvordan vet jeg dette? Fant det på internett selvsagt (kildekritikk snakker vi ikke om her).

Vinnerne i den digitale verden er de som klarer å systematisere og gjøre seg nytte av disse vanvittige mengdene med data, for her er det virkelig snakk om BIG DATA.

Det kan være interessant å se på utviklingen menneskeheten har gått gjennom siden vi alle var jegere og samlere. Futuristen Alvin Toffler beskriver dette som tre bølger. Første bølgen var da vi lærte oss jordbruk og håndverk. Dette varte i flere tusen år, helt frem til den indistruelle revolusjonen startet Storbritannia på slutten av 1700 tallet. Dette førte til at veldig mange sluttet å grave i jorda og forlot gården til fordel for arbeid på jernverk, tekstilfabrikker og etter hvert samlebånd.

I riktig gamle dager ble informasjon og kunnskap overført muntlig fra generasjon til generasjon. Ikke rart at utviklingen stod relativt stille veldig lenge. Det store vendepunktet kom da Gutenberg fant opp trykkpressen. Det ble plutselig mulig å lagre og spre informasjon og kunnskap på en helt annen måte. Nå kunne store folkemengder lese og debattere den samme informasjonen, og ikke minst bygge videre på kunnskapen man opparbeidet seg. Informasjon gikk ikke lengre tapt slik den gjorde så lenge den ble overført muntlig.