Kategoriarkiv: IS-100 oppgaver uke 35

IS-100 Oppgaver kapittel 1 – Spørsmål 2

Dette er det andre av fem blogg innlegg der jeg i hvert innlegg vil svare på ett av spørsmålene under “after reading this chapter…”

Define globalization, describe how it evolved over time, and describe the key drivers of globalization.

Globalisering er den prosessen som har ført/fører til at verden blir mindre og mindre. Land, selskaper og enkeltpersoner blir tettere og tettere knyttet sammen over landegrenser og kontinenter. Økonomi, kultur og teknologi blir stadig mer knyttet sammen i global skala.

I boken «The World is Flat» beskriver Thomas L. Friedman globaliseringen som tre «oppgraderinger»:

Globalisering 1.0, Globalisering 2.0 og Globalisering 3.0.

Globalisering 1.0 starter med Columbus oppdagelse av Amerika. Mange europeiske land ønsket en bit av kaken og ville gjerne utvide sine territorier inn i «den nye verden». Hestekraft, vind og etter hvert damp var hovedkreftene som drev denne delen av globaliseringsprosessen fremover. Verdens størrelse krympet fra stor til medium. Endringer i industrien gikk veldig sakte og over generasjoner. Befolkningen ville dermed ikke merke hvordan dette påvirket livene deres.

Globalisering 2.0 varte fra år 1800 til år 2000. Størrelsen på verden krympet ytterligere fra medium til liten. Dampmaskinen ledet til lavere priser for frakting av varer, ved hjelp av jernbanen og dampskip. Oppfinnelser som telegrafen, telefonen, PC’er, satelitter og internett reduserte kommunikasjons-kostnadene. Reduksjonen av kostnader for transport og kommunikasjon banet vei for et voksende marked for produkter og arbeidskraft. Det var hovedsaklig amerikanere og europeere som drev globaliseringen fremover.

Den foreløpig siste oppgraderingen, og den vi befinner oss i nå, kaller Friedman Globalisering 3.0. Verdens størrelse har krympet så mye at man i dag kan kommunisere skriftlig, muntlig eller via video med personer over hele verden, uten forsinkelse. Internett ble gort tilgjengelig for alle med introduksjonen av nettleseren Netscape. Nye markeder dukket opp og Google, som i dag er et av verdens største selskaper, er et kjent navn for de aller fleste. Dette til tross for at selskapet ble stiftet for bare 16 år siden.

Friedman beskriver 10 punkter som han mener førte til overgangen til globalisering 3.0.

Punkt 1:
9. November 1989 – Berlinmurens fall.

Berlinmurens fall markerte slutten på den kalde krigen. Millioner av mennesker ble frie og nye markeder vokste frem. Man fikk også tilgang til store mengder kunnskap og talent som ikke var tilgjengelig tidligere. Omtrent på samme tid slapp Microsoft den første versonen av Windows operativsystemet. Windows plattformen dominerer i dag markedet, noe som fører til at veldig mange mennesker benytter et felles system.

Punkt 2:
9. August 1995 – Nettleseren Netscape slippes.

Internett ble tilgengelig for massene ved hjelp av nettleseren Netscape. Netscape var med på å sette standarden for transport og visning av data, noe andre selskaper og mennesker kunne bygge videre på.

Punkt 3:
Software for arbeidsflyt.

Dette dreier seg om en stor mengde sotware som nå starter å kommunisere med hverandre. Selskaper over hele verden kunne nå kommunisere med hverandre helt sømløst, for eksempel ved hjelp av XML. Datasystemer kunne følge med på lagerbeholdning og sørge for at leverandører automatisk fikk beskjed når det beholdningen ble lav. Veldig mange oppgaver kunne nå gjennomføres uten menneskelig inngripen, til tross for at man ofte brukte forskjellige operativ systemer.

Punkt 4:
Opplasting.

Muligheten for opplasting førte til en aksellerasjon i generering av innhold på internett. Selskaper og privatpersoner gikk over fra kun å være mottakere av informasjon til å bli skapere av informasjon.Dette førte igjen til nyvinninger som open source software, wikis og blogger.

Punkt 5:
Outsourcing.

Lavere kostnader for kommunikasjon førte til at selskaper nå kunne outsource deler av driften til hvor som helt i verden. Lavere lønnskostnader i andre land har ført til at mange tjenester og produksjoner har blitt flyttet til selskaper med en spesiell kompetanse. Veldig mange call sentre for selskaper over hele verden er i dag outsoursed til India eller andre land med lave lønnskostnader.

Punkt 6:
Offshoring.

Et annet alternativ som har blitt tilgjengelig er offshoring. Da fortsetter den aktuelle driften innen selskapet, men den blir flyttet til et annet land der driftskostnadene er lavere.

Punkt 7:
Supply Chaining.

Supply chaining viser til bruken av informasjons systemer for å knytte sammen forhandlere, leverandører og kunder. Walmart har et system som lar leverandører se salgstall, varebeholdning og andre opplysninger om en vare. Slik kan de forutse når det er behov for nye forsyninger eller om en vare trenger forbedringer for å øke salget.

Punkt 8:
In-Sourcing.

Det motsatte av outsourcing. I steden for å flytte en del av driften, henter man heller inn kompetanse for jobbe innenfor selskapets lokasjon. Et godt eksempel på dette er UPS som tar seg av pakking, utsending og tar mot betaling av produker for Nike. På denne måte kan de ansatte i Nike heller bruke tiden på å utvikle nye produkter.

Punkt 9:
In-forming.

In-forming lar enkeltindivider utnytte kraftige søkemotorer på internett, som for eksempel Google eller Yahoo!.På denne måten kan man bygge sin egen forsyningskjede av informasjon, kunnskap og underholdning.

Punkt 10:
Steroidene.

Det siste punktet som Friedman kaller «the steroids» er forskjellige teknologier som jobber sammen på forskjellige måter, «Digital, mobil, virtuell og personlig. Denne gruppen forsterker alle de tidligere nevnte katalysatorene.Ved å digitalisere innhold som bøker, musikk, bilder og mye mer, er det mye lettere å jobbe sammen med mennesker fra alle verdenshjørner. Vanlige brukere trenger ikke å tenke på underliggende standarder for å kunne benytte seg av det.

 

IS-100 Oppgaver kapittel 1 – Spørsmål 1

Dette er det første av fem blogg innlegg der jeg i hvert innlegg vil svare på ett av spørsmålene under «after reading this chapter…»

Describe the characteristics of the digital world and the advent of the information age.

Datamaskinen er hovedkomponenten i den digitale verden. I takt med utviklingen har PC’er blitt rimeligere og rimeligere i innkjøp, noe som har ført til at man finner en eller flere av dem i så¨og si alle vestlige hjem i dag. Dette har igjen ført til at utviklingen av software og funksjonalitet har skutt til værs. Det sies at man i dag har mer datakraft tilgjengelig i mobilen enn NASA hadde til rådighet under månelandingen.

Så lenge man har en PC med internett tilkobling, kan man i dag utrette svært mye fra godstolen hjemme i stua (eller på trikken om man vil). Det er nesten utenkelig å gå i banken for å ta ut penger til å handle på butikken, eller gå på posten og poste et personlig brev. I den digitale verden bruker en stor majoritet kredittkort og epost til disse oppgavene.

Man skriver skoleoppgaver på PC (og poster dem kanskje på en blogg). Man har tilgang til ufattelige mengder med kunnskap rett foran nesa si, bare man vet hvordan man skal finne den. Hvert eneste minutt lages det 277 000 nye Tweets, Google behandler over 2 000 000 søk, det lastes opp 72 timer med video på Youtube og 577 nye nettsider kommer online. Hvordan vet jeg dette? Fant det på internett selvsagt (kildekritikk snakker vi ikke om her).

Vinnerne i den digitale verden er de som klarer å systematisere og gjøre seg nytte av disse vanvittige mengdene med data, for her er det virkelig snakk om BIG DATA.

Det kan være interessant å se på utviklingen menneskeheten har gått gjennom siden vi alle var jegere og samlere. Futuristen Alvin Toffler beskriver dette som tre bølger. Første bølgen var da vi lærte oss jordbruk og håndverk. Dette varte i flere tusen år, helt frem til den indistruelle revolusjonen startet Storbritannia på slutten av 1700 tallet. Dette førte til at veldig mange sluttet å grave i jorda og forlot gården til fordel for arbeid på jernverk, tekstilfabrikker og etter hvert samlebånd.

I riktig gamle dager ble informasjon og kunnskap overført muntlig fra generasjon til generasjon. Ikke rart at utviklingen stod relativt stille veldig lenge. Det store vendepunktet kom da Gutenberg fant opp trykkpressen. Det ble plutselig mulig å lagre og spre informasjon og kunnskap på en helt annen måte. Nå kunne store folkemengder lese og debattere den samme informasjonen, og ikke minst bygge videre på kunnskapen man opparbeidet seg. Informasjon gikk ikke lengre tapt slik den gjorde så lenge den ble overført muntlig.