Nabospråk – hva innebærer det? Og hvordan kan vi undervise i nabospråkemnet på en spennende måte? Det finnes et rikt utvalg av muligheter, og jeg vil i denne oppgaven se nærmere på hva Foreningen Norden har opprettet i denne sammenheng. Men la oss først kaste et blikk over hva nabospråk faktisk er. Professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU, Stian Hårstad, (2015, s. 18) viser til at nabospråk er forskjellige språk hvor brukerne av de ulike språkene i stor grad kan kommunisere med hverandre, uten å ha studert eller lest seg opp på de ulike språkene i forkant. Dette innebærer at det ikke er nok med geografisk naboskap for å kalle språkene for nabospråk. Det skal være lingvistiske likheter i språkene som er innbyrdes forståelige, men som likevel regnes som forskjellige språk (Hårstad, 2015 s. 18).

Kan de ulike språkene i Norden da regnes som nabospråk? Det er flere språk som regnes som Nordens språk, uten at alle regnes som nabospråk. De språkene som regnes som Nordens språk er norsk, svensk, dansk, finsk, færøysk og islandsk (Hårstad, 2015 s. 24). Det er store språklige forskjeller innenfor Norden og språkene i de ulike landene (Hårstad, 2015 s. 27). En nordmann og en finne vil ikke kunne forstå hverandre uten videre. Språkene i Norge, Danmark og Sverige har på den andre siden svært mange likheter, noe som også gjør at vi kan forstå hverandre på tvers av landegrensene. Det er altså i Danmark og Sverige vi i Norge finner våre nabospråk (Hårstad, 2015 s. 22). Dette kalles for ettspråkprinsippet og handler om at enhver skandinav kan kommunisere på sitt eget språk, uten bruk av et tredje språk for å forstå hverandre (Hårstad, 2015 s. 12).

Så hvorfor skal vi arbeide med nabospråk skolen? I kjerneelementene i norskfagets læreplan leser vi at elevene blant annet skal «utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk» (LK20, s. 2). En av grunnene til at elevene skal lære om de ulike språkene, handler om at det har en verdi å kunne bruke sitt eget morsmål når man kommuniserer med andre skandinaver (Hårstad, 2015 s. 9). Læreplanene i Norge, Sverige og Danmark innebærer alle at elevene skal ha kjennskap til sine nabospråk (Hårstad, 2015 s. 56). I forbindelse med dette vil jeg se nærmere på noen av mulighetene Foreningen Norden gir oss for å kunne utforske nabospråket til våre danske og svenske naboer i undervisning.

Foreningen Norden ble etablert i 1919 for å styrke samarbeidet mellom de nordiske landene (Hårstad, 2015 s. 15). Foreningen Norden har en digital undervisningsplattform, Norden i skolen, hvor det finnes et rikt utvalg muligheter til å drive med spennende undervisning knyttet til nabospråk. Dette er en gratis undervisningsplattform hvor man enkelt får tilgang ved å opprette en bruker. Nettsiden er enkel å navigere i og man får tilgang til ulike undervisningsopplegg. Man velger innledningsvis om man vil se på undervisningsopplegg til grunnskolen eller videregående opplæring. Deretter kan man velge klassetrinn for å finne riktig undervisningsopplegg til sin klasse. Man kan finne både filmer, spill, lydbøker og tekster på nettsiden på flere ulike språk. Det tar ikke lang tid å bli kjent på nettsiden, og det er enkelt å finne undervisningopplegg for ulike fag og trinn. Med andre ord kan arbeidet med å planlegge undervisning om nabospråk gjøres både enklere, raskere og mer spennende ved å ta i bruk Norden i skolen. Jeg har tatt utgangspunkt i undervisning på barnetrinnet, spesielt rettet mot 4. og 5. trinn når jeg har sett på de ulike undervisningsoppleggene.

På nettstedet nordeniskolen.org finnes flere muligheter til å utforske nabospråkene våre i undervisning.

Barn er nysgjerrige av natur. De lærer gjerne best når de får utforske og oppleve noe selv. På nettstedet Norden i skolen fant jeg noe som jeg mener vil være en ypperlig mulighet for elevene til å utforske nabospråkene på en interessant måte, nemlig Vennskapsklasse og Skolechat. Her får elevene direkte kontakt med elever fra andre nordiske land. Dette vil jeg prøve ut med mine elever! Her får de en unik mulighet til å utforske språket ut fra egne forutsetninger og interesser. Vennskapsklasse fungerer slik at man melder på klassen, og kommer i kontakt med andre elever fra et annet nordisk land. Dette kan åpne for flere muligheter for elevene, både faglig, kulturelt og sosialt. Man kan også melde klassen på Skolechat, hvor man møter elever fra nabolandene våre til å chatte i et bestemt tidsrom. Det ligger forslag på nettsiden til spørsmål man kan forberede seg på i forkant, slik at alle kan finne noe å snakke om når de chatter med andre elever. Her vil elevene få mulighet til å utforske språket i samhandling med andre, noe som vil være en god forutsetning for å vekke nysgjerrighet og lærelyst hos elevene.

Videre finnes det flere spennende aktivitetsforslag man kan bruke i undervisning, noe jeg tror vil være en motivasjonsfaktor for elevene når de skal lære om nabospråk. For eksempel kan man se den prisvinnende kortfilmen Weekendfar av Johan Stahl Winthereik, hvor de snakker både dansk og svensk. Det er tilhørende oppgaver til filmen hvor elevene kan diskutere både handlingen og språket i filmen. På Norden i skolen finner vi også en nordisk miniordbok, som man eksempelvis kan bruke til å lage et memory-spill ved bruk av nordiske ord. Det er også flere andre kreative forslag til aktiviteter som sang, maling og naturprosjekter. Det er flere ulike tekster man både kan lese og lytte til, og oppgaver man kan jobbe med både muntlig og skriftlig. Flere av undervisningsoppleggene kan også brukes tverrfaglig, noe som både kan være spennende og gi elevene mulighet til å se en helhet i arbeidet med ulike fag.

Undervisningshefte «Bli kjent med Norden»

Foreningen Norden gir også innsikt i den nordiske historien og bakgrunnen til Skandinavia. Man kan bestille et undervisningshefte som heter «Bli kjent med Norden» som tar for seg Nordens felles historie og språk, hvor vi blant annet lærer om Dronning Margrete som samlet hele Norden til ett rike på 1300-tallet. I dette undervisningsheftet er det også oppgaver knyttet til, og man får innsikt i de skandinaviske språkene. Hvis vi ser på et annet kjerneelement i norskfaget, språklig mangfold, kan vi her se at «Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn» (LK20, s. 3). Dette undervisningsheftet kan være et godt supplement til undervisningen.

Norge har mye til felles med Danmark og Sverige. Vi er sammenlignbare både når det gjelder kultur, språk og verdier. Dette skaper et felleskap på tvers av landegrensene som jeg mener det er viktig å ivareta. Ved å gjøre undervisningen om nabospråk spennende for elevene vil dette kunne være et bidrag til å skape større tilhørighet til nabolandene våre og våre felles verdier, samt gi elevene et innblikk i verdien av å kunne bruke sitt eget språk i møte med andre skandinaver. Etter å ha fått et nærmere innblikk i Foreningen Norden og deres arbeid, har jeg fått flere gode tips til undervisning knyttet til nabospråk som jeg helt klart vil prøve ut i undervisning.  

Litteraturliste

• Foreningen Norden (2025) https://www.norden.no/
• Hårstad, Stian (2015): Nabospråk og nabospråkundervisning. Oslo: Cappelen Damm AS.
• Kunnskapsdepartementet (2019). Læreplan i norsk (NOR01-07). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
• Norden i skolen (2025) https://nordeniskolen.org/nb/