{"id":11,"date":"2025-02-23T21:20:11","date_gmt":"2025-02-23T20:20:11","guid":{"rendered":"https:\/\/home.uia.no\/jclarsen\/?p=11"},"modified":"2025-02-24T10:56:41","modified_gmt":"2025-02-24T09:56:41","slug":"nabosprak-og-nabosprakundervisning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/jclarsen\/2025\/02\/23\/nabosprak-og-nabosprakundervisning\/","title":{"rendered":"Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Nabospr\u00e5k – hva inneb\u00e6rer det? Og hvordan kan vi undervise i nabospr\u00e5kemnet p\u00e5 en spennende m\u00e5te? Det finnes et rikt utvalg av muligheter, og jeg vil i denne oppgaven se n\u00e6rmere p\u00e5 hva Foreningen Norden har opprettet i denne sammenheng. Men la oss f\u00f8rst kaste et blikk over hva nabospr\u00e5k faktisk er. Professor i nordisk spr\u00e5kvitenskap ved NTNU, Stian H\u00e5rstad,\u00a0(2015, s. 18) viser til at nabospr\u00e5k er forskjellige spr\u00e5k hvor brukerne av de ulike spr\u00e5kene i stor grad kan kommunisere med hverandre, uten \u00e5 ha studert eller lest seg opp p\u00e5 de ulike spr\u00e5kene i forkant. Dette inneb\u00e6rer at det ikke er nok med geografisk naboskap for \u00e5 kalle spr\u00e5kene for nabospr\u00e5k. Det skal v\u00e6re lingvistiske likheter i spr\u00e5kene som er innbyrdes forst\u00e5elige, men som likevel regnes som forskjellige spr\u00e5k (H\u00e5rstad, 2015 s. 18).<\/p>\n\n\n\n

Kan de ulike spr\u00e5kene i Norden da regnes som nabospr\u00e5k? Det er flere spr\u00e5k som regnes som Nordens spr\u00e5k, uten at alle regnes som nabospr\u00e5k. De spr\u00e5kene som regnes som Nordens spr\u00e5k er norsk, svensk, dansk, finsk, f\u00e6r\u00f8ysk og islandsk (H\u00e5rstad, 2015 s. 24). Det er store spr\u00e5klige forskjeller innenfor Norden og spr\u00e5kene i de ulike landene (H\u00e5rstad, 2015 s. 27). En nordmann og en finne vil ikke kunne forst\u00e5 hverandre uten videre. Spr\u00e5kene i Norge, Danmark og Sverige har p\u00e5 den andre siden sv\u00e6rt mange likheter, noe som ogs\u00e5 gj\u00f8r at vi kan forst\u00e5 hverandre p\u00e5 tvers av landegrensene. Det er alts\u00e5 i Danmark og Sverige vi i Norge finner v\u00e5re nabospr\u00e5k (H\u00e5rstad, 2015 s. 22). Dette kalles for ettspr\u00e5kprinsippet og handler om at enhver skandinav kan kommunisere p\u00e5 sitt eget spr\u00e5k, uten bruk av et tredje spr\u00e5k for \u00e5 forst\u00e5 hverandre (H\u00e5rstad, 2015 s. 12).<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hvorfor skal vi arbeide med nabospr\u00e5k skolen? I kjerneelementene i norskfagets l\u00e6replan leser vi at elevene blant annet skal \u00abutforske og reflektere over skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk, p\u00e5 svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre spr\u00e5k\u00bb (LK20, s. 2). En av grunnene til at elevene skal l\u00e6re om de ulike spr\u00e5kene, handler om at det har en verdi \u00e5 kunne bruke sitt eget morsm\u00e5l n\u00e5r man kommuniserer med andre skandinaver (H\u00e5rstad, 2015 s. 9). L\u00e6replanene i Norge, Sverige og Danmark inneb\u00e6rer alle at elevene skal ha kjennskap til sine nabospr\u00e5k (H\u00e5rstad, 2015 s. 56). I forbindelse med dette vil jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 noen av mulighetene Foreningen Norden gir oss for \u00e5 kunne utforske nabospr\u00e5ket til v\u00e5re danske og svenske naboer i undervisning.<\/p>\n\n\n\n

Foreningen Norden ble etablert i 1919 for \u00e5 styrke samarbeidet mellom de nordiske landene (H\u00e5rstad, 2015 s. 15). Foreningen Norden har en digital undervisningsplattform, Norden i skolen<\/em>, hvor det finnes et rikt utvalg muligheter til \u00e5 drive med spennende undervisning knyttet til nabospr\u00e5k. Dette er en gratis undervisningsplattform hvor man enkelt f\u00e5r tilgang ved \u00e5 opprette en bruker. Nettsiden er enkel \u00e5 navigere i og man f\u00e5r tilgang til ulike undervisningsopplegg. Man velger innledningsvis om man vil se p\u00e5 undervisningsopplegg til grunnskolen eller videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Deretter kan man velge klassetrinn for \u00e5 finne riktig undervisningsopplegg til sin klasse. Man kan finne b\u00e5de filmer, spill, lydb\u00f8ker og tekster p\u00e5 nettsiden p\u00e5 flere ulike spr\u00e5k. Det tar ikke lang tid \u00e5 bli kjent p\u00e5 nettsiden, og det er enkelt \u00e5 finne undervisningopplegg for ulike fag og trinn. Med andre ord kan arbeidet med \u00e5 planlegge undervisning om nabospr\u00e5k gj\u00f8res b\u00e5de enklere, raskere og mer spennende ved \u00e5 ta i bruk Norden i skolen<\/em>. Jeg har tatt utgangspunkt i undervisning p\u00e5 barnetrinnet, spesielt rettet mot 4. og 5. trinn n\u00e5r jeg har sett p\u00e5 de ulike undervisningsoppleggene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 nettstedet nordeniskolen.org finnes flere muligheter til \u00e5 utforske nabospr\u00e5kene v\u00e5re i undervisning.

<\/em>Barn er nysgjerrige av natur. De l\u00e6rer gjerne best n\u00e5r de f\u00e5r utforske og oppleve noe selv. P\u00e5 nettstedet Norden i skolen<\/em> fant jeg noe som jeg mener vil v\u00e6re en ypperlig mulighet for elevene til \u00e5 utforske nabospr\u00e5kene p\u00e5 en interessant m\u00e5te, nemlig Vennskapsklasse og Skolechat. Her f\u00e5r elevene direkte kontakt med elever fra andre nordiske land. Dette vil jeg pr\u00f8ve ut med mine elever! Her f\u00e5r de en unik mulighet til \u00e5 utforske spr\u00e5ket ut fra egne forutsetninger og interesser. Vennskapsklasse fungerer slik at man melder p\u00e5 klassen, og kommer i kontakt med andre elever fra et annet nordisk land. Dette kan \u00e5pne for flere muligheter for elevene, b\u00e5de faglig, kulturelt og sosialt. Man kan ogs\u00e5 melde klassen p\u00e5 Skolechat, hvor man m\u00f8ter elever fra nabolandene v\u00e5re til \u00e5 chatte i et bestemt tidsrom. Det ligger forslag p\u00e5 nettsiden til sp\u00f8rsm\u00e5l man kan forberede seg p\u00e5 i forkant, slik at alle kan finne noe \u00e5 snakke om n\u00e5r de chatter med andre elever. Her vil elevene f\u00e5 mulighet til \u00e5 utforske spr\u00e5ket i samhandling med andre, noe som vil v\u00e6re en god forutsetning for \u00e5 vekke nysgjerrighet og l\u00e6relyst hos elevene.<\/p>\n\n\n\n

Videre finnes det flere spennende aktivitetsforslag man kan bruke i undervisning, noe jeg tror vil v\u00e6re en motivasjonsfaktor for elevene n\u00e5r de skal l\u00e6re om nabospr\u00e5k. For eksempel kan man se den prisvinnende kortfilmen Weekendfar<\/em> av Johan Stahl Winthereik, hvor de snakker b\u00e5de dansk og svensk. Det er tilh\u00f8rende oppgaver til filmen hvor elevene kan diskutere b\u00e5de handlingen og spr\u00e5ket i filmen. P\u00e5 Norden i skolen<\/em> finner vi ogs\u00e5 en nordisk miniordbok, som man eksempelvis kan bruke til \u00e5 lage et memory-spill ved bruk av nordiske ord. Det er ogs\u00e5 flere andre kreative forslag til aktiviteter som sang, maling og naturprosjekter. Det er flere ulike tekster man b\u00e5de kan lese og lytte til, og oppgaver man kan jobbe med b\u00e5de muntlig og skriftlig. Flere av undervisningsoppleggene kan ogs\u00e5 brukes tverrfaglig, noe som b\u00e5de kan v\u00e6re spennende og gi elevene mulighet til \u00e5 se en helhet i arbeidet med ulike fag.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Undervisningshefte «Bli kjent med Norden»<\/em><\/p>\n\n\n\n

Foreningen Norden<\/em> gir ogs\u00e5 innsikt i den nordiske historien og bakgrunnen til Skandinavia. Man kan bestille et undervisningshefte som heter \u00abBli kjent med Norden\u00bb\u00a0som tar for seg Nordens felles historie og spr\u00e5k, hvor vi blant annet l\u00e6rer om Dronning Margrete som samlet hele Norden til ett rike p\u00e5 1300-tallet. I dette undervisningsheftet er det ogs\u00e5 oppgaver knyttet til, og man f\u00e5r innsikt i de skandinaviske spr\u00e5kene. Hvis vi ser p\u00e5 et annet kjerneelement i norskfaget, spr\u00e5klig mangfold, kan vi her se at \u00abElevene skal ha kunnskap om dagens spr\u00e5ksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn\u00bb (LK20, s. 3). Dette undervisningsheftet kan v\u00e6re et godt supplement til undervisningen.<\/p>\n\n\n\n

Norge har mye til felles med Danmark og Sverige. Vi er sammenlignbare b\u00e5de n\u00e5r det gjelder kultur, spr\u00e5k og verdier. Dette skaper et felleskap p\u00e5 tvers av landegrensene som jeg mener det er viktig \u00e5 ivareta. Ved \u00e5 gj\u00f8re undervisningen om nabospr\u00e5k spennende for elevene vil dette kunne v\u00e6re et bidrag til \u00e5 skape st\u00f8rre tilh\u00f8righet til nabolandene v\u00e5re og v\u00e5re felles verdier, samt gi elevene et innblikk i verdien av \u00e5 kunne bruke sitt eget spr\u00e5k i m\u00f8te med andre skandinaver. Etter \u00e5 ha f\u00e5tt et n\u00e6rmere innblikk i Foreningen Norden og deres arbeid, har jeg f\u00e5tt flere gode tips til undervisning knyttet til nabospr\u00e5k som jeg helt klart vil pr\u00f8ve ut i undervisning. \u00a0<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n