Hvorfor vil jeg bli lærer? Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger. Jeg likte ikke teori, jeg likte aldri skole og jeg interesserte meg lite for basisferdigheter når jeg selv gikk på skolen. Jeg mener skolen og da spesielt ungdomskolen slapp meg altfor lett igjennom skolegangen. Jeg mener jeg var en gjennomsnittlig intelligent person som ikke trengte å jobbe hardt for å nå skolens krav, fordi jeg ikke ønsket det. Jeg følte at så lenge jeg ikke søkte oppmerksomhet, så fikk jeg ingen. Jeg ble ikke sett, jeg ville ikke bli sett, men jeg burde blitt sett.

Jeg hadde det fint sosialt, og strevde lite på skolen. Det jeg prøver å poengtere er ønske mitt om at alle skal bli sett, alle skal bli heiet på, alle skal få høre at de klarer noe, ALLE, selv om de klarer seg veldig bra, middels bra eller ikke bra. Det å føle at noen heier på deg gjennom prøvelser og læring er noe alle fortjener. Når jeg nå skal bli lærer så er dette mitt største mål. Motivere, heie på, inspirere og hjelpe elevene til å finne glede i det å bli sett for det de får til.

Jeg vil bli lærer fordi jeg ønsker å gjøre en forskjell i et barns liv. Jeg ønsker å inkludere alle og gjøre dem sterkest mulig. Jeg vet, jeg er ikke en Gud, men ønsker å være det. Jeg tror ønske om å stadig forbedre sin egen og skolens praksis er nøkkelen til å holde gløden i læreryrket.