Det første jeg vil gjøre som lærer på ungdomskolen er å sette opp årsplaner for 8-, 9- og 10-trinn. Disse årsplanene inneholder ulike temaer, idretter eller aktiviteter som elevene skal kjenne til i løpet av årene på ungdomskolen. Planen er forankret i LK06, slik at alle mål skal være dekket.

I forkant av timen planlegger jeg øktens oppgaver. Disse skal skal dekke læreplanens mål, og i tillegg konkretiseres for elevene. I en kroppsøvingstime deler jeg økten opp i tre: oppvarming, hoveddel og avslutning. I boka klasseledelse, dag og danning fremhever Briseid viktigheten av å ha klar struktur i timen, tydelige mål, gode rutiner på overgangssituasjonene, og at stoff relateres til det som er gjennomgått tidligere (Ullberg og Christensen, 2013, kap. 2).

Oppvarmingen vil som regel starte med en samling der læreren forklarer hva elevene skal gjøre og hva som er øktens mål. Selve oppvarmingsdelen vil jeg alltid forsøke å rette mot det som er i øktens hoveddel. Hvis det er grunnleggende ferdigheter i volleyball som er øktens mål, da vil oppvarmingen bestå av øvelser der elevene kan bruke armer, og gjerne inkludere en ball.

Hoveddelen av økten vil ofte bestå av enkle teknikkøvelser i starten, og mer samensatte vanskelige øvelser mot slutten. På denne måten får elevene en god progresjon i økten. Det er også viktig at de øvelsene i starten er såpass lette at alle kan få en mestringsfølelse tidlig uansett hvilken aktivitet vi driver. Jo yngre elevene er, desto flere øvelser trenger jeg. Dette fordi yngre elever ofte blir fort lei av teknikkøvelser som tar lang tid.

Avslutningene vil alltid variere. Noen vil inneholde konkurranser, mens andre vil inneholde uttøyning. Det alle har til felles er en liten samling til slutt der lærer og elever snakker sammen om måloppnåelse og ting som kan jobbes videre med.

(tilpasset opplæring vil også være en stor del i planleggingen av økten, men har ikke plass til å skrive om det her)