Nettsted for Joakim Svindland

Når jeg skal bli lærer ønsker jeg å samarbeide med kollegaer, kunne være til hjelp for andre og stå fram som en sterk ressurs for skolen. Jeg ønsker også å være en lærer som viser omsorg og som elevene skal føle seg trygge på, være åpen for alle, være rettferdig og gi like muligheter.

Å være en profesjonell lærer handler blant annet om å holde seg til skolens verdier, vise respekt for kollegaer og gi elevene den undervisningen de har krav på.

» En profesjonell lærer er en lærer som gjennom sin utdanning har fått teoretisk og praktisk innblikk i så mange ulike aspekter av læreryrket at den kan utvise profesjonelt skjønn» (Postholm  m.fl.).

Læreplanen trekker frem hvordan skolen til enhver tid skal sikre at elevne lærer på høyest mulig nivå. For å oppnå dette må lærere og skoleledelsen arbeide sammen for å avklare ulike problemstillinger. Det kontinuerlige arbeidet om å stadig utvikle det profesjonelle læringsfelleskapet vil påvirke og forbedre undervisningen. Ved å bidra med positive holdninger, gode samtaler og bred kompetanse, vil jeg være med å gjøre en forskjell.

Jeg vil også trekke frem noen forventinger jeg har til kollegiet. Det å støtte opp om hverandres arbeid er noen av de viktigste forventningene jeg har. Det vil være med på å skape et trygt og godt felleskap som gir rom for åpen diskusjon og evaluering. Det vil også være lettere å komme inn i klasserommet hvis en annen lærer i forveien for eksempel sier noe til elevene om hvor bra neste time blir. Eller at lærere annerkjenner hverandres arbeid ovenfor elevene, slik at de ser på lærerne som en sammensveiset gruppe som står for like verdier.

Klasseledelse

En god klasseledelse har alt og si for elevenes læringsutbytte. LK06 trekker frem relasjonen mellom lærer og elev som hjørnesteinen i god klasseledelse. Vi kan si at lærerens evne til å skape et positivt læringsmiljø, motivere arbeidsinnsats og etablere og opprettholde arbeidsro er noen betingelser læreren må beherske for å opprettholde en god klasseledelse. En dyktig lærer har gode relasjoner til elevene samtidig som han har autoritet. Elevene skal kunne lytte, utvikle respekt og ha tro på læreren sin.

God klasseledelse handler om å skape gode betingelser for både faglig og sosial læring i skolen, og å framstå som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere (Lillejord, m.fl., 2010, s. 202).

Det er mange variabler som spiller inn på lærerens klasseledelse. Det kan være lærerens instilling, variasjon, undervisningsmetode, relasjoner, tydelighet, lærerens evne til å takle uforutsette hendelser, motivasjon, kunnskaper, engasjement, erfaring eller kreativitet er noen av dem som kan spille inn på klasseledelsen.

Samarbeid i team

Jeg ser på samarbeid i team som en viktig forutsetning for at skolen skal forbedre sin praksis og lærernes praksis. Gjennom å dele erfaringer og kunnskaper kan vi stadig utvikle nye metoder og teknikker til ulike situasjoner.

Jeg stiller meg posetiv til mer samarbeid i team i skolen. Både til samarbeid av hvordan man skal legge til rette undervisning og hvordan hver enkelt lærere kan forbedre sin egen praksis. Man kan for eksempel innføre månedlige møter der lærere ser på hverandres undervisning og i etterkant diskutere prosessen.

Jeg tror samarbeidet også kan være viktig for å skape trygghet blant lærerne. Gjennom diskusjon av de ulike lærernes praksis kan hver lærer få annerkjennelse og bekreftelser på hva man er god på. Gjennom denne tryggheten kan lærere støtte opp om hverandre og fremme like verdier.

Det første jeg vil gjøre som lærer på ungdomskolen er å sette opp årsplaner for 8-, 9- og 10-trinn. Disse årsplanene inneholder ulike temaer, idretter eller aktiviteter som elevene skal kjenne til i løpet av årene på ungdomskolen. Planen er forankret i LK06, slik at alle mål skal være dekket.

I forkant av timen planlegger jeg øktens oppgaver. Disse skal skal dekke læreplanens mål, og i tillegg konkretiseres for elevene. I en kroppsøvingstime deler jeg økten opp i tre: oppvarming, hoveddel og avslutning. I boka klasseledelse, dag og danning fremhever Briseid viktigheten av å ha klar struktur i timen, tydelige mål, gode rutiner på overgangssituasjonene, og at stoff relateres til det som er gjennomgått tidligere (Ullberg og Christensen, 2013, kap. 2).

Oppvarmingen vil som regel starte med en samling der læreren forklarer hva elevene skal gjøre og hva som er øktens mål. Selve oppvarmingsdelen vil jeg alltid forsøke å rette mot det som er i øktens hoveddel. Hvis det er grunnleggende ferdigheter i volleyball som er øktens mål, da vil oppvarmingen bestå av øvelser der elevene kan bruke armer, og gjerne inkludere en ball.

Hoveddelen av økten vil ofte bestå av enkle teknikkøvelser i starten, og mer samensatte vanskelige øvelser mot slutten. På denne måten får elevene en god progresjon i økten. Det er også viktig at de øvelsene i starten er såpass lette at alle kan få en mestringsfølelse tidlig uansett hvilken aktivitet vi driver. Jo yngre elevene er, desto flere øvelser trenger jeg. Dette fordi yngre elever ofte blir fort lei av teknikkøvelser som tar lang tid.

Avslutningene vil alltid variere. Noen vil inneholde konkurranser, mens andre vil inneholde uttøyning. Det alle har til felles er en liten samling til slutt der lærer og elever snakker sammen om måloppnåelse og ting som kan jobbes videre med.

(tilpasset opplæring vil også være en stor del i planleggingen av økten, men har ikke plass til å skrive om det her)

Hvorfor vil jeg bli lærer? Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger. Jeg likte ikke teori, jeg likte aldri skole og jeg interesserte meg lite for basisferdigheter når jeg selv gikk på skolen. Jeg mener skolen og da spesielt ungdomskolen slapp meg altfor lett igjennom skolegangen. Jeg mener jeg var en gjennomsnittlig intelligent person som ikke trengte å jobbe hardt for å nå skolens krav, fordi jeg ikke ønsket det. Jeg følte at så lenge jeg ikke søkte oppmerksomhet, så fikk jeg ingen. Jeg ble ikke sett, jeg ville ikke bli sett, men jeg burde blitt sett.

Jeg hadde det fint sosialt, og strevde lite på skolen. Det jeg prøver å poengtere er ønske mitt om at alle skal bli sett, alle skal bli heiet på, alle skal få høre at de klarer noe, ALLE, selv om de klarer seg veldig bra, middels bra eller ikke bra. Det å føle at noen heier på deg gjennom prøvelser og læring er noe alle fortjener. Når jeg nå skal bli lærer så er dette mitt største mål. Motivere, heie på, inspirere og hjelpe elevene til å finne glede i det å bli sett for det de får til.

Jeg vil bli lærer fordi jeg ønsker å gjøre en forskjell i et barns liv. Jeg ønsker å inkludere alle og gjøre dem sterkest mulig. Jeg vet, jeg er ikke en Gud, men ønsker å være det. Jeg tror ønske om å stadig forbedre sin egen og skolens praksis er nøkkelen til å holde gløden i læreryrket.