Formålsparagrafen er skolens samfunnsmandat. Som lærer må man forholde seg til denne, læringsplakaten, læreplanen og opplæringsloven. Man kan ikke velge sin egen praksis, men handle i tråd med de styringsdokumenter som er gitt.

For at jeg skal kunne framstå som profesjonell lærer, vil jeg trekke frem tre viktige kompetanseområder – faglig kompetanse, yrkesetisk kompetanse og pedagogisk kompetanse. Den faglige kompetansen handler om å kunne faget sitt, og å formidle dette til elevene på en måte som gjør at en gnist tennes i dem. En gnist som får dem til å bli motiverte for å lære mer. Den yrkesetiske kompetansen handler om å forholde seg til formelle normer og regler. Hvordan skal man som medmenneske møte andre, og vise respekt? Den pedagogiske kompetansen handler om hvordan man som lærer står i forhold til det ansvaret skolen har i samfunnet. Som lærer er du ansvarlig for andre menneskers læring. Dette er viktig å ta på alvor.

For at jeg skal kunne framstå som profesjonell lærer, vil jeg opptre som et medmenneske som behandler elevene mine med respekt og forståelse. De skal få mulighet til å gi uttrykk for sine meninger, men også være klar over viktigheten av å lytte til andre. Jeg har lyst å ta opp igjen mimesis- begrepet (Kemp, 2005), som jeg skrev om i mitt første blogginnlegg.

Dersom en lærer oppfører seg på en respektfull og ivaretakende måte, vil gjerne elevene også gjøre det. (Ulleberg/Christensen, 2013:2)

I løpet av årene jeg har gått på universitetet, er klasseledelse noe som har gjennomsyret lærerutdanningen, og det er ikke uten grunn – god klasseledelse er VIKTIG. Som lærer vil jeg være tilstede i klassen før elevene kommer inn. På denne måten signaliserer man at man har en naturlig autoritet, og elevene blir tryggere. I tillegg signaliserer dette til elevene at man tar læring på alvor. God klasseledelse forbinder jeg med å være en autorativ leder. Da har man en god porsjon varme, men også kontroll. Ved å være rettferdig, motiverende og interessert i elevene, er det med på å legge et godt grunnlag for læring og trivsel. I tillegg vil jeg slå et slag for dialogen i klasserommet. Ifølge Bakthin, handler dialog mye om å anerkjenne den andre som subjekt, slik at maktforholdet er likt. Olga Dysthe ser også verdien av et dialogisk klasserom, i motsetning til et monologisk klasserom. Det er stor enighet blant forskere om at dialogiske aktiviteter er viktig for læring.

Samarbeid i team, er noe jeg som lærerstudent har erfart gjennom flere praksisperioder, og ikke minst i den siste praksisen, skoleovertakelse. Å kunne samarbeide i team er viktig for å kunne føle seg som en del av et fellesskap. Teamsamarbeid kan by på utfordringer, i form av ulike maktkamper og spenninger innad i teamet. I tillegg kan enkelte individualister føle at teamtid er ”bortkastet” tid. En samarbeidende kollegialitet er absolutt å foretrekke. På den måten kan man lære mye av hverandre, utnytte hverandres ressurser, og sammen bidra til å utvikle skolen som organisasjon i positiv retning.