Formålsparagrafen er skolens samfunnsmandat. Som lærer må man forholde seg til denne, læringsplakaten, læreplanen og opplæringsloven. Man kan ikke velge sin egen praksis, men handle i tråd med de styringsdokumenter som er gitt.

For at jeg skal kunne framstå som profesjonell lærer, vil jeg trekke frem tre viktige kompetanseområder – faglig kompetanse, yrkesetisk kompetanse og pedagogisk kompetanse. Den faglige kompetansen handler om å kunne faget sitt, og å formidle dette til elevene på en måte som gjør at en gnist tennes i dem. En gnist som får dem til å bli motiverte for å lære mer. Den yrkesetiske kompetansen handler om å forholde seg til formelle normer og regler. Hvordan skal man som medmenneske møte andre, og vise respekt? Den pedagogiske kompetansen handler om hvordan man som lærer står i forhold til det ansvaret skolen har i samfunnet. Som lærer er du ansvarlig for andre menneskers læring. Dette er viktig å ta på alvor.

For at jeg skal kunne framstå som profesjonell lærer, vil jeg opptre som et medmenneske som behandler elevene mine med respekt og forståelse. De skal få mulighet til å gi uttrykk for sine meninger, men også være klar over viktigheten av å lytte til andre. Jeg har lyst å ta opp igjen mimesis- begrepet (Kemp, 2005), som jeg skrev om i mitt første blogginnlegg.

Dersom en lærer oppfører seg på en respektfull og ivaretakende måte, vil gjerne elevene også gjøre det. (Ulleberg/Christensen, 2013:2)

I løpet av årene jeg har gått på universitetet, er klasseledelse noe som har gjennomsyret lærerutdanningen, og det er ikke uten grunn – god klasseledelse er VIKTIG. Som lærer vil jeg være tilstede i klassen før elevene kommer inn. På denne måten signaliserer man at man har en naturlig autoritet, og elevene blir tryggere. I tillegg signaliserer dette til elevene at man tar læring på alvor. God klasseledelse forbinder jeg med å være en autorativ leder. Da har man en god porsjon varme, men også kontroll. Ved å være rettferdig, motiverende og interessert i elevene, er det med på å legge et godt grunnlag for læring og trivsel. I tillegg vil jeg slå et slag for dialogen i klasserommet. Ifølge Bakthin, handler dialog mye om å anerkjenne den andre som subjekt, slik at maktforholdet er likt. Olga Dysthe ser også verdien av et dialogisk klasserom, i motsetning til et monologisk klasserom. Det er stor enighet blant forskere om at dialogiske aktiviteter er viktig for læring.

Samarbeid i team, er noe jeg som lærerstudent har erfart gjennom flere praksisperioder, og ikke minst i den siste praksisen, skoleovertakelse. Å kunne samarbeide i team er viktig for å kunne føle seg som en del av et fellesskap. Teamsamarbeid kan by på utfordringer, i form av ulike maktkamper og spenninger innad i teamet. I tillegg kan enkelte individualister føle at teamtid er ”bortkastet” tid. En samarbeidende kollegialitet er absolutt å foretrekke. På den måten kan man lære mye av hverandre, utnytte hverandres ressurser, og sammen bidra til å utvikle skolen som organisasjon i positiv retning.

En god undervisningsøkt kan sammenlignes med swix på klisterføre– helt nødvendig. Hvis snøen er læreren, og elevene er skiene, er klisteret – den gode undervisningsøkta – det som gjør at du kommer deg opp bakken. Etter min mening er det først når alle disse tre faktorene spiller på lag, at læring kan skje.

Sett bort i fra at jeg ikke har tatt faget på universitetet, liker jeg godt å undervise i engelsk. Jeg ser for meg en time på 6.trinn hvor temaet er ”At the restaurant”. Først og fremst vil jeg sette bordene slik at elevene blir sittende to og to eller tre ved ett bort. På hvert bort er det duker, stearinlys, og menyer. Disse menyene kunne elevene laget på forhånd, og fordelt seg imellom.

Før elevene kommer i gang med øvelsen, vil jeg gi dem rollekort. På disse kortene står et navn og en egenskap, for eksempel at en elev ved bordet skal være en overlykkelig mann på 50. En annen elev kan få rollen som sliten småbarnsmor, mens en tredje elev kan få rollen som fjortis. Elevene får utdelt noen gloser som kan passe til den rollen de skal ha. Min rolle som lærer er å være kelner. Først skal alle bestille mat. Deretter trengs noen samtaleemner som de kan snakke om rundt bordet. Slik kan man som lærer holde læringstrykket oppe, slik at ikke samtalen ”sklir ut”. Jeg stiller spørsmål som ”How was your day?”, ”What is your favourite food?” og ”Where do you like to out for dinner?” Deretter ber jeg dem sette seg inn i ulike situasjoner, for eks: hva gjør du hvis maten kommer tilbake og er iskald? Man kan gå igjennom ulike slike samtaleemner, hvor man får frem de ulike rollene på flere måter. Elevene får utfoldet sine kreative sider, og det kan virke frigjørende å kunne få være ”en annen”. Besøket på restauranten avsluttes med betaling og høflighetsfraser av ypperste kvalitet.

Læreryrket er et av verdens viktigste yrker. Alle vil i løpet av livet være i kontakt med en lærer, enten i grunnskolen, på videregående skole eller på høyskole og universitet. I dagens kunnskapssamfunn er det viktig at man som lærer er en god kunnskapsformidler. Og dette er mye av grunnen til at jeg vil bli lærer. Å sørge for at barn og unge blir godt faglig utrustet ser jeg på som en viktig jobb. Likevel omfatter arbeidet som lærer mye mer enn det. I følge opplæringsloven § 1-1 som uttrykker formålet med opplæringen, går det frem at “Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring” (Opplæringsloven § 1-1). Den sosiale læringen i skolen blir viktigere og viktigere. I tillegg må vi som lærere hjelpe elevene slik at de får en kombinasjon av kunnskap og kreativitet som gir dem en evne til å oppdatere seg kontinuerlig, og blir selvstendige individer.

Etter å ha selv erfart hvordan det er å være lærer på ulike trinn gjennom flere praksisperioder, har jeg funnet ut at det er en svært meningsfull jobb. I skolen vil jeg sørge for å formidle gode verdier, slik at det smitter over på elevene. En slik tankegang kan ifølge Kemp (2005) knyttes til mimesis- begrepet. Dersom en lærer oppfører seg på en respektfull og ivaretakende måte, vil gjerne elevene også gjøre det (Ulleberg/Christensen, 2013:2). Min visjon som lærer er å sørge for at alle elever føler seg inkludert i et fellesskap hvor de selv kan oppleve glede og mestring.

Kilder:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Velkommen til home.uia.no.