Når jeg tenker på klasseledelse, da ser jeg foran meg en som kan styre klassen godt, uten at fortelle elevene hva de skal tenke, men forteller de hvordan de skal tenke. Jeg ser foran meg en person som er bestemt og har god kontrol på klassen.

På Udir.no står det :
«En proaktiv og relasjonsorientert klasseledelse som lytter til elevstemmen er viktig for god undervisning».

og i kunnskapsløftet står det:
«Opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltagelse». (LK06 – Generell del).

Jeg mener at til å oppnå en god klasseledelse må det være god tone mellom elever og lærere. På Udir.no står det «En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse».
Men klasseledelse er ikke bare å ha gode relasjoner mellom læreren og elevene, læreren må kunne å formidle og tilrettlegge undervisningen på en hensiktmessig måte. En annen viktig part er :fellesskapen, en god klasseleder må inkludere alle og ha en god fellesskap. Det kan vi se både i boka til Briseid (2006) også når vi ser på Vygotski og hans meninger om fellesskapet.

Jeg mener at team arbeid er sikkert kjempe bra (hvis du er i team med folk som bidrar, kommer med ideer og meninger).
Jeg er enig med det som Hargreaves og Jenssen skriver, at i et team arbeid da er det enklere å finne balansen mellom det som er kollektivt interessant og individuelt nyttig. Og til å ha god samarbeid i team må folk gjøre sine plikt (hvis en sier at den skal gjøre noe, da skal en gjøre det).

Når jeg tenker på en god undervisningsøkt, da ser jeg for meg, en god og bra planlagt time. Jeg mener at en trenger ikke å bruke didaktisk relasjonsmodell når en planlegger hver eneste time, fordi det kan være litt hektisk i den vanlige skoledagen. Men det er et fantastisk hjelpemidell å ha bak i hodet når en planlegger time/timer.

Her setter jeg opp en god undervisningsøkt og her bruker jeg til det didaktisk relasjonsmodell.

Matematikk, 2 timer på 5 trinn.

Her ser jeg før meg, først en liten tavle undervisning, der jeg repiterer, og ser om alle har forstått det som vi holder på med. Jeg tar noen eksempler på tavla og ser hvor mange rekker opp hånda, hvis det er ganske mange som ikke rekker opp hånda, da forsetter jeg litt til med undervisningen på tavla. Her tenker jeg om eleven. De som har skjønt dette og vil videre, de kan forsette å jobbe videre i boka eller evt. hefte som jeg har lagd.
Når vi har jobbet en stund, da tar jeg fram konkreter. I dette tilfellet har jeg tatt med matematikk spill. Spillet går ut på at du må bruke addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og addisjon. Jeg velger å bruke «fake» peninger eller brikker som konkreter til spillet.
Jeg velger å ha litt variasjon i timen, til å skape litt glede og motivasjon, ikke alle er like fornøyde med å sitte stille å jobbe med matematikk.
Til å kunne vurdere timen, kunne jeg tatt 2-3 oppgaver opp på tavla, på slutten av timen. Da kunne jeg har sett om elevene har kommet til mål og har fått tingene med seg, eller om vi trenger å jobbe videre med dette tema i neste time.
Etter timen kunne jeg ha tenkt hva gikk bra og hva kunne jeg ha gjort bedre.

Av og til tenker jeg at en time er for kort tid til å få gjort noe. F.eks i går, da var jeg vikar. For første gang var jeg sammen med den klassen, og vi skulle ha samfunnsfag (5.trinn) , jeg følte at det eneste som jeg gjorde var å reperere litt, og forklare hva de skulle gjøre i arbeidsboken og når de hadde jobbet bittelitt da var timen ferdig. (Timen var etter friminutt og det tok litt tid å få alle inn igjen og finne fram bøkene og sette i gang, timen var ferdig før den begynte).
Men på samme tid kan man ikke holde på for lenge med samme emnet uten at elevene blir lei, jeg synes dette er av og til litt krevende.

Det startet for lenge siden, når jeg satt sammen med lille bror og lærte han bort stavene sine, han heter Baldur og jeg var så fornøyd og glad når han hadde lært å skrive navnet sitt riktig. Så mange år senere begynte jeg på studie på universitet på Island, det var grei studie, men ikke akkurat det som jeg ønsket meg, da tenkte jeg tilake og husket hvor gøy jeg syntes det var å formidle kunnskap til broren min og da bestemte jeg meg på å ville være lærer.

Jeg liker å være sammen med barn og se at de lykkes, jeg vil at barn skal få mestrings følese, på noe som helst. Hvis man står foran barn som ikke er det flinkeste til å lære, da må vi som lærere finne noe som de er flink på og heve selvtilleten deres. Jeg mener at jeg har god relasjoner med barn og vil tro det at jeg har mulighet til å bli en god lærer som kan ha varierte timer til å prøve å få tilpasset opplæring til de fleste, fordi jeg er veldig bevist over at den samme metoden fungerer ikke for alle til å lære ting på, jeg vil ha «føle-høre-prøve».

Hvis jeg tenker på mitt læringssyn, da tror jeg at Vygotsky er den som jeg ser mest på. Jeg mener at «den kompetente andre» er så utrolig spennende og viktig å tenke over.

Til slutt da vil jeg mene at jeg har en god erfaring hjemme fra, værende store søster, mamma til to gutter, og fotballtrener 🙂

Hei bloggen! Dette er mitt første innlegg her. Sitter på skolen, og har akkurat opprettet min første blogg. Håper du vil fortsette og følle meg.

Min søte medstudent

Velkommen til home.uia.no.