Det sies at ingen undervisningsøkt er den samme, selv om man har hatt akkurat det samme stoffet en gang før, for en annen klasse. Jeg har prøvd ut denne påstanden, og sannere ord er sjeldent sagt.
Min perfekte undervisningsøkt, og med det mener jeg en time, har sitt grunnlag i et stoff og et fag jeg har hatt tidligere; aller helst to ganger før. La oss ta samfunnsfaget som eksempel.
Jeg liker å ta kontrollen fra begynnelsen av, på min egen eksentriske måte. Jeg liker at elevene ikke helt vet hva som kommer gjennom å innføre en trigger. Ved å stille spørsmålet ”hvordan klarte britene å vinne så mange kolonier” lot jeg elevene reflektere litt over dette, før en rulletekst over britisk-involverte kriger gled over smartboardet. Det var hundervis. Kort sagt: britene var vandt til å bruke våpen. De var dyktige i krig.
Slike introer og frefleksjonsoppgaver varer aldri mer enn maks fem minutter. Jeg prøver å legge opp til at hvert spørsmål og oppgave aldri overstiger 7 minutter for ikke å utfordre oppmerksomhetsspennet til eleven.
Etter dette kommer oppgaver, helst på oppgaveark jeg har laget selv slik at jeg har en trygghet til stoffet. Hver del-økt rundes av med en trigger (film, spørsmål eller lignende) før jeg bruker triggeren som et veiskille til neste del-økt.
Jeg foretrekker å ha noen digresjoner i bakhånd dersom jeg merker at jeg mister elevene underveis fordi stoffet er tungt eller, for dem, uinteressant. Slike digresjoner er alltid planlagt i forkant, men de vil for elevene virke spontane.
Alt i alt, dersom jeg klarer å få timene mine til å fungere som et Kinder-egg, forlater jeg timen med en god følelse. Og stiller naturligvis kontrollspørsmål nestegang, for å se om jeg traff.
2 tanker om “En arbeidsøkt med godfølelse”
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.
Kinderegg-metaforen, jeg digger den! Skulle gjerne likt å få være fluen på veggen i en av dine timer. Du beskriver et spennende eksempel. Ikke minst virker det som at du er en forkjemper for å lage dine egne oppgaver, stor applaus for dette, det er virkelig en fanesak for meg. Jeg er glad for at du ikke brukte den didaktiske relasjonsmodellen som teori, fordi den har blitt litt «oppbrukt» synes jeg. MEN jeg savner teori, teoretiker, modell eller generelt noe fra pensum, hehe, som du kunne knyttet timen din opp mot.
Nice! Eg hadde likt å være i en slik time. Det er litt sånn som når jeg ser en episode eller film, hvis den ikke fanger med det første minuttene, er sjansen stor for at jeg ikke kommer til å følge så mye med resten av episoden, eller faller helt av.Tror Kinder-egg metodene din er et bra utganspunkt for en time 😉