Veien til lærerstatus er en lang vei; fire til fem år på universitet eller høyskole, og det etter tolv år (i min tid) på barne- ungdoms- og videregående skole. Deretter 16 år før oppnådd full ansiennitet og påfølgende full lønnsmessig uttelling. Et yrke som ofte krever flytting, usikker økonomi før fast stilling (som kan være vanskelig å få) og et yrke som stadig kritiseres av en opinion uten innsikt i yrket eller yrkeskravene. Hvilken sadomasochistisk personlighet krevers for å ønske å bli lærer?
Vel, jeg kan bare snakke for meg selv. Det kan oppsummeres med et ord: Frihet.
Forstå dette riktig. Jeg mener ikke fritid. I læreryrket er fritid mangelvare (på tross av hva du har hørt med tanke på lange ferier og avspasering). Læreråret har like mange arbeidstimer som ethvert annet yrke.
Med frihet mener jeg den yrkesfriheten lærerutdannelsen gir. De fleste yrkesutdannede, både fra yrkesskolen og universitetet, ser ut til å velge sine begrensninger; en mekaniker driver med mekanisk arbeid og en økonom jobber med økonomi.
Så hva utmerker lærerutdannelsen fra andre? Tja, som lektor kan jeg jobbe på alt fra barneskole til universitet. Og med bachelorgrad i pedagogikk er man ettertraktet i både helsetjenesten og sosialtjenesten (spesialpedagog eller vanlig).
Som lektor har man også en mastergrad, for min del i engelsk, kort vei til statsautorisert oversetter og film- og bokoversetter. Og, naturligvis, lederutdannelse. Klarer man å lede en klasse er et kontorlandskap en smal sak.
Med utdannelsen kan jeg velge mellom mange yrker, og land, om jeg skulle ønske.
Hva ønsker jeg nå, når utdannelsen min er ferdig? Sadomasochistisk nok: jobbe som lærer. Å undervise som lærer…
…og å lære som lærer.
Du skriver levende og muntlig, noe som gjør det lett å lese og veldig interessant! 🙂 Jeg ser også at du har mange refleksjoner om hvilke muligheter yrket gir deg, spennende å lese for meg som fremtidig lærer selv. Likte spesielt godt den siste setningen «Å undervise som lærer… …og å lære som lærer», så viktig å huske på at en ikke er ferdig utlært som lærer, men at det er en evig læringsprosess, både sosialt og faglig.
Kanskje ikke sadomasochistisk var det mest passende ordet å bruke i denne sammenhengen? 😛 Savner litt mer refleksjoner rundt hvorfor du vil bli lærer mer enn bare friheten det gir deg, og hvilken visjon du har for arbeidet ditt i skolen 🙂
Det jeg sitter igjen med etter å ha lest dette er at det var en veldig tung tekst å lese. Du sa selv at det var litt langt innlegg, men merka ikke så mye til det, sleit hellet litt mer med å forstå alle ordene du har brukt. Du e flink til å få fram ting du mener og stille kritiske spørmål (til det meste egentlig), men følt ikke du svarte helt på den oppgaven vi fikk. Det er bra at du er flink til å få fram ting de fleste kanskje ikke tenker og du får jo forsåvidt fram et bra svar på hvorfor du ønsker å bli lærer helt på slutten. Håper ikke dette va for mye negativt, men som en person som sliter med dysleksi og ikke har så godt ordforråd, så bli denne tekste veldig tung å lese 😛