– Hva er god læring?

For å utvikle god læring, er det flere punkter som må tre i kraft.
For eksempel må motivasjonen til den som skal lære være til stede, uten motivasjon vil det ikke bli noe drivkraft for å videreutvikle sine kunnskaper. Læringsaktivitetene må ha en relevans i forhold til undervisningen samtidig som arbeidsoppgavene er tilstrekkelige.

Det er også viktig med gode relasjoner mellom elev-elev og elev-lærer. Er ikke dette tilstede vil arbeidsmoralen og det sosiale være på bunn. Elevene vil da ikke være særlig motiverte for videre arbeid, men tenke mer på å bare bli ferdig med det som skal gjøres.

Ettersom en oppgave er gjort, er det viktig med en tilbakemelding på arbeidet. Her er det fint om tilbakemeldingene ikke er demotiverende, men har med et par konstruktive tilbakemeldinger som kan videreutvikles. Konstruktiv kritikk kan være motiverende dersom det samtidig er mange gode ord på hva som er bra i oppgaven.
Den konstruktive kritikken gjør at du som elev, får et par synspunkt på hva som kan være lurt å gjøre til neste gang du skal skrive en oppgave. Du som lærer gir da elevene nye mål som de kan oppnå neste gang.

Når vi som studenter sitter i forelesning står en del av læringen på foreleser. Her er det viktig at læreren har en oversiktlig fremvisning samtidig som formidlingsevnen er på et nivå som gjør at vi forstår. Det gjelder også for foreleseren å ha et bekvemt tempo som gjør det lettere å følge med på hva som blir sagt.
Det er også viktig å ha et læringsmål som er oppnåelig for elevene.

• Det er også fint å stoppe opp underveis for å skape en diskusjon i klassen, samt gjør det mulig for refleksjon. Dette gjør det også mulig for elever som ikke følger helt med, å stille spørsmål til det som er blitt formidlet.Samtidig som mye av læringen står på den som formidler så står den resterende biten på deg som student/elev. Det er viktig at du er reflektert over hva som har blitt formidlet, hva forstod du/hva forstod du ikke? Er jeg langt fra målet/ er jeg så og si i mål? Det å kunne reflektere over egen kunnskap er en god egenskap som er viktig for å forstå hvor du er i læringsstigen.

– Hvordan lærer jeg best?

For å få best mulig læringsutbytte har jeg prøvd meg på forskjellige metoder gjennom de 3 1/2 årene jeg har lagt bak meg på UIA. Dersom jeg skal ta til meg mye ny kunnskap best mulig, har jeg kommet frem til en måte jeg føler egner meg bedre enn vanlig lesing etterfulgt av stikkordsskriving
Dersom vi sitter i grupper, på 2-4 personer som leser på samme tema, så kan vi bearbeide stoffet og reflektere over hva vi har lest. Her åpnes det for diskusjon og dersom noen i gruppen forstår mer enn andre, så kan denne personen ta overhånd mens de andre kommer med spørsmål til det som ikke blir forstått.
Det må også repeteres opptil flere ganger før det sitter godt i minnet. Samtidig er det en fordel å jobbe med personer du trives med, som er like engasjert i å lære fremfor å drive med helt andre saker. Dette er med på å skape motivasjon både for min del men for andre parter til å skape et positivt læringsmiljø.

– Hva kjennetegner god læringsledelse?

I forhold til mitt studie som er lærer, ser jeg i første omgang på relasjoner som et viktig utgangspunkt for videre læring. Skaper ikke læreren gode relasjoner og et trygt klassemiljø for eleven så vil eleven «grue» seg til å gå på skolen, og dermed sitte å tenke på helt andre ting mens eleven venter på at skolen skal bli ferdig.

Ettersom relasjonene er bygget opp til hver elev og læreren har skapt et trygt klassemiljø kan læringen tre i kraft.
Her er det viktig at oppgavene elevene får er tilpasset elevens nivå. Slik at eleven ikke ser på det som «for lett», eller «for vanskelig». Men hele tiden har oppgaver som gir eleven noe å strekke seg etter. Elevene kan få oppgaver som de får til i første omgang med hjelp av en lærer, men som de etterhvert vil klare uten hjelp.
Dersom oppgavene blir for lette, eller for vanskelige vil den gode mestringsfølelsen ikke tre i kraft. Elevene vil da se på oppgavene som kjedelige eller for vanskelige og dermed ikke oppnå noe læring.
Får derimot elevene en mestringsfølelse, så vil dette føre til indre motivasjon til å videreutvikle kunnskapen sin til nye høyder.

Så i bunn og grunn er det å skape et trygt miljø og gode relasjoner grunnmuren i læring. Samtidig som elevene må få utfordringer knyttet sine kunnskapsnivå.
Er alt dette tilrettelagt for eleven, vil læringsfasen settes i kraft.