Reflect on your collaborative learning experience (08.04) by answering the following questions:

1. Did you go through the materials provided before the group task? If yes – was it helpful during your group work?
   
   Jeg gikk gjennom materialet som var lagt ut på forhånd, og gikk gjennom videoen som ble lagt ut. Det var veldig nyttig for min del, med tanke på at mange av verktøyene var veldig ukjent for meg. Det gjorde det også mulig å lese seg opp litt på forhånd om hvert enkelt verktøy, slik at jeg hadde kunnskaper i forkant av oppgaven, som gjorde at jeg kunne bidra i diskusjoner uten å være helt utenforstått med hva som ble diskutert.
   

2. What do you think about the task instructions – what was clear and what was not?
   Oppgaveformuleringa var veldig grei. Enkel å forstå og gruppen min kom raskt i gang. Vi klarte fint å delegere oppgaver selv, og det tok ikke lang tid før alle var i gang med å skrive.
   – Det kunne kanskje vært gitt gruppeledere i forkant av oppgaven, slik at en person hadde ansvaret for delegering av oppgaver. Dette gjør at dersom det er grupper som er usikre på hva som skal bli skrevet av hvem, så kan gruppelederen fint forklare hva som skal bli gjort, uten store problemer.

3. What do you think about Google docs as a collaboration tool for writing and discussions? Pros and cons?
   Google docs fungerte veldig fint. Alle som var med i dokumentet kunne delta i skriveprosessen. Det var også veldig samkjørt med når en person redigerte. Det tok ikke lang tid og det var lite venting. Det gir gruppa som en helhet mulighet for bidrag. Samtidig som gruppechatten er fin å bruke dersom noen ikke helt vet hva som skal gjøres.
   – Gruppechatten som kunne brukes, var også veldig genial i den forstand at vi kan ha en samtale rundt emnet uten at alle må skrive spm og svar i oppgaveteksten.

   – Det som kanskje var litt upopulært med google docs var at dersom mange redigerte/kommenterte på forskjellige avsnitt til samme tid, så ble det litt hakkete når vi skulle skrive videre.

4. Do you think you benefitted from the group discussions, why or why not?
   Det var mange fordeler med å diskutere i gruppen underveis i oppgaven. Her kunne folk komme med innspill til hva som var bra (i det avsnittet du har jobbet med) samt komme med innspill til hva som kan bli tilføyd. Samtidig så kan de andre på gruppa komme med kommentarer dersom de syntes noe av det som var skrevet var bra.

   Når du har slike diskusjoner underveis i oppgavene, så er det mye enklere å vite hvor langt vi er kommet, samt når den enkelte er ferdig med sin del og hvor langt resten har kommet.

   Alt i alt så kommer det mange fordeler med å ha en slik diskusjon underveis i en slik oppgave. Spesielt siden vi ikke sitter i samme rom, og muligheten for å kommunisere er minimal.  

Skjermopptak:
Skjermopptak kan være en morsom variant for å legge frem et arbeid. Det er en god måte å få repetert stoffet en skal presenter, av den grunn at opptakene gjerne blir gjentatt flere ganger før du er fornøyd.
For å få til et fint fremlegg, er det viktig å ha riktig utstyr. Det er en fordel å ha en egen mikrofon å snakke inn i fremfor å bruke evt. mikrofonen fra den bærbare datamaskinen. Dette fordi den innebygde mikrofonen som regel blir veldig skurrette.
– Det er også greit å passe på hvilke omgivelser en sitter i, er du i et rom med mange folk vil det fort kunne høres på presentasjonen du spiller inn.

Jeg personlig har aldri brukt dette programmet før, noe som førte til at det å høre sin egen stemme ikke var noe særlig. Dette er selvfølgelig en vanesak, som etter et par ganger med produksjon ikke lengre vil være noe problem.
– Det kan være litt småkleint å sitte i større grupper å snakke til datamaskinen om et valgt tema, så jeg syntes det var greit å sitte for meg selv når denne oppgaven skulle bli gjort. Det var også greit i forhold til at du ikke blir distrahert av de rundt deg, men kan sitte å holde på i eget tempo uten forstyrrelser.

I forhold til undervisning vil jeg påstå at skjermopptak er en fin måte å få med seg ny kunnskap på. Her er det en foreleser som har laget opplegget på forhånd, hvor du så kan inn å se på hva som har blitt sagt. Det fine med dette er at dersom det er noe du ikke helt forstod, kan du spole tilbake og se det på nytt. Dersom det blir formidlet noe du allerede har kunnskap om, er det bare å spole videre fremfor å sitte å høre gjennom noe du allerede kan.
I en undervisningsammenheng så kan dette også fungere som en ny måte å lære vekk på. Elever vil da få en ny form for undervisning, noe som kan gi positiv variasjon i hvordan elevene innhenter kunnskap.
Denne metoden er også fin for folk som ikke er 100% komfortable med å stå foran en hel klasse å ha foredrag. Da kan denne eleven gjøre alt klart på forhånd, og bare trykke play når framlegget skal vises.

Til neste gang:
Gå gjennom opptakene opptil flere ganger, og høre hvor det kanskje er rom for endring i tale/hastighet og ikke minst volum.

Filming i studio:
Det å legge frem et produkt via greenscreen fikk jeg oppleve at var noe nytt. Det innebar forskjellige utfordringer i form av possisjonering og hvor du skulle se.
– I dette tilfellet ble blikkontakten en utfordring, dette kan ha noe å si med at det var publikum i salen under innspillingen. Det er vanlig å se ut mot publikum, men i denne sammenheng var hovedsaken det å se rett inn i kameraet.
– Når du presenterer her er det viktig å begrense bevegelsene dine til et minimum, noe jeg erfarte var veldig vanskelig. Jeg personlig har som vane å bruke hele kroppen under en presentasjon og dermed gjorde dette under denne innspillingen også (noe som kan forbedres til neste gang jeg skal ta i bruk noe slik).

Ulemper med filming i studio:
Først og fremst må man ha tilgang til et studio, noe som ikke er dagligdags for de fleste.
Hvordan du skal plassere deg, kan være vanskelig for mange.

Generelt vil jeg påstå at filming i studio kan være en fin måte å presentere noe på. Men det krever en del forarbeid.
– Som mange erfarte så var det å orientere seg i forhold til sin powerpoint en utfordring. Til vanlig pleier en å peke bakover av den grunn at presentasjonen er bak deg, mens her var hele bakgrunnen grønn og presentasjonen var på siden av deg. Dette gjorde det vanskelig å orientere hånda si i forhold til det du skulle vise.

Hva ville jeg gjort til neste gang:
– Plassere meg riktig
– Tenke gjennom hvordan jeg skal bevege kroppen
– Være litt bedre forberedt
– Se inn i kamera
– Flinkere på å orienter hånda i forhold til bildene

• Hva kjennetegner god bruk av PowerPoint?
  Dersom du skal ta i bruk powerpoint i forbindelse med en presentasjon, så er det viktig å huske på at dette kun er et verktøy for deg som presenterer. Det er ditt hjelpemiddel til hvordan du skal klare å formidle ditt budskap.

  Når du er i startfasen av powerpoint-forberedelsene så er det viktig å huske på et par punkter:
  – Powerpoint er et verktøy ikke noe som skal forelese for deg
  – Det er viktig at du har korte nøkkelpunkter: dette blir «minnetriggere» for deg, slik at du lettere kan huske på hva du skal snakke om. Blir det for mye tekst vil du bli for knyttet til dette, noe som kan medføre «avlesning».
  – Når du skal ha en presentasjon, så kan mange gå i den fell hvor de sier «jeg skal presentere min powerpoint», noe som ikke stemmer helt. Du skal ikke presentere en powerpoint, men du skal presentere et tema.
  – Dersom du skal ta i bruk bilder, så er det viktig å huske på at bildet må ha god relevans/utfyllelse med hva du snakker om. Et bilde tatt ut av kontekst vil bare virke distraherende for de som sitter og hører på. Det er også greit å ha bilder med god oppløsning slik at det blir lettere å se hva bilde skal vise
  – I forhold til tekst så er det viktig å tilpasse skriftstørrelsen, blir den for liten er det veldig vanskelig å se hva som står.
  –  Dersom du skal være i det kreative hjørne, så kan det være lurt å tenke litt fargekontraster. Det er alltid gøy å utforske og prøve seg frem med forskjellige løsninger, noe som kan være bra det, men tenk på hvordan det ser ut for mottakerne. Det kan fort bli vanskelig å lese teksten dersom fargene ikke passer sammen, og dermed gjør det vanskelig å følge med.

  Når du føler deg fornøyd med powerpointen så kan det være lurt å ha en liten fremvisning for deg selv, slik at du får et godt innblikk i om det ble så bra som du først antok. Det kan også være lurt å vise den til en annen, som dermed kan komme med innspill på hvordan du evnt. kan endre på noe. Det å få tilbakemelding fra andre er en fin ressurs. Bruk den flittig 🙂  

• Hvilke alternativer til PowerPoint kjenner du til, og hva er bedre eller dårligere ved disse alternativene?
  Jeg har valgt å utforske prezi som et alternativ til powerpoint.

  Når du starter Prezi vil du få opp et stort blankt ark som gir deg mange muligheter. Her kan du skrive tekst, lime inn bilder eller videoklipp. Når du har lagt inn et bilde kan dette roteres, flyttes eller endres alt etter dine behov.
  – Dette er et program som foregår i din nettleser noe som gjør at du slipper å laste ned noe som helst.

  Når du har satt på plass alt du trenger for din presentasjon, kan du tegne opp en sti for å definere hvilke rekkefølge du ønsker å vise det du har lagt inn.
  – Du kan vise presentasjonen i fullskjerm, og hver gang du trykker vil kameraet flytte til neste destinasjon på din fremvisning.

  Dersom vi skal stille oss kritisk til prezi så vil jeg påpeke at det kan være litt missvisende når vi hopper frem og tilbake ettersom vi trykker oss videre, noe som kan gjøre det litt vanskelig for mottaker å følge med på hvor vi har vært og hva vi har gått gjennom.

  Dersom du ikke har prøvd prezi før, så anbefaler jeg å gi det et forsøk.
  – En annen ulempe er at dette koster penger, noe som kan være litt i hardeste laget for en student som allerede sliter med å ha råd til mat gjennom en måned.

– Hva er god læring?

For å utvikle god læring, er det flere punkter som må tre i kraft.
For eksempel må motivasjonen til den som skal lære være til stede, uten motivasjon vil det ikke bli noe drivkraft for å videreutvikle sine kunnskaper. Læringsaktivitetene må ha en relevans i forhold til undervisningen samtidig som arbeidsoppgavene er tilstrekkelige.

Det er også viktig med gode relasjoner mellom elev-elev og elev-lærer. Er ikke dette tilstede vil arbeidsmoralen og det sosiale være på bunn. Elevene vil da ikke være særlig motiverte for videre arbeid, men tenke mer på å bare bli ferdig med det som skal gjøres.

Ettersom en oppgave er gjort, er det viktig med en tilbakemelding på arbeidet. Her er det fint om tilbakemeldingene ikke er demotiverende, men har med et par konstruktive tilbakemeldinger som kan videreutvikles. Konstruktiv kritikk kan være motiverende dersom det samtidig er mange gode ord på hva som er bra i oppgaven.
Den konstruktive kritikken gjør at du som elev, får et par synspunkt på hva som kan være lurt å gjøre til neste gang du skal skrive en oppgave. Du som lærer gir da elevene nye mål som de kan oppnå neste gang.

Når vi som studenter sitter i forelesning står en del av læringen på foreleser. Her er det viktig at læreren har en oversiktlig fremvisning samtidig som formidlingsevnen er på et nivå som gjør at vi forstår. Det gjelder også for foreleseren å ha et bekvemt tempo som gjør det lettere å følge med på hva som blir sagt.
Det er også viktig å ha et læringsmål som er oppnåelig for elevene.

• Det er også fint å stoppe opp underveis for å skape en diskusjon i klassen, samt gjør det mulig for refleksjon. Dette gjør det også mulig for elever som ikke følger helt med, å stille spørsmål til det som er blitt formidlet.Samtidig som mye av læringen står på den som formidler så står den resterende biten på deg som student/elev. Det er viktig at du er reflektert over hva som har blitt formidlet, hva forstod du/hva forstod du ikke? Er jeg langt fra målet/ er jeg så og si i mål? Det å kunne reflektere over egen kunnskap er en god egenskap som er viktig for å forstå hvor du er i læringsstigen.

– Hvordan lærer jeg best?

For å få best mulig læringsutbytte har jeg prøvd meg på forskjellige metoder gjennom de 3 1/2 årene jeg har lagt bak meg på UIA. Dersom jeg skal ta til meg mye ny kunnskap best mulig, har jeg kommet frem til en måte jeg føler egner meg bedre enn vanlig lesing etterfulgt av stikkordsskriving
Dersom vi sitter i grupper, på 2-4 personer som leser på samme tema, så kan vi bearbeide stoffet og reflektere over hva vi har lest. Her åpnes det for diskusjon og dersom noen i gruppen forstår mer enn andre, så kan denne personen ta overhånd mens de andre kommer med spørsmål til det som ikke blir forstått.
Det må også repeteres opptil flere ganger før det sitter godt i minnet. Samtidig er det en fordel å jobbe med personer du trives med, som er like engasjert i å lære fremfor å drive med helt andre saker. Dette er med på å skape motivasjon både for min del men for andre parter til å skape et positivt læringsmiljø.

– Hva kjennetegner god læringsledelse?

I forhold til mitt studie som er lærer, ser jeg i første omgang på relasjoner som et viktig utgangspunkt for videre læring. Skaper ikke læreren gode relasjoner og et trygt klassemiljø for eleven så vil eleven «grue» seg til å gå på skolen, og dermed sitte å tenke på helt andre ting mens eleven venter på at skolen skal bli ferdig.

Ettersom relasjonene er bygget opp til hver elev og læreren har skapt et trygt klassemiljø kan læringen tre i kraft.
Her er det viktig at oppgavene elevene får er tilpasset elevens nivå. Slik at eleven ikke ser på det som «for lett», eller «for vanskelig». Men hele tiden har oppgaver som gir eleven noe å strekke seg etter. Elevene kan få oppgaver som de får til i første omgang med hjelp av en lærer, men som de etterhvert vil klare uten hjelp.
Dersom oppgavene blir for lette, eller for vanskelige vil den gode mestringsfølelsen ikke tre i kraft. Elevene vil da se på oppgavene som kjedelige eller for vanskelige og dermed ikke oppnå noe læring.
Får derimot elevene en mestringsfølelse, så vil dette føre til indre motivasjon til å videreutvikle kunnskapen sin til nye høyder.

Så i bunn og grunn er det å skape et trygt miljø og gode relasjoner grunnmuren i læring. Samtidig som elevene må få utfordringer knyttet sine kunnskapsnivå.
Er alt dette tilrettelagt for eleven, vil læringsfasen settes i kraft.

Det er mange forskjellige punkter rundt det å være en profesjonell lærere. Det krever kunnskap på mange områder, som hvordan tilpasse undervisningen til den enkelte elev eller hvordan du som lærer er i samarbeid med både elever og med-lærere. Men noe jeg mener er viktig er de relasjonene du skaper allerede første møte med elevene. For at en lærer i det hele tatt skal kunne skape et godt læringsmiljø er det viktig at du skaper gode relasjoner med elevene. Dersom elevene føler seg trygge på deg som lærer, først da kan selve læringen tre i kraft. En lærer må også sette grenser for elevene, være imøtekommende. Selv om du kanskje har hatt en dårlig start på dagen, ikke la det gå ut over elevene, men møt dem med et varmt smil og vis at du bryr deg.

En profesjonell lærer handler også om samarbeid mellom kollegaer og reglementet i skolen. Det er viktig å sette seg inn i skolekoden der du jobber slik at du vet hvordan du skal reagere når enkelte situasjoner oppstår.

En god lærer må også være flink til å dele sine erfaringer slik at vi alle kan lære av hverandre. Vi må kunne stå for det vi sier, samtidig som vi ikke rakker ned på andres meninger. En må også stå frem som et godt forbilde for elevene, og oppføre seg deretter.

Det er også viktig at en ikke tenker at så fort du er ferdig utdannet at du også er en komplett lærer. Du vil aldri bli helt ferdig utdannet, og det er viktig å være kritisk til seg selv og sin undervisning. Det er alltid noe som kan bli bedre, eller bli gjort annerledes.

God klasseledelse

I mine øyne er god klasseledelse et læringsmiljø der elevene trives. Som lærer er det viktig å være bestemt på sine områder og ikke lar elevene ta styring. Samtidig som du skal være en “streng” lærer, skal du også ta deg tid til elevenes interesser og være omsorgsfull når det trengs. Det er viktig at du som lærer skaper gode relasjoner mellom eleven slik at elevene er innad i et trygt miljø der ingen er redd for å stille spørsmål. Dersom du har skapt et trygt miljø kan læring tre i kraft.

Sammarbeid i team.

Kroppsøving.

Generelt for å få en god undervisningsøkt er det viktig at læreren har alt godt planlagt på forhånd og har et mål med hva som skal oppnås gjennom timen.

Når jeg har kroppsøving med en klasse, tenker jeg alltid på at elevene skal være mest mulig i aktivitet. Så for at jeg skal få en god time, er det viktig at jeg på forhånd har tenkt over hvordan jeg skal forklare hver aktivitet, hvor lang tid jeg skal bruke på dette og at jeg har funnet frem utstyret jeg trenger før timen starter. Dette gjør jeg fordi det er viktig at elevene får en mest mulig konkret forklaring på aktiviteten samtidig som det ikke tar lang tid fra beskjeden blir gitt til aktiviteten er i gang. Jeg mener også det er viktig med god variasjon av aktivitetene som skal gjennomføres.

Når jeg har en kroppsøvingstime, er det viktig at beskjedene er korte og konkrete slik at elevene forstår dem samtidig som det ikke er for mange beskjeder om gangen.

I denne forbindelse har jeg tatt utgangspunkt i en time jeg hadde med 1.trinn.

• Læreplanmål: leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra
• utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte aktivitetar

Jeg startet timen med å forklare hvordan jeg ville at elevene skulle oppføre seg og hva som skulle skje dersom jeg blåste i fløyta. I dette tilfellet skulle elevene stoppe opp med aktiviteten og stå helt stille til neste beskjed ble gitt.

Denne timen inneholdt forskjellige lek-aktiviteter med fokus på grunnleggende bevegelser som å krype, hinke, hoppe osv men også rom-orientering

Bil-leken: Her skal elevene bevege seg rundt i rommet samtidig som de følger med på læreren. Det vil her bli fokus på rom-orientering

Trollmannen: Her springer elevene rundt læreren som står i midten og tryller elevene om til forskjellige ting. Her vil elevene få prøve seg på de grunnleggende ferdighetene i kroppsøving som å hinke, hoppe, krype, gå, springe samtidig som fantasien til elevene settes på prøve.

Fisken i det røde hav: Elevene skal springe frem og tilbake i hallen uten å bli tatt av «Haien». Her er det viktig at elevene er orienterte på hvor de springer slik at de ikke springer i en medelev eller blir tatt. Dette er en lek som krever rom-orientering.

 Hvorfor vil jeg bli lærer? 

Det hele startet da jeg jobbet ett år i barnehage hvor jeg fikk være med på å skape glede i barnets hverdag. Det å oppleve et barns glede når de mestrer noe er en fantastisk opplevelse, og det var disse opplevelsene som overbeviste meg om at det var barn jeg ville jobbe med. Barnehagebarn går gjennom hverdagen med mye lek og moro, og det var her jeg fant ut at jeg ville gjøre noe mer. Jeg ville oppleve barnets glede av å mestre nye sosiale, men også faglige utfordringer som møter dem i skolesammenheng.

Når barn starter på skolen, møter de en helt ny side av sitt liv. Jeg vil bli lærer fordi det er du som er med på å skape denne nye siden og danner elevenes utvikling av både den faglige og sosiale kompetansen som trengs videre i livet. Jeg vil være en lærer som skaper et klassemiljø som gir elevene omsorg og trygghet, samtidig som jeg lærer elevene å følge normer og regler som er viktig å ha med seg ut i voksenlivet.  Det å skape et godt klassemiljø og gode relasjoner er noe av det første som må bli satt i verk slik at hver enkelt elev føler seg trygge i klasserommet og i friminuttene. Dersom elevene føler seg trygge på medelever og lærere samtidig som de føler seg sett, vil elevene glede seg til å gå på skolen for å lære samtidig som de går hjem fra skolen med tanker om at de har lært noe.