Nabospråkundervisning og nabospråk

Arbeidskrav #2 NO-916 v2021

Før jeg skal gi en kommentar av Foreningen Norden sin nettside skal jeg sette Nabospråk litt i lys av den nye fagfornyelsen som blir ruller ut i dagens skole. Jeg har tatt 1-7 trinn som utgangspunkt siden det er der jeg underviser til vanlig. Derfor har jeg ikke sett på de gamle kompetansemålene eller de nye læreplanene fra 8.trinn og oppover. Det første jeg la merke til var det virker som nabospråk er viet mindre plass i fagfornyelsen enn det den hadde før i hvert fall for trinnene 1-4. I LK-06 dukker nabospråkene opp som et kompetansemål allerede etter 4.trinn. Det er formulert slik: «forstå noe svensk og dansk tale». I fagfornyelsen etter 4.trinn står det ikke noe som er direkte konkretisert inn mot nabospråkene våre. Det nærmeste vi kommer er denne formuleringen: «lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven«. Samisk er et nabospråk, men frasen «og andre språk» er nok noe vagt. Der blir det mer opp til hver enkelt lærer om de ville fokusere på nabospråk eller hvilket som helst annet språk.

I LK-06 etter 7.trinn dukker nok engang nabospråk opp i læreplanen. Der står det følgende «lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet». Her har LK-06 som vier lite plass til nabospråkene. I fagfornyelsene etter 7.trinn skal elevene kunne: «lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold» og «sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk». Det kan tyde på at i fagfornyelsen er det rettet et større fokus på nabospråkene for de eldre elvene. Fagfornyelsen annerkjenner også terminologien «nabospråk».

Stian Råstad skriver i sin bok «Nabospråk og nabospråkundervisning» at det er mest avgjørende for elevene er at de har erfaring med hverdagsprosa (s.60). Det vil si bruksanvisninger, avisannonser, buss/tog tabeller og tekstmeldinger. Derfor er det lett å tenke seg at mange lærere kanskje vil legge større tyngde på dette i undervisningen sin. Råstad skriver videre at mange erfarne nabospråkdidaktikere fastholder at språklæringen er mest effektiv når elever for delta i et reelt kommunikasjonsfelleskskap (s.60). Derfor vil jeg påstå at det gagner lærere å ha dette i bakhodet når de velger ut sin didaktiske tilnærming til undervisning av nabospråk.

Stian Råstad fremhever i sin bok at mye av det reele kommunikasjonsfelleskapet kan skapes ved å ha et didaktisk opplegg hvor elever møte andre nabospårk elever ansikt til ansikt (s.63). Gjennom å bruke videoplattformen Flipgrid kan elevere fra de forskjellige landene spille inn videor til hverandre. Man kan å bruke andre plattformer som Google Meet, Microsoft Teams og liknende videomøte plattformer. Det er dette med mer som «Foreningen Norden» kan hjelpe oss med.

For å klare å gjennomføre en didaktisk god undervisning for å dekke de nye kompetansemålene i fagfornyelsen så skal jeg nå se nærmere på nettsiden «Foreningen Norden» og hvilke didaktisk matriell som kan brukes derfra. Foreningen Norden tilbyr en rekke undervisningsmatriell. Du kan som nevnt ovenfor få hjelp av «Foreningen Norden» å finne en vennskapsklasse fra en av nabolandene. Råstad skriver at ved å lytte og høre på nabospråkene våre kan det både hjelpe oss å bli bedre i norsk (s.14) og det kan hjelpe vår metaspråkelige bevissthet (s.13). Det vil si at å jobbe med nabospråkene kan elevene utvikle en forståelse for språk som lar de lettere lære fremmedspråk som tysk og spansk siden. «Foreningen Norden» har mye matriell som elevene kan jobbe med. De kommer med tips til filmer, serier og bøker som elevene kan bruke for å utvikle sine nabospåkelige forståelse.

Mye av undervisningsmatriellet til «Foreningen Norden» bærer et tydelig visuelt preg. De har laget en egen maskot av Dronning Margrethe (se bildet til høyre). I tillegg har de tegneoppgaver som skal fenge

Bilde av «maskoten» til Foreningen Norden

de litt yngre leserene (se bildet under). Dette føler jeg er laget for skape en visuell stil som kan være med å fenge

Tegneoppgaver fra Foreningen Norden

elevene som går i barneskolen, i hvert fall på lavere trinn. Men siden fagfornyelsen ikke legger vekt på 1-4.trinn så kan det hende «Foreningen Norden» må gjøre om sin strategi her. I tillegg til dette har de mye annet variert matriell som kan brukes i undervisningen.  Du kan bestille «pass», kart, bøker med mer som ser veldig visuelt fengende ut og som kan være med å skape et engasjement hos elevene.

«Foreningen Norden» har en digital har en digital undervisningsportal som heter «Norden i skolen». Her kan lærerene opprette en gratis profil å få tilgang til et meget godt utvalg av digitalt matriell. Der kan du få til en skolechat med en skole fra nabolandene, du kan få hjelp til å starte en nordisk litteratur uke, noe som er til stor hjelp. Du kan se filmer, lære om de andre nordiske landene og historien vi har sammen. Det egenproduserte digitale spille som elevene kan bruke som har et nordisk innhold. Alt i alt mye variert å velge i.

Som lærer ville jeg nok mest tatt i bruke «Foreningen Norden» sin digitale undervisningsportal «Norden i skolen». Her er det lett å få tilgang og du trenger ikke bestille mye matriell og liknende. Dette kan være med på å fenge dagens elever ved å være heldigitalt. Samtidig er det mye forskjellig å velge i, så det er noe for alle her. Dette er absolutt en side jeg kommer til å benytte meg av når mine elever skal lære mer om nabospråkene våre.

Kilder og nettsteder brukt i innlegget:

Hårstad, Stian. (2015). Nabospråk og nabospråkundervisning. Oslo: Cappelen Damm.

Foreningen Norden (2021) – https://www.norden.no/

Norden i skolen (2021) – https://nordeniskolen.org/nb/

Utdanningsdirektoratet (2021) – http://udir.no

Begge bildene i brukt i bloggen er hentet fra nettsiden https://www.norden.no

 

 

Kommentarer er skrudd av for Nabospråkundervisning og nabospråk

Filed under Uncategorized