I dette innlegget vil jeg svare på hva jeg vil trekke frem som viktig for at jeg skal kunne fremstå som en profesjonell lærer med utgangspunkt i pensum (ped 231).

Arneberg skriver om den profesjonelle lærer og trekker fram flere viktige elementer. Som lærer må man ha evne, vilje og mot til å samarbeide med kolleger mot å utvikle skolens virksomhet til det beste for elevene. Man skal ikke la seg styre av lærebøkene, men kunne ta valg man selv syntes fungerer, og disse valgene skal gjøre på bakgrunn av innsikt i både eleven, læreplanen og faget selv (Arneberg, s.127).

At man må kunne samarbeide med kolleger er svært viktig og er noe som inngår i en lærers hverdag. Ved å dele erfaringer og kunnskap vil man kunne være med på å bygge både seg selv og skolen opp og frem. At man som lærer ikke kun skal basere sitt faglige innhold på lærerbøker mener jeg er svært viktig. Man skal kunne tilpasse opplæringen til den enkelte på best mulig måte og da må man tenke utenfor boksen. Elevene skal lære det som står i læreplanen og som lærer står man fritt til å bruke andre hjelpemidler enn lærebøkene, noe som kan være med på å differensiere og variere undervisningen – noe som igjen er svært viktig (Haug, s.34).

I tillegg til Arnebergs elementer vil jeg også tilføye at et godt og konstruktivt samarbeid mellom skole og hjem er en nøkkel for å kunne fremstå som en profesjonell lærer. At foreldre og lærere spiller på samme lag vil være med på å fremme elevenes muligheter. Foreldrene skal ha muligheten og tørre å komme til lærere dersom det er noe og motsatt. Åpenhet på dette nivået kan kun være av det gode, og det er helt avgjørende at man har tilstrekkelig med til til å bli kjent med hverandre og at forholdene legges til rette for direkte kommunikasjon mellom både lærer, foreldre og elev (Arneberg, s.44).

Dersom alle disse elementene er tilstede og læreren ser hver enkeltelev, samt har gode relasjoner til sine elever og deres foreldre og kolleger ved skolen, mener jeg at det meste er lagt til rette for at denne læreren vil kunne fremstå som en profesjonell lærer.

Kilde:
– Haug, P. (2012). Elementer fra skolens historie, i Krumsvik, R.J (red.) lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Cappelen Damm
– Arneberg, P. (2008).  Pedagogisk dannelse og etikk. Danmark: Cappelen Damm

Jeg vil her skrive om hva god klasseledelse og samarbeid i team er med utgangspunkt i pensum (ped 231) og egne tanker.

God klasseledelse ser jeg på som en nødvendighet for at det skal være et godt læringsmiljø og godt læringsutbytte i en klasse. God klasseledelse blir ofte sett på som noe den enkelte lærer enten har – eller ikke har, og ifølge Udir er hjørnesteinen i god klasseledelse en positiv relasjon mellom lærer og elev. Som lærer må man være den lederskikkelsen som stiller forventninger og krav til elevene samtidig som du må være et medmenneske som er der for den enkelte elev, hjelper, oppmuntrer og tilpasser undervisningen etter deres behov. For at man skal klare alt dette og ha en god klasseledelse mener også jeg at nøkkelen er en god relasjon med elevene.

I motsetning til god klasseledelse som går mer på den enkelte læreren, er samarbeid i team noe som foregår mellom flere lærere. Per Arneberg skriver om tre elementer som inngår i begrepet ‘den profesjonelle lærer’ og et av disse er «Evne, vilje og mot til å utvikle skolens virksomhet til beste for elevene sammen med sine kolleger» (Arneberg, s.127). Han trekker frem viktigheten av at dette skal foregå sammen med kolleger og at samarbeidet skal ha til hensikt å utvikle skolens virksomhet til beste for elevene.
At lærere går sammen og samarbeider i team er med på å gjøre hverandre bedre og på den måten kan samarbeid i team føre til bedre klasseledelse hos den enkelte lærer. Kunnskapsløftet trekker også frem viktigheten av at lærere kan lære av hverandre gjennom samarbeid. Det er da også viktig å tenke på at ved et slikt samarbeid er det et nøkkelelement å kunne gi og motta konstruktiv kritikk. Det må være fokus på elevene og hvordan man kan gjøre undervisningen enda bedre. På den måten kan lærere være med på å løfte hverandre opp og frem for elevenes beste.

Kilde: Arneberg, P. (2008).  Pedagogisk dannelse og etikk. Danmark: Cappelen Damm

I dette innlegget vil jeg forklare hvordan jeg rent konkret vil legge opp en god undervisningsøkt. Jeg begrunner mine tanker med utgangspunkt i pensum (ped 231)

Jeg er glad matematikk og vil skrive om et eksempel på en praktisk matematikktime der elever på 3. trinn skal lære om centimeter i en skoletime.

Timen starter med en gjennomgang av det nye temaet måling der jeg tar frem et samtalebilde hvor elevene kan kjenne igjen ulike måleredskaper samt ting som kan måles/veies osv. Vi snakker om dette og elevene kommer med innspill. Samtalen dreier seg inn mot måling – i forstand av centimeter og meter og jeg spør elevene om de vet forskjellen på cm og m. Elevene lærer at 100 cm = 1 m og de får se en målestokk som er en meter og kan selv stå ved siden av målestokken. Elevene får komme opp på smartboard og prøve å tegne 10 cm og så måler vi etterpå.

Etter samtalen i lyttekroken har vart i 10-15 minutter viser jeg elevene en pinne jeg har funnet som er ca. 5 cm. Pinnen blir sendt rundt i lyttekroken. Deretter ber jeg elevene ta frem pekefingrene sine og vise hvor mye 5 cm er. De får nå beskjed om at de skal ut i skolegården og se om de kan finne noe som er 5 cm. De får ikke lov til å ha med seg måleredskap.

Etter ca. 7-8 min får elevene beskjed om å komme inn igjen på egne plasser og de får nå måle gjenstanden de fant ute. Vi samtaler om hvordan de bruker linjal og målebånd til å måle med og noen av elevene kommer kanskje med noen «lure triks» til hvordan man kan måle. Etter dette får elevene et skjema der de skal måle og skrive ned lengden på pulten sin, stolen sin osv. og timen avsluttes med å ta opp igjen temaet og samtale kort rundt hva vi lærte i dag.

Tankene bak: Siden det er et nytt emne er det viktig med en dialog slik at elevene kan knytte forkunnskapene sine til temaet. Det er da viktig at elevene blir sett på som «tenkere» som har noe å tilby, og ved å stille de spørsmål og la de reflektere rundt emnet vil de kunne få denne muligheten (Arneberg, s. 81). Elevene får selv både se og føle på ulike gjenstander og ved å stille seg selv ved siden av en meterstokk kan de også få en forståelse av forhold. At elevene skal ut å «finne 5 cm» uten måleredskap gjør at de på forhånd må ha en forståelse av hvor langt det er. Det er en gøy time for de fleste hvor de for prøvd seg frem i praksis.

Kompetansemål: samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel. Se kunnskapsløftet, kompetansemål i matematikk etter 4. årstrinn.

Kilde: Arneberg, P. (2008).  Pedagogisk dannelse og etikk. Danmark: Cappelen Damm

I dette innlegget vil jeg forklare hvorfor jeg vil bli lærer, og hvilke visjoner jeg har for mitt arbeid i skolen. Dette gjør jeg blant annet med utgangspunkt i pensum (ped 231) og personlige meninger.

Jeg er en person som er glad i å jobbe med – og hjelpe mennesker. Da jeg etter videregående skulle ta det store valget om «hva jeg skulle bli da jeg ble stor» var derfor dette et valg med flere muligheter. Jeg visste jeg ville jobbe med mennesker, og da i stor grad barn. Jeg stod lenge fast mellom lærer og sykepleier, men valgte i siste liten å sette lærer på førstevalget mitt. Dette er et valg jeg er veldig glad for i dag!  Etter første praksis i 5. klasse var det ikke lenger noe tvil – dette var rett yrke for meg! Den følelsen man som lærer får når lille Kåre endelig klarer å knekke algebrakoden eller når Hilde med din hjelp klarer seg bedre sosialt i klassen er gull verdt. Å være lærer er en jobb der man hjelper barn faglig, men også sosialt.  Man skal være engasjert i elevene og sørge for en variert undervisning og ikke minst være en god rollemodell (Arneberg, s. 91). Alt dette er noe jeg setter høyt og som jeg vet jeg kan klare. Som lærer er man er med på å forme fremtiden til et menneske i en viktig fase i deres liv, noe som gjør denne jobben ufattelig viktig!

Mine håp og drømmer for min fremtidige jobb som lærer en mange. Jeg vil være med å fremme håp hos elevene. Jeg vil gi alle elever et godt læringsutbytte på en skole de trives i, i en klasse med gode relasjoner mellom elever og lærere. Undervisningen skal være tilrettelagt og alle elevene skal føle seg sett. Skole er gøy og dette vil jeg at alle elevene skal oppleve! Samtidig vil jeg kjempe for en mobbefri skole der likeverd og respekt står høyt.
Kilde: Arneberg, P. (2008).  Pedagogisk dannelse og etikk. Danmark: Cappelen Damm