I dette innlegget vil jeg forklare hvordan jeg rent konkret vil legge opp en god undervisningsøkt. Jeg begrunner mine tanker med utgangspunkt i pensum (ped 231)

Jeg er glad matematikk og vil skrive om et eksempel på en praktisk matematikktime der elever på 3. trinn skal lære om centimeter i en skoletime.

Timen starter med en gjennomgang av det nye temaet måling der jeg tar frem et samtalebilde hvor elevene kan kjenne igjen ulike måleredskaper samt ting som kan måles/veies osv. Vi snakker om dette og elevene kommer med innspill. Samtalen dreier seg inn mot måling – i forstand av centimeter og meter og jeg spør elevene om de vet forskjellen på cm og m. Elevene lærer at 100 cm = 1 m og de får se en målestokk som er en meter og kan selv stå ved siden av målestokken. Elevene får komme opp på smartboard og prøve å tegne 10 cm og så måler vi etterpå.

Etter samtalen i lyttekroken har vart i 10-15 minutter viser jeg elevene en pinne jeg har funnet som er ca. 5 cm. Pinnen blir sendt rundt i lyttekroken. Deretter ber jeg elevene ta frem pekefingrene sine og vise hvor mye 5 cm er. De får nå beskjed om at de skal ut i skolegården og se om de kan finne noe som er 5 cm. De får ikke lov til å ha med seg måleredskap.

Etter ca. 7-8 min får elevene beskjed om å komme inn igjen på egne plasser og de får nå måle gjenstanden de fant ute. Vi samtaler om hvordan de bruker linjal og målebånd til å måle med og noen av elevene kommer kanskje med noen «lure triks» til hvordan man kan måle. Etter dette får elevene et skjema der de skal måle og skrive ned lengden på pulten sin, stolen sin osv. og timen avsluttes med å ta opp igjen temaet og samtale kort rundt hva vi lærte i dag.

Tankene bak: Siden det er et nytt emne er det viktig med en dialog slik at elevene kan knytte forkunnskapene sine til temaet. Det er da viktig at elevene blir sett på som «tenkere» som har noe å tilby, og ved å stille de spørsmål og la de reflektere rundt emnet vil de kunne få denne muligheten (Arneberg, s. 81). Elevene får selv både se og føle på ulike gjenstander og ved å stille seg selv ved siden av en meterstokk kan de også få en forståelse av forhold. At elevene skal ut å «finne 5 cm» uten måleredskap gjør at de på forhånd må ha en forståelse av hvor langt det er. Det er en gøy time for de fleste hvor de for prøvd seg frem i praksis.

Kompetansemål: samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel. Se kunnskapsløftet, kompetansemål i matematikk etter 4. årstrinn.

Kilde: Arneberg, P. (2008).  Pedagogisk dannelse og etikk. Danmark: Cappelen Damm